Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:21:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:21
Linje 33:		Linje 33:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[kategori:Musikkorps]]		[[kategori:Musikkorps]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]

Inga Helene Juul: Lagt til lenke

2019-09-14T17:29:35Z

Lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 17:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps]]''' har en historie som går tilbake til 1911. Den første spire til dagens skolekorps ble sådd det året, da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved [[Høvik skole]]. Korpset, som var det første i [[Bærum kommune\|Bærum]], klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915 og instrumentene ble solgt.		'''[[Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps]]''' har en historie som går tilbake til 1911. Den første spire til dagens [[skolekorps]] ble sådd det året, da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved [[Høvik skole]]. Korpset, som var det første i [[Bærum kommune\|Bærum]], klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915 og instrumentene ble solgt.

	Lærer Wold klarte i 1924 å finansiere instrumenter på nytt, slik at korpset kunne starte opp igjen, og han var korpsets første dirigent fra oppstarten og fram til 1937. Det første styret ble valgt 7. mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble [[Høvik ungdomskorps]] stiftet, og i 1932 ble det stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i [[Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps]], og 17. mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte fram til [[andre verdenskrig]], som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.		Lærer Wold klarte i 1924 å finansiere instrumenter på nytt, slik at korpset kunne starte opp igjen, og han var korpsets første dirigent fra oppstarten og fram til 1937. Det første styret ble valgt 7. mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble [[Høvik ungdomskorps]] stiftet, og i 1932 ble det stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i [[Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps]], og 17. mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte fram til [[andre verdenskrig]], som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.

Inga Helene Juul på 15. sep. 2018 kl. 12:53

2018-09-15T12:53:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2018 kl. 12:53
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Høvik]]		[[Kategori:Høvik]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
			[[Kategori:Skolekorps]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Siri J: fiks

2017-08-13T19:57:58Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2017 kl. 19:57
Linje 37:		Linje 37:
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Høvik]]		[[Kategori:Høvik]]
	[[Kategori:~~Etablering~~ i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 4. jul. 2017 kl. 07:22

2017-07-04T07:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps. Den første spire til dagens skolekorps ble sådd ~~i 1911~~ da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved Høvik ~~Skole~~. Korpset, som var det første i Bærum, klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915 og instrumentene ble solgt.		'''[[Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps]]''' har en historie som går tilbake til 1911. Den første spire til dagens skolekorps ble sådd det året, da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved [[Høvik skole]]. Korpset, som var det første i [[Bærum kommune\|Bærum]], klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915 og instrumentene ble solgt.

	Lærer Wold klarte i 1924 å finansiere instrumenter på nytt, slik at korpset kunne starte opp igjen, og han var korpsets første dirigent fra oppstarten og fram til 1937. Det første styret ble valgt 7.mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble Høvik ungdomskorps stiftet, og i 1932 ble det stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps, og 17.mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte fram til andre verdenskrig, som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.		Lærer Wold klarte i 1924 å finansiere instrumenter på nytt, slik at korpset kunne starte opp igjen, og han var korpsets første dirigent fra oppstarten og fram til 1937. Det første styret ble valgt 7. mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble [[Høvik ungdomskorps]] stiftet, og i 1932 ble det stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i [[Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps]], og 17. mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte fram til [[andre verdenskrig]], som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.

	Etter krigen startet musikklivet opp igjen, og korpset og strykeorkesteret dannet en felles organisasjon; Høvik Skolemusikk. Medlemstallene i denne perioden var stabile med rundt 30 i korpset og 20 i strykeorkestret, i tillegg til aspirantene.		Etter krigen startet musikklivet opp igjen, og korpset og strykeorkesteret dannet en felles organisasjon: [[Høvik Skolemusikk]]. Medlemstallene i denne perioden var stabile med rundt 30 i korpset og 20 i strykeorkestret, i tillegg til aspirantene.

	Utover på 50-tallet ble skolemusikken forsterket vesentlig. Ikke minst kom foreldrene mye sterkere på banen, og det ble stiftet en mødreforening under navnet ~~”Høvik~~ Skoles ~~Musikkvern”~~. Formålet med foreningen var å gjøre driften av skolemusikken lettere, både økonomisk og administrativt.		Utover på 50-tallet ble skolemusikken forsterket vesentlig. Ikke minst kom foreldrene mye sterkere på banen, og det ble stiftet en mødreforening under navnet «Høvik Skoles Musikkvern». Formålet med foreningen var å gjøre driften av skolemusikken lettere, både økonomisk og administrativt.

	I 1960-årene ble det åpnet for at jenter også kan begynne i skolemusikken, og dette skapte ingen strid eller problemer i korpset. I dag (2010) er jentene i flertall i skolekorpset.		I 1960-årene ble det åpnet for at jenter også kan begynne i skolemusikken, og dette skapte ingen strid eller problemer i korpset. I dag (2010) er jentene i flertall i skolekorpset.

	Innflyttingen til Bærum var meget stor på 1960-tallet, og Høvik skolekrets måtte deles. En ny skole ble bygget på Blommenholm, og spørsmålet ble da om denne skolen skulle ha sitt eget skolekorps. For å sikre god rekruttering, ble det bestemt at elevene ved Blommenholm skole skulle tas opp i Høvik skolekorps. Siden Høvik Skole kunne avse et fast rom til korpsets virksomhet, ble øvelsene lagt der. I 1964 fikk korpset ny fane av ~~”Musikkvernet”~~ i anledning korpsets 40-års-jubileum.		Innflyttingen til Bærum var meget stor på 1960-tallet, og [[Høvik skolekrets]] måtte deles. En ny skole ble bygget på Blommenholm, og spørsmålet ble da om denne skolen skulle ha sitt eget skolekorps. For å sikre god rekruttering, ble det bestemt at elevene ved [[Blommenholm skole]] skulle tas opp i Høvik skolekorps. Siden Høvik Skole kunne avse et fast rom til korpsets virksomhet, ble øvelsene lagt der. I 1964 fikk korpset ny fane av «Musikkvernet» i anledning korpsets 40-års-jubileum.

	Fram til 1965 var korpset underlagt Høvik ~~Skoles Årsmøte~~, men ble etter det selvstendig med eget årsmøte og egne lover og egen korpsleder. Men fremdeles var korpset og strykeorkesteret organisert sammen.		Fram til 1965 var korpset underlagt Høvik skoles årsmøte, men ble etter det selvstendig med eget årsmøte og egne lover og egen korpsleder. Men fremdeles var korpset og strykeorkesteret organisert sammen.

	I 1972 ble det besluttet å skille korpset og strykeorkesteret, men den administrative drift og økonomien var fremdeles felles. Samme år blir korpsets navn endret til ~~”Høvik~~ og Blommenholm ~~Skolekorps”~~. I denne perioden deltok også korpset i kretsens musikkonkurranser, med godt resultat. Korpset vant 3.ærespris i 2.divisjon i 1971 og 2.ærespris i 1.divisjon i 1972.		I 1972 ble det besluttet å skille korpset og strykeorkesteret, men den administrative drift og økonomien var fremdeles felles. Samme år blir korpsets navn endret til H''øvik og Blommenholm Skolekorps''. I denne perioden deltok også korpset i kretsens musikkonkurranser, med godt resultat. Korpset vant 3.ærespris i 2.divisjon i 1971 og 2.ærespris i 1.divisjon i 1972.

	I 1969 overtok Tore Jacobsen som dirigent, og han gjorde en stor innsats i 13 år helt fram til 31.januar 1982 da det ble holdt en avskjedsfest for ham. I denne perioden hadde korpset fin musikalsk framgang.		I 1969 overtok Tore Jacobsen som dirigent, og han gjorde en stor innsats i 13 år helt fram til 31.januar 1982 da det ble holdt en avskjedsfest for ham. I denne perioden hadde korpset fin musikalsk framgang.
Linje 21:		Linje 21:
	Utover 1990-tallet fikk korpsbevegelsen i Norge generelt en svakere rekruttering, og Høvik og Blommenholm Skolekorps fikk også merke dette. I deler av denne perioden var medlemsantallet lavt, og i den verste perioden ble det diskutert å legge ned korpset. Heldigvis gjorde man ikke det, og rundt år 2000 økte rekrutteringen igjen, blant annet som følge av at Løkeberg Skole ble bygget og elever herfra også ble tatt opp i korpset. I 2006 ble korpset navn endret til Høvik – Blommenholm – Løkeberg Skolekorps.		Utover 1990-tallet fikk korpsbevegelsen i Norge generelt en svakere rekruttering, og Høvik og Blommenholm Skolekorps fikk også merke dette. I deler av denne perioden var medlemsantallet lavt, og i den verste perioden ble det diskutert å legge ned korpset. Heldigvis gjorde man ikke det, og rundt år 2000 økte rekrutteringen igjen, blant annet som følge av at Løkeberg Skole ble bygget og elever herfra også ble tatt opp i korpset. I 2006 ble korpset navn endret til Høvik – Blommenholm – Løkeberg Skolekorps.

	De siste årene har rekrutteringen vært meget god, ikke minst etter at korpset, i regi av hoveddirigent Anette Aalerud Seim, startet prosjektet ~~”Korps~~ på ~~SFO”~~. Her får ~~2.klassingene~~ en gang i uken lære om korps og instrumenter i SFO-tiden i et program over 8 uker, hvor de etter dette kan melde seg inn i korpset.		De siste årene har rekrutteringen vært meget god, ikke minst etter at korpset, i regi av hoveddirigent Anette Aalerud Seim, startet prosjektet «Korps på SFO». Her får andreklassingene en gang i uken lære om korps og instrumenter i SFO-tiden i et program over 8 uker, hvor de etter dette kan melde seg inn i korpset.

	I 2009 feiret korpset 85-års-jubileum med stor festkonsert i Bærum ~~Kulturhus~~. Alle gruppene i korpset opptrådte, det var hentet inn profesjonell konfransier fra NRK og ikke minst så var det verdens-urpremiere på et bestillingsverk skrevet spesielt for korpset; ”Performance of Joy”. På denne konserten ble også junior-korpsets nye fane avduket. På sommeren gjennomførte korpset en meget vellykket jubileumstur til Portugal, og på høsten ble det avholdt stor jubileumsfest.		I 2009 feiret korpset 85-års-jubileum med stor festkonsert i [[Bærum kulturhus]]. Alle gruppene i korpset opptrådte, det var hentet inn profesjonell konfransier fra NRK og ikke minst så var det verdens-urpremiere på et bestillingsverk skrevet spesielt for korpset; ”Performance of Joy”. På denne konserten ble også junior-korpsets nye fane avduket. På sommeren gjennomførte korpset en meget vellykket jubileumstur til Portugal, og på høsten ble det avholdt stor jubileumsfest.

	Korpset lever nå i beste velgående og teller i overkant av 100 musikanter. Musikantene er relativt jevnt fordelt på de tre skolene, og er gruppert i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Hver av gruppene har sin egen dirigent. I tillegg har hovedkorpset en egen gruppe med de eldste musikantene, under navnet ”Tvunget Av Mor” (TAM). Denne gruppen øver en time ekstra i uken med eget repertoar og egne spilleoppdrag. Korpset har også mange andre spilleoppdrag årlig, med 17.mai som et tradisjonelt høydepunkt. I tillegg har korpset hvert år høst- og vårkonsert, julekonsert, konserter på skolene, deltakelse på Storkorpsfestivalen i Bærum og diverse andre oppdrag, i tillegg til den faste, årlige sommertur.		Korpset lever nå i beste velgående og teller i overkant av 100 musikanter. Musikantene er relativt jevnt fordelt på de tre skolene, og er gruppert i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Hver av gruppene har sin egen dirigent. I tillegg har hovedkorpset en egen gruppe med de eldste musikantene, under navnet ”Tvunget Av Mor” (TAM). Denne gruppen øver en time ekstra i uken med eget repertoar og egne spilleoppdrag. Korpset har også mange andre spilleoppdrag årlig, med 17.mai som et tradisjonelt høydepunkt. I tillegg har korpset hvert år høst- og vårkonsert, julekonsert, konserter på skolene, deltakelse på Storkorpsfestivalen i Bærum og diverse andre oppdrag, i tillegg til den faste, årlige sommertur.
Linje 29:		Linje 29:
	Korpsets økonomi er velordnet og driften finansieres i hovedsak gjennom foreldreinnsats gjennom to årlige loppemarkeder. Loppemarkedene har utviklet seg til å bli blant de beste i distriktet med godt vareutvalg, god kvalitet på loppene, gode vafler og en hyggelig atmosfære. Selv om en loppehelg kan være strevsom for foreldrene, er det også en hyggelig og sosial aktivitet som involverer hele den store korpsfamilien med store og små.		Korpsets økonomi er velordnet og driften finansieres i hovedsak gjennom foreldreinnsats gjennom to årlige loppemarkeder. Loppemarkedene har utviklet seg til å bli blant de beste i distriktet med godt vareutvalg, god kvalitet på loppene, gode vafler og en hyggelig atmosfære. Selv om en loppehelg kan være strevsom for foreldrene, er det også en hyggelig og sosial aktivitet som involverer hele den store korpsfamilien med store og små.

	Korpsets fremtid er meget positiv, både når det gjelder rekruttering, det musikalske nivå, sosial trivsel og ikke minst et tett og godt samarbeidet med de tre skolene og Bærum musikkskole.		Korpsets fremtid er meget positiv, både når det gjelder rekruttering, det musikalske nivå, sosial trivsel og ikke minst et tett og godt samarbeidet med de tre skolene og [[Bærum musikkskole]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Foreninger]]
			[[kategori:Musikkorps]]
			[[kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Høvik]]
			[[Kategori:Etablering i 1924]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-07-04T07:19:51Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Høvik - Blommenholm - Løkeberg skolekorps. Den første spire til dagens skolekorps ble sådd i 1911 da den lokale husmorforeningen tok initiativ til å stifte et guttemusikkorps ved Høvik Skole. Korpset, som var det første i Bærum, klarte imidlertid ikke å bestå lenger enn til 1915 og instrumentene ble solgt.

Lærer Wold klarte i 1924 å finansiere instrumenter på nytt, slik at korpset kunne starte opp igjen, og han var korpsets første dirigent fra oppstarten og fram til 1937. Det første styret ble valgt 7.mars 1924, og dette regnes som korpsets stiftelsesdag. Etter hvert som guttene ble eldre, ble Høvik ungdomskorps stiftet, og i 1932 ble det stiftet et eget strykeorkester ved skolen. I 1935 meldte korpset seg inn i Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps, og 17.mai 1937 ble korpsets første banner innviet. Aktiviteten fortsatte fram til andre verdenskrig, som avbrøt den vesentligste delen av musikkaktivitetene for en tid.

Etter krigen startet musikklivet opp igjen, og korpset og strykeorkesteret dannet en felles organisasjon; Høvik Skolemusikk. Medlemstallene i denne perioden var stabile med rundt 30 i korpset og 20 i strykeorkestret, i tillegg til aspirantene.

Utover på 50-tallet ble skolemusikken forsterket vesentlig. Ikke minst kom foreldrene mye sterkere på banen, og det ble stiftet en mødreforening under navnet ”Høvik Skoles Musikkvern”. Formålet med foreningen var å gjøre driften av skolemusikken lettere, både økonomisk og administrativt.

I 1960-årene ble det åpnet for at jenter også kan begynne i skolemusikken, og dette skapte ingen strid eller problemer i korpset. I dag (2010) er jentene i flertall i skolekorpset.

Innflyttingen til Bærum var meget stor på 1960-tallet, og Høvik skolekrets måtte deles. En ny skole ble bygget på Blommenholm, og spørsmålet ble da om denne skolen skulle ha sitt eget skolekorps. For å sikre god rekruttering, ble det bestemt at elevene ved Blommenholm skole skulle tas opp i Høvik skolekorps. Siden Høvik Skole kunne avse et fast rom til korpsets virksomhet, ble øvelsene lagt der. I 1964 fikk korpset ny fane av ”Musikkvernet” i anledning korpsets 40-års-jubileum.

Fram til 1965 var korpset underlagt Høvik Skoles Årsmøte, men ble etter det selvstendig med eget årsmøte og egne lover og egen korpsleder. Men fremdeles var korpset og strykeorkesteret organisert sammen.

I 1972 ble det besluttet å skille korpset og strykeorkesteret, men den administrative drift og økonomien var fremdeles felles. Samme år blir korpsets navn endret til ”Høvik og Blommenholm Skolekorps”. I denne perioden deltok også korpset i kretsens musikkonkurranser, med godt resultat. Korpset vant 3.ærespris i 2.divisjon i 1971 og 2.ærespris i 1.divisjon i 1972.

I 1969 overtok Tore Jacobsen som dirigent, og han gjorde en stor innsats i 13 år helt fram til 31.januar 1982 da det ble holdt en avskjedsfest for ham. I denne perioden hadde korpset fin musikalsk framgang.

1980-årene var en fin tid for korpset med god rekruttering og høyt musikalsk nivå, samtidig som man hadde et godt sosialt miljø. Korpset hadde flere sommerturer utenlands som var svært populære blant musikantene.

Utover 1990-tallet fikk korpsbevegelsen i Norge generelt en svakere rekruttering, og Høvik og Blommenholm Skolekorps fikk også merke dette. I deler av denne perioden var medlemsantallet lavt, og i den verste perioden ble det diskutert å legge ned korpset. Heldigvis gjorde man ikke det, og rundt år 2000 økte rekrutteringen igjen, blant annet som følge av at Løkeberg Skole ble bygget og elever herfra også ble tatt opp i korpset. I 2006 ble korpset navn endret til Høvik – Blommenholm – Løkeberg Skolekorps.

De siste årene har rekrutteringen vært meget god, ikke minst etter at korpset, i regi av hoveddirigent Anette Aalerud Seim, startet prosjektet ”Korps på SFO”. Her får 2.klassingene en gang i uken lære om korps og instrumenter i SFO-tiden i et program over 8 uker, hvor de etter dette kan melde seg inn i korpset.

I 2009 feiret korpset 85-års-jubileum med stor festkonsert i Bærum Kulturhus. Alle gruppene i korpset opptrådte, det var hentet inn profesjonell konfransier fra NRK og ikke minst så var det verdens-urpremiere på et bestillingsverk skrevet spesielt for korpset; ”Performance of Joy”. På denne konserten ble også junior-korpsets nye fane avduket. På sommeren gjennomførte korpset en meget vellykket jubileumstur til Portugal, og på høsten ble det avholdt stor jubileumsfest.

Korpset lever nå i beste velgående og teller i overkant av 100 musikanter. Musikantene er relativt jevnt fordelt på de tre skolene, og er gruppert i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Hver av gruppene har sin egen dirigent. I tillegg har hovedkorpset en egen gruppe med de eldste musikantene, under navnet ”Tvunget Av Mor” (TAM). Denne gruppen øver en time ekstra i uken med eget repertoar og egne spilleoppdrag. Korpset har også mange andre spilleoppdrag årlig, med 17.mai som et tradisjonelt høydepunkt. I tillegg har korpset hvert år høst- og vårkonsert, julekonsert, konserter på skolene, deltakelse på Storkorpsfestivalen i Bærum og diverse andre oppdrag, i tillegg til den faste, årlige sommertur.

Korpsets økonomi er velordnet og driften finansieres i hovedsak gjennom foreldreinnsats gjennom to årlige loppemarkeder. Loppemarkedene har utviklet seg til å bli blant de beste i distriktet med godt vareutvalg, god kvalitet på loppene, gode vafler og en hyggelig atmosfære. Selv om en loppehelg kan være strevsom for foreldrene, er det også en hyggelig og sosial aktivitet som involverer hele den store korpsfamilien med store og små.

Korpsets fremtid er meget positiv, både når det gjelder rekruttering, det musikalske nivå, sosial trivsel og ikke minst et tett og godt samarbeidet med de tre skolene og Bærum musikkskole.

{{AB-leksikon}}