H. T. Heftyes barnehjem - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. mai 2022 kl. 15:19

2022-05-18T15:19:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat'', men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.		{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914, i en bygning oppført i 1913, ark. [[Oscar Hoff]]. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat'', men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

	Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:		Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:

Cnyborg på 5. feb. 2019 kl. 09:19

2019-02-05T09:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:19
Linje 13:		Linje 13:

	==Andre opplysninger==		==Andre opplysninger==
	* [[Olga Imerslund]] var tilsynslege for barnehjemmet fra 1958.<ref>Norges Leger: 1967. {{~~bokhyllla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052200056\|}} S. 226</ref> Alle nye barn ble undersøkt da de flytta til Heftyes. I tillegg var legen på besøk en gang i uka, samt ved behov. Fra 1954-1975 var det en person som var "fastlege" for barna.		* [[Olga Imerslund]] var tilsynslege for barnehjemmet fra 1958.<ref>Norges Leger: 1967. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052200056\|}} S. 226</ref> Alle nye barn ble undersøkt da de flytta til Heftyes. I tillegg var legen på besøk en gang i uka, samt ved behov. Fra 1954-1975 var det en person som var "fastlege" for barna.
	* Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ		* Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ
	* De lærte også opp [[barnepleierske\|barnepleiestudenter]].<ref>Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041804112}}</ref>		* De lærte også opp [[barnepleierske\|barnepleiestudenter]].<ref>Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041804112}}</ref>

Marthe Glad: /* Andre opplysninger */ la til en

2018-06-05T15:15:29Z

Andre opplysninger: la til en

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 15:15
Linje 16:		Linje 16:
	* Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ		* Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ
	* De lærte også opp [[barnepleierske\|barnepleiestudenter]].<ref>Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041804112}}</ref>		* De lærte også opp [[barnepleierske\|barnepleiestudenter]].<ref>Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041804112}}</ref>
			* [[Ernst Magne Johansen]] vant i 1948 konkurransen om utsmykning av barnehjemmet. Konkurransen ble utlyst av [[Kunst i skolen]] blant elevene ve [[Kunst- og håndverksskolen]]. Utsmykninga skulle skje i form av et maleri.<ref>Arvid Møller: ''Ernst Magne Johansen: Et kunstner portrett.'' Tvedestrant 2003. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011042808095}} </ref>
	* I 1954 fikk [[Nils Langhelle]] en kasse bananer i gave fra [[Banan-Matthiesesen]]. Han sendte følgende svar: "I min stilling som handelsminister er det ikke mulig å ta imot en slik gave. Jeg har derfor tillatt meg på Deres vegne å gi kartongen som en gave til Heftyes barnehjem. Kvittanse fra bestyrerinnen følger som vedlegg."<ref>Egil Helle. ''Nils Langhelle: En politisk biografi''. Tiden, Oslo 1991, s 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007092000033}}</ref>		* I 1954 fikk [[Nils Langhelle]] en kasse bananer i gave fra [[Banan-Matthiesesen]]. Han sendte følgende svar: "I min stilling som handelsminister er det ikke mulig å ta imot en slik gave. Jeg har derfor tillatt meg på Deres vegne å gi kartongen som en gave til Heftyes barnehjem. Kvittanse fra bestyrerinnen følger som vedlegg."<ref>Egil Helle. ''Nils Langhelle: En politisk biografi''. Tiden, Oslo 1991, s 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007092000033}}</ref>

Marthe Glad: la til litt forskjellig

2018-06-05T12:40:28Z

la til litt forskjellig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat'', men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene~~. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet~~. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.		{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat'', men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

	Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:		Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:
Linje 8:		Linje 8:

	==Bestyrere==		==Bestyrere==
	* [[Agnes Røise (1900-1989)\|Agnes Røise]] ~~Uvisst -~~ 1965.<ref>Studentene fra 1918</ref>		[[Agnes Røise (1900-1989)\|Agnes Røise]] var bestyrer for Heftyes barnehjem fra 1945 til hun slutta i 1965.<ref>Studentene fra 1918</ref> I hennes periode var det 27 ansatte ved barnehjemmet. En [[barnepleierske]] som jobba der i denne perioden, fortalte til det kommunale granskningsutvalget for barnehjem i 2005 at barna var mye ute i hagen og lekte, og at de hadde bøtter, spader og husker i hagen. Hun fortalte også at de voksne ofte var nede på gulvet og lekte med barna, og at de ofte tok med barna ut på tur både i arbeidstida og på fritida.

			I ett av Røises første år som bestyrer, i 1948, hadde en av de ansatte bundet fast ett av barna til senga. Røise ble som ansvarlig kritisert for dette, og hendelsen fikk pressedekning. Røise uttalte at hun beklaget at hun ikke hadde lagt et ettertrykkelig forbud mot å binde fast barna. Dette ser ut til å være den eneste alvorlige omtalte hendelsen i denne perioden.

			==Andre opplysninger==
			* [[Olga Imerslund]] var tilsynslege for barnehjemmet fra 1958.<ref>Norges Leger: 1967. {{bokhyllla\|NBN:no-nb_digibok_2008052200056\|}} S. 226</ref> Alle nye barn ble undersøkt da de flytta til Heftyes. I tillegg var legen på besøk en gang i uka, samt ved behov. Fra 1954-1975 var det en person som var "fastlege" for barna.
			* Barna fikk tannbehandlingen sin fra ZZ
			* De lærte også opp [[barnepleierske\|barnepleiestudenter]].<ref>Bjønnes m.fl. Yrkesorientering for ungdom. Halvorsen og Larsen, Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041804112}}</ref>
			* I 1954 fikk [[Nils Langhelle]] en kasse bananer i gave fra [[Banan-Matthiesesen]]. Han sendte følgende svar: "I min stilling som handelsminister er det ikke mulig å ta imot en slik gave. Jeg har derfor tillatt meg på Deres vegne å gi kartongen som en gave til Heftyes barnehjem. Kvittanse fra bestyrerinnen følger som vedlegg."<ref>Egil Helle. ''Nils Langhelle: En politisk biografi''. Tiden, Oslo 1991, s 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007092000033}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert. Da Oslo kommune i 2005 granska forholdet ved kommunens tidligere barnehjem, konkluderte de med at det ikke var kjent noen fysiske overgrep fra institusjonen, men at den som styrte hjemmet i perioden 1965-1968 bevisst unnlot å følge råd fra tilsynslegen, noe som kan ha gjort at barn ble sjuke. I tillegg ble praktisk arbeid prioritert foran kontakt med barna i denne perioden.		Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert. Da Oslo kommune i 2005 granska forholdet ved kommunens tidligere barnehjem, konkluderte de med at det ikke var kjent noen fysiske overgrep fra institusjonen, men at den som styrte hjemmet i perioden 1965-1968 bevisst unnlot å følge råd fra tilsynslegen, noe som kan ha gjort at barn ble sjuke. I tillegg ble praktisk arbeid prioritert foran kontakt med barna i denne perioden.<ref>Helen Børsterud: ''Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer''. Oslo, utvalget 2005.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Helen Børsterud: Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Oslo, utvalget 2005.		* Helen Børsterud: ''Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer''. Oslo, utvalget 2005.
			* G. Wiesener: ''Barnevernet i Norge: En oversikt''. Bøhler og Larsen, Oslo 1948. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800084}}

			==Referanser==
			<references/>

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marthe Glad: /* Bestyrere */ fiksa

2018-06-05T11:48:15Z

Bestyrere: fiksa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:48
Linje 8:		Linje 8:

	==Bestyrere==		==Bestyrere==
	* [[~~Agnes Røise\|~~Agnes Røise (1900-1989)]] Uvisst - 1965.<ref>Studentene fra 1918</ref>		* [[Agnes Røise (1900-1989)\|Agnes Røise]] Uvisst - 1965.<ref>Studentene fra 1918</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Marthe Glad: la til bestyrer

2018-06-05T11:47:50Z

la til bestyrer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:

	Da hjemmet ble nedlagt i 1975, ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov og målsetting ved utbygging av barnevernsinstitusjoner" ([[Egelandsutvalget]]) hadde konkludert med at egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles, fordi overgangen fra hjem til institusjon er veldig belastende for barn i denne aldersgruppa, og at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner.		Da hjemmet ble nedlagt i 1975, ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov og målsetting ved utbygging av barnevernsinstitusjoner" ([[Egelandsutvalget]]) hadde konkludert med at egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles, fordi overgangen fra hjem til institusjon er veldig belastende for barn i denne aldersgruppa, og at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner.

			==Bestyrere==
			* [[Agnes Røise\|Agnes Røise (1900-1989)]] Uvisst - 1965.<ref>Studentene fra 1918</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Marthe Glad: kursivfiksing

2018-06-05T11:32:26Z

kursivfiksing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat, men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.		{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat'', men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

	Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:		Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:

Marthe Glad: bilde

2018-06-05T11:32:04Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat, men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.		{{thumb\|Heftyes barnehjem.png\|Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt\|Ukjent/Oslo museum}}[[H. T. Heftyes barnehjem]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 173 ble stifta under navnet ''Henrik Thomassen Heftyes barneherberge'' i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere ''H. T. Heftyes barnehjem''. Barnehjemmet ble stifta med midler fra ''cand. theol. [[Henrich Thomassen Heftyes]] legat, men ble drevet av [[Oslo kommune]], og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

	Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:		Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:

Marthe Glad: La til litt info. + litteratur

2018-06-05T11:07:41Z

La til litt info. + litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:07
Linje 5:		Linje 5:
	Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom. 1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken. 2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom. 3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue. </blockquote>		Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom. 1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken. 2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom. 3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue. </blockquote>

	~~Ifølge tilsynsrapportene~~ ble ~~hjemmet ofte ominnreda~~, ~~oppussa~~ og ~~modernisert~~.		Da hjemmet ble nedlagt i 1975, ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov og målsetting ved utbygging av barnevernsinstitusjoner" ([[Egelandsutvalget]]) hadde konkludert med at egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles, fordi overgangen fra hjem til institusjon er veldig belastende for barn i denne aldersgruppa, og at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner.

	Da hjemmet ~~ble nedlagt i 1975~~, ~~ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov~~ og ~~målsetting~~ ved ~~utbygging av barnevernsinstitusjoner" ([[Egelandsutvalget]]) hadde konkludert~~ med at ~~egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles~~, ~~fordi overgangen~~ fra ~~hjem til institusjon er veldig belastende for~~ barn i denne ~~aldersgruppa~~, og ~~at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner~~.		==Ettermæle==
			Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert. Da Oslo kommune i 2005 granska forholdet ved kommunens tidligere barnehjem, konkluderte de med at det ikke var kjent noen fysiske overgrep fra institusjonen, men at den som styrte hjemmet i perioden 1965-1968 bevisst unnlot å følge råd fra tilsynslegen, noe som kan ha gjort at barn ble sjuke. I tillegg ble praktisk arbeid prioritert foran kontakt med barna i denne perioden.

			==Litteratur==
			* Helen Børsterud: Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Oslo, utvalget 2005.

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marthe Glad: formatering

2018-06-05T11:01:52Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 11:01
Linje 3:		Linje 3:
	Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:		Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:
	<blockquote>3 etasjes murbygning.		<blockquote>3 etasjes murbygning.
	Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom.		Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom. 1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken. 2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom. 3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue. </blockquote>
	1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken.
	2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom.
	3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue. </blockquote>
	Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert.		Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert.