Høyfjellskommisjonen - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland: Oppdatering

2019-03-08T12:16:33Z

Oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 12:16
Linje 18:		Linje 18:
	*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]		*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]
	*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]		*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]
			*[https://www.digitalarkivet.no/db10061111180047 Kart over grenseoppgangsfeltene]
			*[https://media.digitalarkivet.no/db/contents/51984 Innholdsliste over kommisjonens trykte rettsbøker med dommer og kjennelser]. I forhandlingsprotokollene er det ofte gjengitt omfattende vitneforklaringer om bruksforhold i fjellet.

	[[Kategori:Allmenninger]]		[[Kategori:Allmenninger]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]

Stigrp: /* Galleri */

2017-06-01T00:44:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:44
Linje 11:		Linje 11:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}		Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}
	Fil:Gunnar Tank foto.JPG\|Jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] var en sentral rådgiver for Høyfjellskommisjonen de første årene.		Fil:Gunnar Tank foto.JPG\|Jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] var en sentral rådgiver for Høyfjellskommisjonen de første årene.{{byline\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1896'' (1921)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2017-06-01T00:42:56Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:42
Linje 11:		Linje 11:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}		Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}
			Fil:Gunnar Tank foto.JPG\|Jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] var en sentral rådgiver for Høyfjellskommisjonen de første årene.
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2017-06-01T00:41:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:41
Linje 9:		Linje 9:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}		Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: galleri

2017-06-01T00:40:37Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Nils Harald Berg Gabrielsen foto~~.jpg\|~~Sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen var Høyfjelleskommisjonens første leder~~.~~\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland~~. ~~Bygdenes historie'' (1932)~~}}		{{thumb\|Høyfjellskommisjonen Aftenposten 1928.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 6. oktober 1928: utsnitt av artikkel om Høyfjellskommisjonens befaringer sommeren 1928.}}
			'''[[Høyfjellskommisjonen]]''' var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.
	[[Høyfjellskommisjonen]] var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.

	Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]].		Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]].
Linje 8:		Linje 7:

	Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.		Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Nils Harald Berg Gabrielsen foto.jpg\|Sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] var Høyfjelleskommisjonens første leder.{{byline\|Ukjent, faksimile fra ''Hadeland. Bygdenes historie'' (1932)}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 1. jun. 2017 kl. 00:32

2017-06-01T00:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:32
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Allmenninger]]		[[Kategori:Allmenninger]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Domstoler]]

Stigrp: /* Kilder */

2017-06-01T00:28:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:28
Linje 10:		Linje 10:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Aftenposten 6. oktober 1928: artikkel om Høyfjellskommisjonens arbeid sommeren 1928
	*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]		*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]
	*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]		*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]

Stigrp på 1. jun. 2017 kl. 00:05

2017-06-01T00:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:05
Linje 5:		Linje 5:
	Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]].		Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]].

	Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune\|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910.		Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune\|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910. I alt avsa Høyfjellskommisjonen 78 dommer og kjennelser.

	Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.		Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.
Linje 14:		Linje 14:
	*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]		*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]

	[[Kategori:Allmenninger~~\| {{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Allmenninger]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Stigrp på 1. jun. 2017 kl. 00:03

2017-06-01T00:03:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:03
Linje 13:		Linje 13:
	*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]		*[https://snl.no/H%C3%B8yfjellskommisjonen Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen]
	*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]		*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen]

			[[Kategori:Allmenninger\| {{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Stigrp: Gunnar Tank

2017-05-31T23:56:20Z

Gunnar Tank

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2017 kl. 23:56
Linje 7:		Linje 7:
	Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune\|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910.		Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune\|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910.

	Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936.		Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.

	== Kilder ==		== Kilder ==