Haagen Hallingstad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: bm-merking

2018-11-20T10:58:32Z

bm-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 10:58
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Fødsler i 1768]]		[[Kategori:Fødsler i 1768]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1842]]		[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
			{{bm}}

Kallrustad på 20. nov. 2018 kl. 10:58

2018-11-20T10:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død 18. mai 1842 i [[Vardal]]) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka lengst på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]		'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død 18. mai 1842 i [[Vardal]]) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka lengst på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]].

	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).

Cnyborg: hbr

2016-02-02T09:23:37Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2016 kl. 09:23
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling ~~person~~\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans. Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
	*{{Digitalarkivet\|pg00000000372923\|Haagen Hansen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 (avdød)}}		*{{Digitalarkivet\|pg00000000372923\|Haagen Hansen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 (avdød)}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058260003778\|Haagen Hallingstad}}.

	{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}}		{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}}

Kallrustad: lenke til brorsønnen Peder

2015-11-19T09:38:12Z

lenke til brorsønnen Peder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:38
Linje 5:		Linje 5:
	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler\|Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]]. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen [[Peder Hallingstad\|Peder Tollefsen]] fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler\|Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]]. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 10:17

2015-11-18T10:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:17
Linje 5:		Linje 5:
	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler\|Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] ~~i Vardal~~. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler\|Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]]. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 10:16

2015-11-18T10:16:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:16
Linje 5:		Linje 5:
	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i Vardal. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler\|Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i Vardal. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].

Kallrustad: åpner for redigering

2015-11-18T10:15:57Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død 18. mai 1842 i [[Vardal]]) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka lengst på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]
	'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]

	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).
Linje 6:		Linje 5:
	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen fra Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i Vardal. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i Vardal. Ektefellene ser ut til å ha bodd på Hunn, der Haagen Hansen døde 18. mai 1842.

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].
Linje 15:		Linje 14:
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
			*{{Digitalarkivet\|pg00000000372923\|Haagen Hansen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1831-1853 (avdød)}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Kolbu]]		[[Kategori:Kolbu]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1768]]		[[Kategori:Fødsler i 1768]]
	[[Kategori:Dødsfall i ]]		[[Kategori:Dødsfall i 1842]]

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 10:08

2015-11-18T10:08:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]		'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]

	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).

	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad ~~var gift~~ med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[~~føderådsmann~~]], gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].
Linje 13:		Linje 13:

	*{{folketelling person\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 10:01

2015-11-18T10:01:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:01
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»

	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I ~~1821 fikk han 21~~ [[~~Leksikon:Daler~~]] ~~for arbeidet med alterkalk~~, ~~disk~~ og ~~døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]]~~ i ~~[[Vardal]]~~.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad var ~~barnløs~~, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. ~~Han~~ fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Hallingstad var gift med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderådsmann]], gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].

			Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling person\|~~pfXXX~~\|NN\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Kallrustad på 18. nov. 2015 kl. 09:50

2015-11-18T09:50:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og ~~kanppefabrikant~~. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]		'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]

	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske ~~Kandhusholdningsselskap~~ for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»

			Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I 1821 fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].

			Hallingstad var barnløs, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. Han fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling person\|pfXXX\|NN\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pfXXX\|NN\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

	{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}}		{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; HAAGEN}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]		'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]

	Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»		Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).

	Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.		Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801\|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

	Hallingstad ~~var gift~~ med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[~~føderådsmann~~]], gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].		Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke\|Hunn kirke]] i [[Vardal]].

	Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].		Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].
Linje 13:		Linje 13:

	*{{folketelling person\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01058260003778\|Haagen Hansen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{Digitalarkivet\|pv00000002049335\|Haagen Hansen \|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001593463\|Haagen Hans Hallingstad\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.