Høvik (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Hundebitt */

2023-06-27T19:34:53Z

Hundebitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 19:34
Linje 162:		Linje 162:
	===Hundebitt===		===Hundebitt===

	På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian 5s Norske Lov fra 1687. Eiendommen, der Esso-stasjonen og Scandic Høvik ligger i dag, fikk senere navnet Hundebitt.		På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Eiendommen, der Esso-stasjonen og Scandic Høvik ligger i dag, fikk senere navnet Hundebitt.

	===Tørtberg===		===Tørtberg===

Stigrp: setter inn overskrift, var litt lang tekst før første overskrift

2022-08-04T09:51:38Z

setter inn overskrift, var litt lang tekst før første overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 09:51
Linje 23:		Linje 23:

	'''[[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og [[Høvik stasjon\|Høvik jernbanestasjon]].		'''[[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og [[Høvik stasjon\|Høvik jernbanestasjon]].

			== Bakgrunn ==

	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]]. Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Niels Toller den eldre\|Nils Toller]] og svigersønnen general [[Caspar Herman Hausmann]], begge kjente personer i sin samtid.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]]. Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Niels Toller den eldre\|Nils Toller]] og svigersønnen general [[Caspar Herman Hausmann]], begge kjente personer i sin samtid.

PaulVIF på 31. mai 2022 kl. 15:39

2022-05-31T15:39:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 15:39
Linje 128:		Linje 128:
	Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres.		Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres.

	Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer Johan Sørensen i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem».		Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)\|Johan Sørensen]] i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem».

	Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81.		Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81.

PaulVIF: /* Nordre Høvik */

2022-05-30T16:03:01Z

Nordre Høvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 16:03
Linje 112:		Linje 112:
	Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.		Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.

	En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.		En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet [[Marie Plahtes Minde]].

	Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær.		Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær.

PaulVIF: /* Nordre Høvik */

2022-05-30T15:44:45Z

Nordre Høvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:44
Linje 110:		Linje 110:
	== Nordre Høvik ==		== Nordre Høvik ==
	{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}		{{thumb\|Høvik Nordre Bærum.png\|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920-årene}}
	Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.		Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.

	En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.		En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

PaulVIF: /* Nordre Høvik */

2020-09-29T08:52:22Z

Nordre Høvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 08:52
Linje 112:		Linje 112:
	Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.		Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)\|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)\|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.

	En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.		En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

	Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær.		Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:51Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 11		\| gnr = 11
	\| bnr =		\| bnr =

Marianne Wiig: Lenke

2020-03-07T21:25:45Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2020 kl. 21:25
Linje 96:		Linje 96:
	Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest over Høvikhaugen. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.		Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest over Høvikhaugen. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.

	[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825 ]		[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825]

	===Gullbakken===		===Gullbakken===
Linje 134:		Linje 134:
	===Lille Høvik===		===Lille Høvik===

	En teig av Nordre Høvik, lå i grensen mot Ramstad, øst for Kirkeveien. Utskilt i 1875 til Nikolai Ringi (gift med Mathilde Høvik). Eiendommen ble i 1939 registrert med 7 dekar dyrket jord og 153 frukttrær.		En teig av Nordre Høvik, lå i grensen mot Ramstad, øst for Kirkeveien. Utskilt i 1875 til Nikolai Ringi (gift med [[Mathilde Laura Ringi (1848-1925)\|Mathilde Høvik]]). Eiendommen ble i 1939 registrert med 7 dekar dyrket jord og 153 frukttrær.

	===Tuft===		===Tuft===

Andersm: /* Høvikhaugen – Utsikten */

2019-02-02T22:14:38Z

Høvikhaugen – Utsikten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2019 kl. 22:14
Linje 94:		Linje 94:
	Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet.		Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet.

	Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.		Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest over Høvikhaugen. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.

	[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825 ]		[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825 ]

Andersm på 2. feb. 2019 kl. 22:12

2019-02-02T22:12:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2019 kl. 22:12
Linje 94:		Linje 94:
	Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet.		Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet.

	Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at ~~kunstner~~ har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest. Bildet heter Høvik gård og er ~~av kunstner Carl Frederik Vogt og~~ malt 1825.		Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.

	[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825 ]		[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825 ]