Høyesteretts hus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:49:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:49
Linje 69:		Linje 69:

	{{Artikkelkoord\|59.91453\|N\|10.74449\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91453\|N\|10.74449\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-04-05T09:23:04Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|~~Interørmotiv~~ fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>		{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interiørmotiv fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-04-04T15:05:34Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 15:05
Linje 3:		Linje 3:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}<onlyinclude>		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			{{thumb\|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg\|Interørmotiv fra Høyesteretts hus.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

PaulVIF på 9. aug. 2020 kl. 14:49

2020-08-09T14:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 14:49
Linje 14:		Linje 14:
	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==
	=== Bygningen ===		=== Bygningen ===
	Stiluttrykket er italienskinspirert [[nyrenessanse]] med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass i rød teglstein fra Böhmen med kvadre og med granitt i detaljene. Sokkeletasjen er fundamentert på fjell og har Iddefjordsgranitt i kvader, søyler og arkitrav, og sandstein i de få skulpturelementene.		Stiluttrykket er italienskinspirert [[nyrenessanse]] med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass i rød teglstein fra [[Böhmen]] med kvadre og med granitt i detaljene. Sokkeletasjen er fundamentert på fjell og har Iddefjordsgranitt i kvader, søyler og arkitrav, og sandstein i de få skulpturelementene.

	Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av [[jugendstil]]. Steinarbeidene ble utført av steinhuggerfirmaet [[Erik Anker Gude\|Erik Gude]].		Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av [[jugendstil]]. Steinarbeidene ble utført av steinhuggerfirmaet [[Erik Anker Gude\|Erik Gude]].

Cnyborg: F1

2019-10-29T09:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}
	'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]].		'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]].
			</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg\|Fasadedetalj, innskrift: ''Lov, Sandhed, Ret''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}<onlyinclude>
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

	Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.		Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.</onlyinclude>

	Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».		Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F1}}

PaulVIF: /* Tilbygg Grubbegata */

2019-09-12T13:24:08Z

Tilbygg Grubbegata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2019 kl. 13:24
Linje 38:		Linje 38:

	== Tilbygg Grubbegata ==		== Tilbygg Grubbegata ==
			{{thumb\|Grubbegata 1.jpg\|Bygningens fasade mot Grubbegata til høyre, med tilbygget Grubbegata 1 til venstre.\|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]\|1982-1983}}
	Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av [[Ove Bang]] med en bygning i [[funksjonalisme]], utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.		Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av [[Ove Bang]] med en bygning i [[funksjonalisme]], utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.

PaulVIF: /* Salene */

2019-09-11T16:43:13Z

Salene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 16:43
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg\|Annen avdelings sal, den opprinnelige lagmanssrettsalen i andre etasje.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		{{thumb\|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg\|Annen avdelings sal, den opprinnelige lagmanssrettsalen i andre etasje.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	{{thumb\|Høyesteretts hus første avdelings rettsal.jpg\|Første avdelings sal, den opprinnelige Høyesterettssalen i tredje etasje, med overlysvinduer.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		{{thumb\|Høyesteretts hus første avdelings rettsal.jpg\|Første avdelings sal, den opprinnelige Høyesterettssalen i tredje etasje, med overlysvinduer.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	Byretten fikk fasade og inngang fra Grubbegata, mens lagmannsretten fikk inngang gjennom den store hovedinngangen og med den største rettsalen i midtrisalitten (framskutt fasadepart) i andre etasje ~~som man kom~~ til gjennom en ~~stor vestibyle~~ med tavlegulv i ~~marnor~~ og løver støpt i messing, utført av [[Lars Utne]] ved foten av trappen opp til den store trappehallen med marmorgulv ~~opp til rettssalen~~.		Byretten fikk fasade og inngang fra Grubbegata, mens lagmannsretten fikk inngang gjennom den store hovedinngangen og med den største rettsalen i midtrisalitten (framskutt fasadepart) i andre etasje og går mellom andre og tredje etasje. Adkomsten til denne er gjennom den store vestibylen med vegger med horisontale bånd av svart marmor og en hvit vegg, med tavlegulv i marmor og løver støpt i messing, utført av [[Lars Utne]] ved foten av trappen opp til den store trappehallen med marmorgulv.

	Alle etasjene har gjennomgående korridorer i hele bygningens lengde og forbundet med trappeløp med stukk og malt marmorering i hver ende i siderisalittene, i tillegg til det monumentale trappeanlegget midt i bygningen. Vinduer og dører har eikerammer med utskjæringer av høy håndverksmessig kvalitet.		Alle etasjene har gjennomgående korridorer i hele bygningens lengde og forbundet med trappeløp med stukk og malt marmorering i hver ende i siderisalittene, i tillegg til det monumentale trappeanlegget midt i bygningen. Vinduer og dører har eikerammer med utskjæringer av høy håndverksmessig kvalitet.

PaulVIF på 11. sep. 2019 kl. 16:38

2019-09-11T16:38:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 16:38
Linje 40:		Linje 40:
	Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av [[Ove Bang]] med en bygning i [[funksjonalisme]], utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.		Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av [[Ove Bang]] med en bygning i [[funksjonalisme]], utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.

	Etter utflytting av de to laveste rettsinstansene til det nye [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, ble denne bygningen tatt i bruk midlertidige kontorer for Høyesterett mens bygningen var gjennom en omfattende rehabilitering og ombygging for kun Høyesteretts bruk. Da dette var gjennomført i ~~1999~~, ble denne bygningen fraflyttet og tatt i bruk som departementskontorer og er en del av [[Regjeringskvartalet]].		Etter utflytting av de to laveste rettsinstansene til det nye [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, ble denne bygningen tatt i bruk midlertidige kontorer for Høyesterett mens bygningen var gjennom en omfattende rehabilitering og ombygging for kun Høyesteretts bruk. Da dette var gjennomført i 1996, ble denne bygningen fraflyttet og tatt i bruk som departementskontorer og er en del av [[Regjeringskvartalet]].

	== Dagens bruk ==		== Dagens bruk ==
	Etter ombyggingen og restaureringen ~~fram til 1999~~ ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''.		Ved ombyggingen i perioden 1994 til 1996 ble det etablert ny heissjakt med nytt trapperom for spiraltrapp fra kjeller til loft. Det ble også lagt nytt gulvdekke i de opprinnelige trapperommene. Utvendig ble fasaden rengjort med høytrykksvasking med kalkmel i vannet. De originale vinduene i eik mot gårdsplass og gate ble beholdt og alle glass ble skiftet ut til isolerglass med energiglass.

			Etter ombyggingen og restaureringen ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Rommet er holdt i nyrenessanse og det er søkt å beholde det opprinnelige preget.

			Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og gårtr gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgill iu detaljene.

			Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset. noe som både fysysk og visuelt hever takhøyden,

	Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.		Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.

PaulVIF: /* Fredning */

2019-09-11T16:23:44Z

Fredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 16:23
Linje 50:		Linje 50:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Bygningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som Sparre spesialtegnet til bygningen. ~~Alte~~ fredet inventar er listet opp i fredningsdokumentet.		Bygningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som Sparre spesialtegnet til bygningen. Alt fredet inventar er listet opp i fredningsdokumentet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 11. sep. 2019 kl. 16:23

2019-09-11T16:23:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 16:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}		{{thumb\|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg\|Den nyoppførte bygningen.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1903}}
	'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]]. Bygningen hadde siden tinghuset i [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer.		'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett\|byretten]]) og [[Eidsivating lagmannsrett\|lagmannsretten for Oslo og Akershus]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 6:		Linje 6:
	Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.		Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

	Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl. ~~Den~~ kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».		Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av [[Riksadvokaten\|riksadvokat]] [[Bernhard Getz]] som formann, og medlemmene var [[assessor]] ([[høyesterettsdommer]]) [[Herman Johan Foss Reimers]] og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn [[Paul Due]] og [[Ove Ekman]], samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.

			Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av [[Holger Sinding-Larsen]], [[Henrik Nissen]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]]. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».

	Byggingen ble umiddelbart igangsatt og bygningen var under tak i 1900. Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.		Byggingen ble umiddelbart igangsatt og bygningen var under tak i 1900. Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.
Linje 34:		Linje 36:
	=== Interiør ===		=== Interiør ===
	Sparre tegnet også inventar som konferansebord, skrivebord, advokat- og dommerstoler, tilhørerbenker, bokskap, bokhyller og oppslagstavler. Han sto også bak utformingen av messing lampetter og taklamper i ulike størrelser med slepne glasskupler.		Sparre tegnet også inventar som konferansebord, skrivebord, advokat- og dommerstoler, tilhørerbenker, bokskap, bokhyller og oppslagstavler. Han sto også bak utformingen av messing lampetter og taklamper i ulike størrelser med slepne glasskupler.

			== Tilbygg Grubbegata ==
			Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av [[Ove Bang]] med en bygning i [[funksjonalisme]], utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.

			Etter utflytting av de to laveste rettsinstansene til det nye [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, ble denne bygningen tatt i bruk midlertidige kontorer for Høyesterett mens bygningen var gjennom en omfattende rehabilitering og ombygging for kun Høyesteretts bruk. Da dette var gjennomført i 1999, ble denne bygningen fraflyttet og tatt i bruk som departementskontorer og er en del av [[Regjeringskvartalet]].

	== Dagens bruk ==		== Dagens bruk ==
	Etter ombyggingen og restaureringen ~~i 1996~~ ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''.		Etter ombyggingen og restaureringen fram til 1999 ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå ''Høyesteretts møtesal'', og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag ''Høyesteretts Annen avdeling'' og brukes også til penumsmøter. Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter ''Høyesteretts Første avdeling''.

	Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.		Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.