Hager (Vestre Toten gnr. 64/6) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* De første husmannsfolkene */

2020-11-03T10:28:05Z

De første husmannsfolkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 10:28
Linje 21:		Linje 21:
	I folketellingen i 1801 var det to husmenn på Øfstås: Nils Jacobsen født 1743, og Anders Hansen født 1753.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58260?bosted=%C3%98vstaas& Digitalarkivet Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld]</ref> Det er ikke mulig å si om noen av disse bodde på det som senere ble kjent som Hager. Heller ikke 1865-tellingen gir noen avklaring.		I folketellingen i 1801 var det to husmenn på Øfstås: Nils Jacobsen født 1743, og Anders Hansen født 1753.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58260?bosted=%C3%98vstaas& Digitalarkivet Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld]</ref> Det er ikke mulig å si om noen av disse bodde på det som senere ble kjent som Hager. Heller ikke 1865-tellingen gir noen avklaring.

	Ved folketellingen i 1875 ble det gjort registreringer med Hager som bosted, og da var det Lars Johannesen som var husmann der. Han var født i Kolbu i 1829, og var gift med Kristine Kristiansdatter født 1824. To barn bodde hjemme: Johanne Karine født 1852 og Lauritz født 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052099001761 Digitalarkivet Folketelling 1875 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> Om familiens tidligere bevegelser kan det slås fast at da barna ble døpt holdt familien til på Narum, der familiefaren Lars Johannessen var tjener i 1852<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002949066 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1850-1855]</ref> og husmann i 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008911577 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861]</ref> Familien har flyttet til Hager en gang mellom 1865 og 1875, for ved folketellingen i 1865 hadde familien bodd i området nær Hager, nemlig på Andersbakken under [[Berg (Vestre Toten gnr 62)\|Berg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038069002263 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref>		Ved folketellingen i 1875 ble det gjort registreringer med Hager som bosted, og da var det Lars Johannesen som var husmann der. Han var født i Kolbu i 1829, og var gift med Kristine Kristiansdatter født 1824. To barn bodde hjemme: Johanne Karine født 1852 og Lauritz født 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052099001761 Digitalarkivet Folketelling 1875 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> Om familiens tidligere bevegelser kan det slås fast at da barna ble døpt holdt familien til på Narum, der familiefaren Lars Johannessen var tjener i 1852<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002949066 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1850-1855]</ref> og husmann i 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008911577 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861]</ref> Familien har flyttet til Hager en gang mellom 1865 og 1875, for ved folketellingen i 1865 hadde familien bodd i området nær Hager, nemlig på Andersbakken under [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038069002263 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref>

	Familien bodde fremdeles på Hager i 1886 da sønnen Laurits giftet seg, og faren var forlover.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950869 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Lars Johannessen med kone og datter flyttet i løpet av de nærmeste årene til [[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|Bergsveen]] under Berg, og bodde der ved folketellingen i 1891. Sønnen Laurits giftet seg og fikk husmannsavtale på familiens tidligere bosted Andersbakken, men døde der 31 år gammel i 1891.		Familien bodde fremdeles på Hager i 1886 da sønnen Laurits giftet seg, og faren var forlover.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950869 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Lars Johannessen med kone og datter flyttet i løpet av de nærmeste årene til [[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|Bergsveen]] under Berg, og bodde der ved folketellingen i 1891. Sønnen Laurits giftet seg og fikk husmannsavtale på familiens tidligere bosted Andersbakken, men døde der 31 år gammel i 1891.

Kallrustad: retter lenke

2020-06-02T11:05:43Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 11:05
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)\|Hager]]''' er en eiendom ved [[Steffensrudtjernet]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]] som opp gjennom tidene har vært husmannsplass, bolig og fritidseiendom. Nærmeste offentlige veg er [[Vestre Totenveg]], og Hager er registrert med adresse Vestre Totenveg 1630. Eiendommen er på omkring 3 mål, og er fradelt fra [[Øfstås (gnr. 64)\|Øfstås]].		'''[[Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)\|Hager]]''' er en eiendom ved [[Steffensrudtjernet]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]] som opp gjennom tidene har vært husmannsplass, bolig og fritidseiendom. Nærmeste offentlige veg er [[Vestre Totenveg]], og Hager er registrert med adresse Vestre Totenveg 1630. Eiendommen er på omkring 3 mål, og er fradelt fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].

	== Tidlige registreringer ==		== Tidlige registreringer ==

TorolHaug på 2. jun. 2020 kl. 08:12

2020-06-02T08:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 08:12
Linje 39:		Linje 39:

	=== Andreas Larsen Hager ===		=== Andreas Larsen Hager ===
	~~{{thumb\|Grav Andreas Hager (1862-1952).jpg\|Andreas og Petrine Hagers gravminne på Ås kirkegård\|Tor Olav Haugland\|2020}}~~
	Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950312 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008947011 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]], slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000354 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.		Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950312 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008947011 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]], slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000354 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.

Linje 45:		Linje 44:

	=== Hager blir selvstendig eiendom ===		=== Hager blir selvstendig eiendom ===
			{{thumb\|Grav Andreas Hager (1862-1952).jpg\|Andreas og Petrine Hagers gravminne på Ås kirkegård\|Tor Olav Haugland\|2020}}
	Hager ble registrert som egen eiendom (skylddelt) 1. desember 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351258 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.556]</ref> Eiendommen grenset i øst til prestegarden, og på de andre sidene til hovedbølet, altså Øfstås. Hans Øfstås, gardbrukeren på Øfstås østre, skrev ut skjøte til Andreas Larsen Hager 23.januar 1911, tinglyst 1.februar samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351316 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.614]</ref>		Hager ble registrert som egen eiendom (skylddelt) 1. desember 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351258 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.556]</ref> Eiendommen grenset i øst til prestegarden, og på de andre sidene til hovedbølet, altså Øfstås. Hans Øfstås, gardbrukeren på Øfstås østre, skrev ut skjøte til Andreas Larsen Hager 23.januar 1911, tinglyst 1.februar samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351316 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.614]</ref>

TorolHaug: /* Andreas Larsen Hager */

2020-06-02T08:09:53Z

Andreas Larsen Hager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 08:09
Linje 39:		Linje 39:

	=== Andreas Larsen Hager ===		=== Andreas Larsen Hager ===
			{{thumb\|Grav Andreas Hager (1862-1952).jpg\|Andreas og Petrine Hagers gravminne på Ås kirkegård\|Tor Olav Haugland\|2020}}
	Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950312 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008947011 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]], slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000354 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.		Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950312 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008947011 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]], slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000354 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.

TorolHaug på 31. mar. 2020 kl. 09:42

2020-03-31T09:42:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	x		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Hager
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| sted = [[Bøverbru]]
			\| kommune = [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]
			\| fylke = [[Innlandet]]
			\| gnr = 64
			\| bnr = 6
			\| postnr =
			}}
			'''[[Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)\|Hager]]''' er en eiendom ved [[Steffensrudtjernet]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]] som opp gjennom tidene har vært husmannsplass, bolig og fritidseiendom. Nærmeste offentlige veg er [[Vestre Totenveg]], og Hager er registrert med adresse Vestre Totenveg 1630. Eiendommen er på omkring 3 mål, og er fradelt fra [[Øfstås (gnr. 64)\|Øfstås]].

			== Tidlige registreringer ==
			=== De første husmannsfolkene ===
			I folketellingen i 1801 var det to husmenn på Øfstås: Nils Jacobsen født 1743, og Anders Hansen født 1753.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58260?bosted=%C3%98vstaas& Digitalarkivet Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld]</ref> Det er ikke mulig å si om noen av disse bodde på det som senere ble kjent som Hager. Heller ikke 1865-tellingen gir noen avklaring.

			Ved folketellingen i 1875 ble det gjort registreringer med Hager som bosted, og da var det Lars Johannesen som var husmann der. Han var født i Kolbu i 1829, og var gift med Kristine Kristiansdatter født 1824. To barn bodde hjemme: Johanne Karine født 1852 og Lauritz født 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052099001761 Digitalarkivet Folketelling 1875 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> Om familiens tidligere bevegelser kan det slås fast at da barna ble døpt holdt familien til på Narum, der familiefaren Lars Johannessen var tjener i 1852<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002949066 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1850-1855]</ref> og husmann i 1860.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008911577 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861]</ref> Familien har flyttet til Hager en gang mellom 1865 og 1875, for ved folketellingen i 1865 hadde familien bodd i området nær Hager, nemlig på Andersbakken under [[Berg (Vestre Toten gnr 62)\|Berg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038069002263 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref>

			Familien bodde fremdeles på Hager i 1886 da sønnen Laurits giftet seg, og faren var forlover.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950869 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Lars Johannessen med kone og datter flyttet i løpet av de nærmeste årene til [[Bergsveen (Vestre Toten gnr. 62/5)\|Bergsveen]] under Berg, og bodde der ved folketellingen i 1891. Sønnen Laurits giftet seg og fikk husmannsavtale på familiens tidligere bosted Andersbakken, men døde der 31 år gammel i 1891.

			=== Andreas Hansen Hager ===
			På Hager hadde det kommet nye folk ved folketellingen i 1891. Det var Andreas Hansen Hager født 1836, skomaker og forpakter av et lite jordstykke, gift i sitt andre ekteskap med Marie Andersdatter født 1829. Sønnen i huset var Martin Helmer Andreassen Hager født 1863, gift med Johanne Karine Andreasdatter Hager født 1854. De hadde en 4 år gammel sønn, Kristian Martinsen Hager født 1887.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000368 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> <br />
			De nærmeste årene før hadde de bodd på en plass under Berg. Ved flere anledninger på 1880-tallet er familiemedlemmer nevnt i kirkeboka med bosted Bergseie, og det er vanskelig å si hvilken plass det er. Navn som ender på ''-eie'' i kirkebøkene er sjelden de navnene som ble brukt til daglig, og angir bare at det dreier seg om en plass under vedkommende gård. <br />

			=== Andreas Olsens enke ===
			Andreas Hansen Hager ble enkemann i 1883 og giftet seg året etter med Marie Andersdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950659# Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var enke og hennes første mann het Andreas Olsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001934419 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1850-1855]</ref> De hadde vært husmannsfolk flere steder på Toten, og det nærmeste de kom Hager var ved folketellingen i 1865<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038069002271 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> da de holdt til på Bergsødegården (nåværende [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]).

			Neste giftemål på Hager var i desember 1885 var da Andreas Hansens sønn Martin Helmer Andreassen giftet seg med Johanne Karine Andreasdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950809 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av nylig nevnte Marie Andersdatter, som på denne måten ble både svigermor og stemor til Martin. <br />
			Marie hadde ytterligere en datter som ofte brukte Hager som bostedsnavn gjennom morens nye tilknytning der. Det var Augusta Andreasdatter Hager, gift på [[Karlsborg (Vestre Toten gnr. 65/9)\|Karlsborg]] på Bøverbru.

			=== Flytting i 1904 ===
			De tre generasjonene i familien Hansen Hager forlot Hager i 1904 og flyttet nedover mot Bøverbru sentrum, der de hadde anskaffet eiendommen [[Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11)\|Aaslie]]. Folketellingen i 1900 bekrefter at familien omfattet de samme personene da som i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002917 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>

			=== Andreas Larsen Hager ===
			Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001950312 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]] i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008947011 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]], slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052767000354 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.

			Når de flyttet til Hager er ikke direkte dokumentert, men åpenbart har det vært like etter at den forrige Andreas Hager med familie flyttet til Aaslie i 1904. Dette vises da Andreas Larsens datter Petra giftet seg i desember 1904, for da sto hun med bosted Hager.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001953983# Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906]</ref> Brudgommen Maurits Listerud var fra [[Listerud (Vestre Toten gnr. 58)\|Listerud]] et par kilometer unna, og hadde utdannet seg som typograf og var i arbeid på Hamar.

			=== Hager blir selvstendig eiendom ===
			Hager ble registrert som egen eiendom (skylddelt) 1. desember 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351258 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.556]</ref> Eiendommen grenset i øst til prestegarden, og på de andre sidene til hovedbølet, altså Øfstås. Hans Øfstås, gardbrukeren på Øfstås østre, skrev ut skjøte til Andreas Larsen Hager 23.januar 1911, tinglyst 1.februar samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351316 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.614]</ref>

			== Hus og folk omkring 1920 ==
			Valgmanntallet for 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014116 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918]</ref> bekrefter at Andreas Larsen og Petrine Karlsdatter bodde der, og at et hjemmeværende barn hadde stemmerett; sønnen Adolf Andreassen. Han var født på «Steffensrudeie» i 1891, men var ikke med i folketellingen det året. I 1920 kjøpte han [[Grønstad (Vestre Toten gnr. 64/11)\|Grønstad]], en kilometer unna.

			== Disponering etter 1920 ==
			Andreas og Petrine Hager ble boende på Hager. På deres eldre dager var situasjonen at sønnen Adolf var død i 1936<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>, sønnen Klaus hadde emigrert til USA<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001109827 Digitalarkivet Emigranter over Kristiania 1871-1930]</ref>, og datteren Petra døde i 1943.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oplendingen_null_null_19431116_40_239_1 ''Oplendingen'' 16.november 1943]</ref>

			Andreas overdro Hager til barnebarnet, Petras sønn Asbjørn Listerud, i desember 1944 og sikret seg og hustruen rett til husrom.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/33515/1259 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.Hbc-12, 1944-1944, Dagboknr: 2293/1944]</ref> Som 90-åring var han ''«fremdeles daglig å finne ved hoggestabben»'' ifølge en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520222_29_45_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 22.februar 1952]</ref>

			Én måned etter sin 90-årsdag, og etter å ha vært enkemann siden 1946<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460322_20_69_1 Oppland Arbeiderblad 22.mars 1946]</ref>, døde Andreas Larsen Hager i mars 1952.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>

			Dattersønnen Asbjørn Listerud var utdannet lege, hadde hatt privat praksis i Vestre Toten 1932-34, men hadde det meste av sitt virke i Våler i Østfold.<ref>''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121206045}} side 597</ref> Hager fortsatte å være i hans og familiens eie, og blir på kommunens kartside omtalt som fritidsbygg.<ref>[https://kart12.nois.no/glt/Content/Main.aspx?layout=totenv&time=637188355539382298&vwr=asv Kartside, Vestre Toten kommune], registersøk på gnr. 64 bnr. 6</ref>

			== Referanser ==

			<references />

			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Boliger]]
			[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Bøverbru]]
			{{bm}}

			{{artikkelkoord\|60.6779125\|N\|10.69956167\|Ø}}

TorolHaug: Ny side: x

2020-03-31T09:41:33Z

Ny side: x

Ny side