Haakon Lie (1905–2009) - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Liv og virke */ korrigerer feil i NBL

2023-08-11T19:30:33Z

Liv og virke: korrigerer feil i NBL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 19:30
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie i en årrekke, fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}		{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie i en årrekke, fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og ~~småbruker~~ i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som gardbruker i Spydeberg. Moren kom fra en skogsarbeider- og småbrukerfamilie i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

	Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn\|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].		Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn\|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-02-04T01:59:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2023 kl. 01:59
Linje 21:		Linje 21:
	Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.		Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.

	Haakon Lie bodde i en årrekke, fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]].		Haakon Lie bodde i en årrekke, fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet for ham av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene, i nr. 8, var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]] (samme arkitekt).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 4. feb. 2023 kl. 01:43

2023-02-04T01:43:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2023 kl. 01:43
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie ~~fra slutten av 1950-tallet og~~ fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}		{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie i en årrekke, fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

Linje 21:		Linje 21:
	Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.		Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.

	Haakon Lie bodde i en årrekke, ~~fra slutten av 1950-tallet og~~ fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]].		Haakon Lie bodde i en årrekke, fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-02-04T01:40:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2023 kl. 01:40
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie fra slutten av 1950-tallet, fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}		{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bildet av hjemmet på Ulvøya

2023-02-04T01:39:20Z

Liv og virke: setter inn bildet av hjemmet på Ulvøya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2023 kl. 01:39
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Oslo Pans vei 6 230202.jpg\|Her i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie fra slutten av 1950-tallet, fram til sin død.\|Leif-Harald Ruud (2023)}}
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

Linje 20:		Linje 21:
	Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.		Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.

	Haakon Lie bodde i en årrekke, fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]].		Haakon Lie bodde i en årrekke, fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Kallrustad: /* Kilder og referanser */

2021-09-03T08:23:23Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 08:23
Linje 32:		Linje 32:
	*''Aftenposten'' 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.		*''Aftenposten'' 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.
	*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]
	*{{hbr1-1\|pc00000002635227\|Haakon Steen Lie}}
	* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.

Kallrustad: HBR-lenke etc.

2021-09-03T08:22:50Z

HBR-lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Steen og Lie Youngstorget.jpg\|Haakon Lie (til høyre) fotografert sammen med [[Reiulf Steen]] på [[Youngstorget]] i 1965.\|[[Sølve Harm]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		{{thumb\|Steen og Lie Youngstorget.jpg\|Haakon Lie (til høyre) fotografert sammen med [[Reiulf Steen]] på [[Youngstorget]] i 1965.\|[[Sølve Harm]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]]''' (født 22. september 1905 i [[Kristiania]], død 25. mai 2009) var politiker ([[Arbeiderpartiet\|Ap]]). Som landsmøtevalgt sekretær i Arbeiderpartiet 1945-1969, og samtidig sentralstyremedlem, var Lie en av de mektigste og mest omstridte personer i norsk politikk i etterkrigstiden, til tross for at han aldri hadde statsrådsposter eller var innvalgt på [[Stortinget]].		'''[[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]]''' (født 22. september 1905 i [[Kristiania]], død 25. mai 2009 i [[Oslo]]) var politiker ([[Arbeiderpartiet\|Ap]]). Som landsmøtevalgt sekretær i Arbeiderpartiet 1945-1969, og samtidig sentralstyremedlem, var Lie en av de mektigste og mest omstridte personer i norsk politikk i etterkrigstiden, til tross for at han aldri hadde statsrådsposter eller var innvalgt på [[Stortinget]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han examen artium på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

	Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som ~~skogarbeider~~, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn\|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].		Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn\|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].

	Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.		Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.
Linje 14:		Linje 14:
	Under [[den spanske borgerkrigen]] (1936-1939) var han blant initiativtakerne til [[Spaniahjelpen]] til støtte for den republikanske regjeringen mot general Franco, og han besøkte selv fronten. Under Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland 1939-1940 var han med i spissen for en omfattende hjelpeaksjon for finnene.		Under [[den spanske borgerkrigen]] (1936-1939) var han blant initiativtakerne til [[Spaniahjelpen]] til støtte for den republikanske regjeringen mot general Franco, og han besøkte selv fronten. Under Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland 1939-1940 var han med i spissen for en omfattende hjelpeaksjon for finnene.

	Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Lie raskt involvert i illegal virksomhet. I september 1941 flyktet han til Sverige. I 1942 ble han tilknyttet LO-sekretariatet i [[London]], der han var med på å organisere opplysnings- og propagandavirksomhet. Han hadde også to lengre opphold i USA, siste gang som arbeidsattaché.		Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Lie raskt involvert i illegal virksomhet. I september 1941 flyktet han til Sverige. I 1942 ble han tilknyttet LO-sekretariatet i [[London]], der han var med på å organisere opplysnings- og propagandavirksomhet. Han hadde også to lengre opphold i USA, siste gang som arbeidsattaché.

	Straks etter krigens slutt i 1945 ble Haakon Lie valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet, en posisjon han hadde helt til 1969. Han ble aldri verken statsråd eller stortingsrepresentant, men bidro sterkt til Arbeiderpartiets omdanning fra klasseparti til folkeparti, blant annet som en av hovedarkitektene bak partiets nye prinsipprogrammet i 1949. Han var dessuten en viktig pådriver for Norges innmelding i [[NATO]] i 1949.		Straks etter krigens slutt i 1945 ble Haakon Lie valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet, en posisjon han hadde helt til 1969. Han ble aldri verken statsråd eller stortingsrepresentant, men bidro sterkt til Arbeiderpartiets omdanning fra klasseparti til folkeparti, blant annet som en av hovedarkitektene bak partiets nye prinsipprogrammet i 1949. Han var dessuten en viktig pådriver for Norges innmelding i [[NATO]] i 1949.
Linje 32:		Linje 32:
	*''Aftenposten'' 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.		*''Aftenposten'' 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.
	*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]
			*{{hbr1-1\|pc00000002635227\|Haakon Steen Lie}}
	* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-09T20:29:37Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2021 kl. 20:29
Linje 8:		Linje 8:
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han examen artium på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han examen artium på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

	Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av Kristiania Arbeidersamfunn, og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].		Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn\|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].

	Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.		Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.

	Under den spanske borgerkrigen (1936-1939) var han blant initiativtakerne til Spaniahjelpen til støtte for den republikanske regjeringen mot general Franco, og han besøkte selv fronten. Under Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland 1939-1940 var han med i spissen for en omfattende hjelpeaksjon for finnene.		Under [[den spanske borgerkrigen]] (1936-1939) var han blant initiativtakerne til [[Spaniahjelpen]] til støtte for den republikanske regjeringen mot general Franco, og han besøkte selv fronten. Under Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland 1939-1940 var han med i spissen for en omfattende hjelpeaksjon for finnene.

	Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Lie raskt involvert i illegal virksomhet. I september 1941 flyktet han til Sverige. I 1942 ble han tilknyttet LO-sekretariatet i [[London]], der han var med på å organisere opplysnings- og propagandavirksomhet. Han hadde også to lengre opphold i USA, siste gang som arbeidsattaché.		Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Lie raskt involvert i illegal virksomhet. I september 1941 flyktet han til Sverige. I 1942 ble han tilknyttet LO-sekretariatet i [[London]], der han var med på å organisere opplysnings- og propagandavirksomhet. Han hadde også to lengre opphold i USA, siste gang som arbeidsattaché.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-09T20:26:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2021 kl. 20:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]].I 1925 tok han examen artium på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].		Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og småbruker i [[Solør]]. I 1925 tok han examen artium på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]].

	Etter å ha blitt rammet av tuberkulose sluttet Lie som skogarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av Kristiania Arbeidersamfunn, og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].		Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av Kristiania Arbeidersamfunn, og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]].

	Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.		Da [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i [[Ski kommune]] i 1939.

Kallrustad: noe formatering, dessuten markert at Lie var hundreåring

2017-07-28T12:44:26Z

noe formatering, dessuten markert at Lie var hundreåring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Steen og Lie Youngstorget.jpg\|Haakon Lie (til høyre) fotografert sammen med [[Reiulf Steen]] på [[Youngstorget]] i 1965.\|[[Sølve Harm]]/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}}		{{thumb\|Steen og Lie Youngstorget.jpg\|Haakon Lie (til høyre) fotografert sammen med [[Reiulf Steen]] på [[Youngstorget]] i 1965.\|[[Sølve Harm]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]]''' (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var politiker ([[Arbeiderpartiet\|Ap]]). Som landsmøtevalgt sekretær i Arbeiderpartiet 1945-1969, og samtidig sentralstyremedlem, var Lie en av de mektigste og mest omstridte personer i norsk politikk i etterkrigstiden, til tross for at han aldri hadde statsrådsposter eller var innvalgt på Stortinget.		'''[[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]]''' (født 22. september 1905 i [[Kristiania]], død 25. mai 2009) var politiker ([[Arbeiderpartiet\|Ap]]). Som landsmøtevalgt sekretær i Arbeiderpartiet 1945-1969, og samtidig sentralstyremedlem, var Lie en av de mektigste og mest omstridte personer i norsk politikk i etterkrigstiden, til tross for at han aldri hadde statsrådsposter eller var innvalgt på [[Stortinget]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Haakon Lie gravminne Nøtterøy.jpg\|Haakon Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Haakon Lie gravminne Nøtterøy.jpg\|Haakon Lie er gravlagt på Nøtterøy kirkegård.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	I en lederartikkel i Aftenposten 26. mai 2009 ble Haakon Lie beskrevet slik (utdrag):		I en lederartikkel i ''[[Aftenposten]]'' 26. mai 2009 ble Haakon Lie beskrevet slik (utdrag):
	{{sitat\|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}}		{{sitat\|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}}

Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*Aftenposten 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.		*''Aftenposten'' 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.
	*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Haakon_Lie Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon]
	* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392115021\|Haakon Lie}}.
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{nb}}		{{bm}}
			{{Hundreåringer}}