Hafsal (Vang gnr. 76) - Sideversjonshistorikk

Inger Benningstad Narmo: /* Nyere historie */

2023-07-25T12:32:18Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 12:32
Linje 400:		Linje 400:

	[[Aage Hafsal]] og Leif Hafsal overdrar garden 76/1 Hafsal til Aage Hafsals sønner '''Peder''', f. 1.8.1947 og '''Werner''', f. 2.6.1949.		[[Aage Hafsal]] og Leif Hafsal overdrar garden 76/1 Hafsal til Aage Hafsals sønner '''Peder''', f. 1.8.1947 og '''Werner''', f. 2.6.1949.




	Aage Hafsal var under 2. verdenskrig aktiv i Milorg. På 1970-tallet hadde Oddbjørn Tomter et intervju med ham i forbindelse med en dugnad som Vang historielag satte i gang for å samle inn historier fra eldre i bygda.<br>		Aage Hafsal var under 2. verdenskrig aktiv i Milorg. På 1970-tallet hadde Oddbjørn Tomter et intervju med ham i forbindelse med en dugnad som Vang historielag satte i gang for å samle inn historier fra eldre i bygda.<br>

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-07-25T12:29:46Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 12:29
Linje 170:		Linje 170:

	'''1710'''<br>		'''1710'''<br>
	Tingboka 7.11.1710<ref>''Tinget 7.11.1710''</ref>: Helle Juels bygselseddel på Hafsal 3 huder og ½ pund tunge til Erik Eriksen, datert 23.9.1710.		Tingboka 7.11.1710<ref>Tinget 7.11.1710</ref>: Helle Juels bygselseddel på Hafsal 3 huder og ½ pund tunge til Erik Eriksen, datert 23.9.1710.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-07-25T12:27:28Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 12:27
Linje 109:		Linje 109:


	I '''1625''' er det nedskrevet i jordeboka at Ingebor betaler i avgifter til Kronen:		I '''1625''' er det nedskrevet i [https://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm jordeboka] at Ingebor betaler i avgifter til Kronen:

	''Jnngeboriegh Hoffsall ½ daler forinng, 4 ß wisöerre''		''Jnngeboriegh Hoffsall ½ daler forinng, 4 ß wisöerre''

	~~Kilde: http://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm~~

	(Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625)		(Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625)
Linje 165:		Linje 163:

	'''1698'''<br>		'''1698'''<br>
	I tingboka 30.6.1698 er det nedskrevet følgende:		I tingboka 30.6.1698<ref>Tingbok 25 1698 s. 32 ½ </ref> er det nedskrevet følgende:

	Bansens bygselseddel på 1 hud og ½ pund tunge i Hafsal til Hågen Hafsal, datert 4. april 1698. ~~''Tingbok 25 s. 32 ½''~~		Bansens bygselseddel på 1 hud og ½ pund tunge i Hafsal til Hågen Hafsal, datert 4. april 1698.



	'''1710'''<br>		'''1710'''<br>
	Tingboka 7.11.1710: Helle Juels bygselseddel på Hafsal 3 huder og ½ pund tunge til Erik Eriksen, datert 23.9.1710. ~~''Tinget 7.11.1710''~~		Tingboka 7.11.1710<ref>''Tinget 7.11.1710''</ref>: Helle Juels bygselseddel på Hafsal 3 huder og ½ pund tunge til Erik Eriksen, datert 23.9.1710.


Linje 187:		Linje 186:
	'''Erik Eriksen''' kjøpte ved skjøte 18.12.1726 (pantebok fol. 175a) Hafsal av assessor Jens Grønbech på Storhamar. Gardens skyld var 3 huder ½ skippund rugmel.		'''Erik Eriksen''' kjøpte ved skjøte 18.12.1726 (pantebok fol. 175a) Hafsal av assessor Jens Grønbech på Storhamar. Gardens skyld var 3 huder ½ skippund rugmel.

	Kort tid etter, 14.2.1727, overdrar han halvparten av garden (eierretten) til '''Halvor Engebretsen Blæstad''' for 322 rdr. Skjøtet ble tinglyst 24.3.1727~~, ''pantebok folio 175b''~~. De to andelene av garden var dermed skyldsatt for 1½ hud ¼ skippund rugmel.		Kort tid etter, 14.2.1727, overdrar han halvparten av garden (eierretten) til '''Halvor Engebretsen Blæstad''' for 322 rdr. Skjøtet<ref>Pantebok 1727 folio 175b</ref> ble tinglyst 24.3.1727. De to andelene av garden var dermed skyldsatt for 1½ hud ¼ skippund rugmel.


Linje 223:		Linje 222:

	'''1738'''<br>		'''1738'''<br>
	Ved skjøte 9.1., tinglyst 4.11.1738 ~~(pantebok folio 92b)~~ selger Erik Eriksen sin halvpart av garden, skyld ¼ skippund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel, til sin svigersønn '''Gudmund Halvorsen Dæli.''' Da panteobligasjonen fra 1729 til fru Maren Mandahl, pålydende 600 riksdaler, fortsatt ikke var innfridd, ble Gudmund ved dette kjøpet forpliktet til å betale halvparten av denne summen, 300 riksdaler, til fru Mandahl.		Ved skjøte <ref>Pantebok 1738 folio 92b</ref>9.1., tinglyst 4.11.1738 selger Erik Eriksen sin halvpart av garden, skyld ¼ skippund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel, til sin svigersønn '''Gudmund Halvorsen Dæli.''' Da panteobligasjonen fra 1729 til fru Maren Mandahl, pålydende 600 riksdaler, fortsatt ikke var innfridd, ble Gudmund ved dette kjøpet forpliktet til å betale halvparten av denne summen, 300 riksdaler, til fru Mandahl.


Linje 233:		Linje 232:

	'''1742'''<br>		'''1742'''<br>
	Ved auksjonsskjøte 19.4.1742 selger fru Mandahl eierretten til denne halvdelen av Hafsal videre til '''Jens Arnesen Vartomten''' for 347 rdr 36 skilling. Jens måtte betale 100 rdr straks og restbeløpet innen førstkommende Grundsetmarked. ''Pantebok folio ~~507~~.''		Ved auksjonsskjøte<ref>Pantebok 1742 folio 507</ref> 19.4.1742 selger fru Mandahl eierretten til denne halvdelen av Hafsal videre til '''Jens Arnesen Vartomten''' for 347 rdr 36 skilling. Jens måtte betale 100 rdr straks og restbeløpet innen førstkommende Grundsetmarked.

			Men Jens Vartomtens eierskap varte ikke lenge. Allerede 9. mai skrev han ut skjøte<ref>Pantebok 1742 folio 534b. </ref> på sin halvdel av garden (skyld 5 lispund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel) til Gudmund Halvorsens svigersønn '''Werner Larsen''' Halset, f. Gålås.

	Men Jens Vartomtens eierskap varte ikke lenge. Allerede 9. mai skrev han ut skjøte på sin halvdel av garden (skyld 5 lispund rugmel og 1½ hud m/ bøxsel) til Gudmund Halvorsens svigersønn '''Werner Larsen''' Halset, f. Gålås. ''Pantebok folio 534b''.


Linje 246:		Linje 246:

	'''1750'''<br>		'''1750'''<br>
	Ved skjøte datert 14.7.1750 selger Walter Larsen garden Hafsal til brorsønnen '''Lars Larsen Rabstad''' (født på Ry) "og hvem der maatte blive hans Ægtefelle". Kjøpesum 880 rd. Gardens skyld ble nå oppgitt til 10 lispund tunge og 3 huder med bøksel. ~~''Pantebok folio 538b''.~~		Ved skjøte<ref>Pantebok 1750 folio 538b</ref> datert 14.7.1750 selger Walter Larsen garden Hafsal til brorsønnen '''Lars Larsen Rabstad''' (født på Ry) "og hvem der maatte blive hans Ægtefelle". Kjøpesum 880 rd. Gardens skyld ble nå oppgitt til 10 lispund tunge og 3 huder med bøksel.

	Etter Lars Larsen har eiendommen Hafsal gått i fra ledd til ledd i uavbrutt linje. Lars Larsen kom fra en eldgammel slekt i Furnes. Hans far Lars Larsen Ry kom fra Øvre Gålås. En Larsen er nevnt på Øvre Gålås i tiden 1612-1642. Hans datter var formodentlig den Anna Larsdatter som ble gift med Verner Olsen som var gardbruker på Øvre Gålås. Verner var født omkring 1606 og døde 1672. Blant Verner og Annes barn var Lars Vernersen gardbruker på Øvre Gålås etter sin far. Han var født omkring 1643 og ble begravet 20. februar 1722. Lars Vernersen var gift med Gønner Olsdatter Dobloug vestre født omkring 1646, begravet 26. oktober 1731. Gønner var fra gamle kjente slekter både på fars- og morssiden. Hennes far var Ole Dobloug hvis forfedre kan følges på Vestre Dobloug tilbake til 1400-tallet. Gønners mor kom fra Ålstad i Vang av den gamle Aalstad/Skank /Gyldenår-slekt.		Etter Lars Larsen har eiendommen Hafsal gått i fra ledd til ledd i uavbrutt linje. Lars Larsen kom fra en eldgammel slekt i Furnes. Hans far Lars Larsen Ry kom fra Øvre Gålås. En Larsen er nevnt på Øvre Gålås i tiden 1612-1642. Hans datter var formodentlig den Anna Larsdatter som ble gift med Verner Olsen som var gardbruker på Øvre Gålås. Verner var født omkring 1606 og døde 1672. Blant Verner og Annes barn var Lars Vernersen gardbruker på Øvre Gålås etter sin far. Han var født omkring 1643 og ble begravet 20. februar 1722. Lars Vernersen var gift med Gønner Olsdatter Dobloug vestre født omkring 1646, begravet 26. oktober 1731. Gønner var fra gamle kjente slekter både på fars- og morssiden. Hennes far var Ole Dobloug hvis forfedre kan følges på Vestre Dobloug tilbake til 1400-tallet. Gønners mor kom fra Ålstad i Vang av den gamle Aalstad/Skank /Gyldenår-slekt.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Skifteoppgjør ~~etter Lars Larsen og Mari Erichsdatter. ''~~Pantebok nr. 8, 1766-1778, folio 224~~:''~~		\|Skifteoppgjør<ref>Pantebok nr. 8, 1766-1778, folio 224</ref> etter Lars Larsen og Mari Erichsdatter.

	Peder Olsen fikk skjøte datert 3. juli og tinglyst 4. juni 1770 på garden fra sin svoger og med sine svigerinner som verger. Dokumentet begynner slik:		Peder Olsen fikk skjøte datert 3. juli og tinglyst 4. juni 1770 på garden fra sin svoger og med sine svigerinner som verger. Dokumentet begynner slik:
Linje 336:		Linje 336:

	'''1878'''<br>		'''1878'''<br>
	Helge Helgesen Hafsal kjøpte ved <u>skjøte</u><ref>Pantebok 5 1872-84 fol. 346b. Se også fol. 422b.</ref> fra Lars Tomten 8. april 1878 naboeiendommen '''[[Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)\|Vestre Tomten]]''', matr.nr. 209, løpenr. 266a (i 1886 endret til 77/3). I samme skjøte kjøpte Helge tilbake det jordstykke av Åltomten som Lars Hansen Tomten to år tidligere hadde overtatt i makeskiftet med Hafsal (matr. nr. 210, løpenr. 267b, endret til 78/2). Samlet kjøpesum var 17.000 kroner. Disse arealene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal i 1937. ~~''.''~~		Helge Helgesen Hafsal kjøpte ved <u>skjøte</u><ref>Pantebok 5 1872-84 fol. 346b. Se også fol. 422b.</ref> fra Lars Tomten 8. april 1878 naboeiendommen '''[[Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)\|Vestre Tomten]]''', matr.nr. 209, løpenr. 266a (i 1886 endret til 77/3). I samme skjøte kjøpte Helge tilbake det jordstykke av Åltomten som Lars Hansen Tomten to år tidligere hadde overtatt i makeskiftet med Hafsal (matr. nr. 210, løpenr. 267b, endret til 78/2). Samlet kjøpesum var 17.000 kroner. Disse arealene ble sammenføyet med 76/1 Hafsal i 1937.

	Hafsal kjøpte i 1913 også Kjelsrud, som var fraskilt Østre Tomten 15.4.1844 og gitt betegnelsen matr. nr. 209, løpenr. 265b, endret til gnr. 77 bnr. 2 i 1886-matrikkelen.		Hafsal kjøpte i 1913 også Kjelsrud, som var fraskilt Østre Tomten 15.4.1844 og gitt betegnelsen matr. nr. 209, løpenr. 265b, endret til gnr. 77 bnr. 2 i 1886-matrikkelen.
Linje 378:		Linje 378:
	Andreas Karset og Peder Hafsal kjøper 77/2 '''[[Kjelsrud (Vang gnr. 77/2)\|Kjelsrud]].'''		Andreas Karset og Peder Hafsal kjøper 77/2 '''[[Kjelsrud (Vang gnr. 77/2)\|Kjelsrud]].'''

	[https://www.digitalarkivet.no/tl20070322350626 Skjøte] fra Peder Olsens arvinger datert 29.7., ~~tgl.~~ 7.8.1913. Kjøpesummen var 1700 kroner.		[https://www.digitalarkivet.no/tl20070322350626 Skjøte] fra Peder Olsens arvinger datert 29.7., tinglyst 7.8.1913. Kjøpesummen var 1700 kroner.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-07-25T12:09:53Z

Gardshistorie

Vis endringer

Kallrustad: Teksterstatting – «av av» til «av»

2023-06-26T11:01:05Z

Teksterstatting – «av av» til «av»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:01
Linje 1 182:		Linje 1 182:
	Kanskje disse nye sæterrettighetene og behov for opprydding var bakgrunnen for det makeskiftet som er nevnt nedenfor:		Kanskje disse nye sæterrettighetene og behov for opprydding var bakgrunnen for det makeskiftet som er nevnt nedenfor:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|I 1882 inngikk Jens Karseth paa Gutteberg, Peder O. Gutteberg, Andreas P. Aas og Helge Hafsahl en makeskifteavtale om sæterrettigheter. Jens Karseth, Peder O. Gutteberg, Andreas P. Aas hadde sæterrett på Lavlia med dertil hørende løkker og havnerett i Vang almenning og overfører denne til Helge Hafsal. Helge Hafsal overfører samtidig halvparten av av sin havnerett på Aalsæteren til Jens Karseth, Peder O. Gutteberg og Andreas P. Aas. Etter beste skjønn ble det antatt at disse rettigheter hadde så lik verdi at de ikke ville påvirke skyldverdiene på eiendommene.		\|I 1882 inngikk Jens Karseth paa Gutteberg, Peder O. Gutteberg, Andreas P. Aas og Helge Hafsahl en makeskifteavtale om sæterrettigheter. Jens Karseth, Peder O. Gutteberg, Andreas P. Aas hadde sæterrett på Lavlia med dertil hørende løkker og havnerett i Vang almenning og overfører denne til Helge Hafsal. Helge Hafsal overfører samtidig halvparten av sin havnerett på Aalsæteren til Jens Karseth, Peder O. Gutteberg og Andreas P. Aas. Etter beste skjønn ble det antatt at disse rettigheter hadde så lik verdi at de ikke ville påvirke skyldverdiene på eiendommene.
	\|}		\|}
	I matrikkelen for 1668/69 er det angitt at Gutteberg har løkke på Lavlia hvor det kan avles 1,5 lass høy. For Ås er det angitt at de har sæterrett, men ikke løkke. Etter kartleggingen i 1918 er det angitt at Hafsals løkke er på 18,8 daa.		I matrikkelen for 1668/69 er det angitt at Gutteberg har løkke på Lavlia hvor det kan avles 1,5 lass høy. For Ås er det angitt at de har sæterrett, men ikke løkke. Etter kartleggingen i 1918 er det angitt at Hafsals løkke er på 18,8 daa.

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Inger Benningstad Narmo

2023-05-09T06:58:08Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Inger Benningstad Narmo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:58
Linje 1 140:		Linje 1 140:
	Mange personer omtales i kildene som å bo på Hafsaleie. Samtidig er det i andre kilder oppgitt konkrete husmannsplasser. Hvor bodde de egentlig? Vi har forsøkt å plassere på konkrete plasser der vi har kilder som viser det. Andre vil fortsatt stå med Hafsaleie som bosted, selv om det neppe er noe sted.		Mange personer omtales i kildene som å bo på Hafsaleie. Samtidig er det i andre kilder oppgitt konkrete husmannsplasser. Hvor bodde de egentlig? Vi har forsøkt å plassere på konkrete plasser der vi har kilder som viser det. Andre vil fortsatt stå med Hafsaleie som bosted, selv om det neppe er noe sted.

	I tillegg har vi utfordringer med hvilke plasser som skal med. Vi har noen kjente husmannsplasser. Men Hafsal kjøpte flere eiendommer andre halvdel av 1800-tallet hvor det ~~etter hvert~~		I tillegg har vi utfordringer med hvilke plasser som skal med. Vi har noen kjente husmannsplasser. Men Hafsal kjøpte flere eiendommer andre halvdel av 1800-tallet hvor det etterhvert bodde personer med husmannslignende kontrakter. Eventuelle plasser eller beboere før Hafsal kjøpte gårdene er ikke med her. Det er nevnt at plassen Ekornrud under Aaltomten som tidligere var husmannsplass er i Hafsals eiertid angitt til som festplass.
	bodde personer med husmannslignende kontrakter. Eventuelle plasser eller beboere før Hafsal kjøpte gårdene er ikke med her. Det er nevnt at plassen Ekornrud under Aaltomten som tidligere var husmannsplass er i Hafsals eiertid angitt til som festplass.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:26Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 1 140:		Linje 1 140:
	Mange personer omtales i kildene som å bo på Hafsaleie. Samtidig er det i andre kilder oppgitt konkrete husmannsplasser. Hvor bodde de egentlig? Vi har forsøkt å plassere på konkrete plasser der vi har kilder som viser det. Andre vil fortsatt stå med Hafsaleie som bosted, selv om det neppe er noe sted.		Mange personer omtales i kildene som å bo på Hafsaleie. Samtidig er det i andre kilder oppgitt konkrete husmannsplasser. Hvor bodde de egentlig? Vi har forsøkt å plassere på konkrete plasser der vi har kilder som viser det. Andre vil fortsatt stå med Hafsaleie som bosted, selv om det neppe er noe sted.

	I tillegg har vi utfordringer med hvilke plasser som skal med. Vi har noen kjente husmannsplasser. Men Hafsal kjøpte flere eiendommer andre halvdel av 1800-tallet hvor det ~~etterhvert~~ bodde personer med husmannslignende kontrakter. Eventuelle plasser eller beboere før Hafsal kjøpte gårdene er ikke med her. Det er nevnt at plassen Ekornrud under Aaltomten som tidligere var husmannsplass er i Hafsals eiertid angitt til som festplass.		I tillegg har vi utfordringer med hvilke plasser som skal med. Vi har noen kjente husmannsplasser. Men Hafsal kjøpte flere eiendommer andre halvdel av 1800-tallet hvor det etter hvert
			bodde personer med husmannslignende kontrakter. Eventuelle plasser eller beboere før Hafsal kjøpte gårdene er ikke med her. Det er nevnt at plassen Ekornrud under Aaltomten som tidligere var husmannsplass er i Hafsals eiertid angitt til som festplass.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Inger Benningstad Narmo: /* Eldre historie */

2023-05-03T17:08:42Z

Eldre historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 17:08
Linje 56:		Linje 56:

	Litt bakgrunnsinformasjon:<br>		Litt bakgrunnsinformasjon:<br>
	Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for vangsgardenes gamle historie. I 1660 er det anslått at ''Store Hammer ~~gård~~'' rådde over 72% av jordeiendommene i Vang regnet etter skyld. Fra Sevald Skaares ''bygdebokkladd (kilde)'' gjengis:		Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for vangsgardenes gamle historie. I 1660 er det anslått at ''Store Hammer gaard'' rådde over 72% av jordeiendommene i Vang regnet etter skyld. Fra Sevald Skaares ''bygdebokkladd (kilde)'' gjengis:

	''Men selv om Storhamar til å begynne med ikke nevnes først og fremst som gard, så er det iallfall klart at mye jordegods var underlagt stedet. Hamar bispegods kom etter reformasjonen under kronen, Storhamar ble da en betydelig ladegård, og de tilhørende bønder ble pålagt pliktarbeid av forskjellig slag.''		''Men selv om Storhamar til å begynne med ikke nevnes først og fremst som gard, så er det iallfall klart at mye jordegods var underlagt stedet. Hamar bispegods kom etter reformasjonen under kronen, Storhamar ble da en betydelig ladegård, og de tilhørende bønder ble pålagt pliktarbeid av forskjellig slag.''

Inger Benningstad Narmo: /* Eldre historie */

2023-05-03T17:06:08Z

Eldre historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 17:06
Linje 56:		Linje 56:

	Litt bakgrunnsinformasjon:<br>		Litt bakgrunnsinformasjon:<br>
	Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for vangsgardenes gamle historie. I 1660 er det anslått at ~~Storhamar~~ rådde over 72% av jordeiendommene i Vang regnet etter skyld. Fra Sevald Skaares ''bygdebokkladd (kilde)'' gjengis:		Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for vangsgardenes gamle historie. I 1660 er det anslått at ''Store Hammer gård'' rådde over 72% av jordeiendommene i Vang regnet etter skyld. Fra Sevald Skaares ''bygdebokkladd (kilde)'' gjengis:

	''Men selv om Storhamar til å begynne med ikke nevnes først og fremst som gard, så er det iallfall klart at mye jordegods var underlagt stedet. Hamar bispegods kom etter reformasjonen under kronen, Storhamar ble da en betydelig ladegård, og de tilhørende bønder ble pålagt pliktarbeid av forskjellig slag.''		''Men selv om Storhamar til å begynne med ikke nevnes først og fremst som gard, så er det iallfall klart at mye jordegods var underlagt stedet. Hamar bispegods kom etter reformasjonen under kronen, Storhamar ble da en betydelig ladegård, og de tilhørende bønder ble pålagt pliktarbeid av forskjellig slag.''

	''Dette pliktarbeid ble i 1633 forandret til en pengeytelse slik at hver hel gard skulle svare en halv riksdaler, hver halvgard en ort og hver ødegård en halv ort. Dette var begynnelsen til ~~den~~ såkalte '''~~Hamarskatt~~''' som holdt seg lenge på en rekke Hedemarksgarder.''		''Dette pliktarbeid ble i 1633 forandret til en pengeytelse slik at hver hel gard skulle svare en halv riksdaler, hver halvgard en ort og hver ødegård en halv ort. Dette var begynnelsen til de såkalte '''Hammerspenge''' som holdt seg lenge på en rekke Hedemarksgarder.''

	''Erik Eriksen kjøpte i desember 1726 hele gården av eieren Jens Grønbech på Storhamar. Fra da av ble Hafsal selveierbruk. Grønbech nevnes med saker senere i denne gardshistoien. «Frue Iustitz Raadjnde Ientoft» nevnes også i flere saker. Hun er enken etter Jens Grønbech og ble senere gift med justisråd Iver Jentoft. Hun fulgte opp det hun mente var Storhamar gards rettigheter og døde hele 50 år senere enn sin første mann.''		''Erik Eriksen kjøpte i desember 1726 hele gården av eieren Jens Grønbech på Storhamar. Fra da av ble Hafsal selveierbruk. Grønbech nevnes med saker senere i denne gardshistoien. «Frue Iustitz Raadjnde Ientoft» nevnes også i flere saker. Hun er enken etter Jens Grønbech og ble senere gift med justisråd Iver Jentoft. Hun fulgte opp det hun mente var Storhamar gards rettigheter og døde hele 50 år senere enn sin første mann.''
Linje 141:		Linje 141:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	Ved makeskifte i 1649 kom Hafsal i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere ~~Storhamar~~ inntil Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1726.		Ved makeskifte i 1649 kom Hafsal i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Store Hammer gaard inntil Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1726.

	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Hafsal ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1726:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Hafsal ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1726:

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-24T17:17:27Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 17:17
Linje 143:		Linje 143:
	Ved makeskifte i 1649 kom Hafsal i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhamar inntil Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1726.		Ved makeskifte i 1649 kom Hafsal i stattholder Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhamar inntil Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1726.

	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Hafsal ble liggende her under ~~Storhamargodset~~:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Hafsal ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1726:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.