Haglebuslaget - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: korr

2022-03-16T10:20:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:20
Linje 40:		Linje 40:
	Paul M. Strande er inne på noe av dette i sin beretning. I samtale med en overlevende på tysk side kom det fram at de var svært overraska over å finne en så sterk norsk tropp.<ref>Strande, 1977 s. 161.</ref> De hadde regna med små motstandsceller, og møtte en godt bevæpna og godt organisert norsk styrke. Når man forventer noen få slitne karer med lite militær erfaring og dårlig utstyr, og i stedet møter noe som er en mer eller mindre regulær militær avdeling, kan dette få store utslag.		Paul M. Strande er inne på noe av dette i sin beretning. I samtale med en overlevende på tysk side kom det fram at de var svært overraska over å finne en så sterk norsk tropp.<ref>Strande, 1977 s. 161.</ref> De hadde regna med små motstandsceller, og møtte en godt bevæpna og godt organisert norsk styrke. Når man forventer noen få slitne karer med lite militær erfaring og dårlig utstyr, og i stedet møter noe som er en mer eller mindre regulær militær avdeling, kan dette få store utslag.

	Utstyrsmessig hadde begge sider effektive våpen, men Milorg kan ha hatt noen fordeler.<ref>Jf. Strande, 1977 ss. 161f.</ref> En del av Milorg-jegerne hadde [[US-karabin]], og Erland Berg (se ovafor) nevner at disse ble brukt i den aller første skuddvekslinga. Karabinen var hurtigskytende og svært treffsikker opp til 200 meters ~~holt~~, og langt mer effektiv enn for eksempel en [[stengun]] som var motstandsgruppenes standardvåpen. SS-skijegerne på sin side var ikke fornøyd.<ref>Veum / Brenden, 2009 s 171.</ref> De hadde tsjekkiske maskingevær og Mauser-geværer med to skudd hver. Noen få har håndgranater og pistoler. De var også dårlig kledd for det kalde været.		Utstyrsmessig hadde begge sider effektive våpen, men Milorg kan ha hatt noen fordeler.<ref>Jf. Strande, 1977 ss. 161f.</ref> En del av Milorg-jegerne hadde [[US-karabin]], og Erland Berg (se ovafor) nevner at disse ble brukt i den aller første skuddvekslinga. Karabinen var hurtigskytende og svært treffsikker opp til 200 meters hold, og langt mer effektiv enn for eksempel en [[stengun]] som var motstandsgruppenes standardvåpen. SS-skijegerne på sin side var ikke fornøyd.<ref>Veum / Brenden, 2009 s 171.</ref> De hadde tsjekkiske maskingevær og Mauser-geværer med to skudd hver. Noen få har håndgranater og pistoler. De var også dårlig kledd for det kalde været.

	I Veum og Brendens bok ''De som falt'' fra 2004 dokumenteres det sju tyske falne som blir navngitt, og dette har bidratt sterkt til at tallet ble stående.<ref>Veum / Brenden, 2004 s. 175.</ref> Men i Veums langt mer inngående granskning av nordmenn i tysk tjeneste i bokserien ''Nådeløse nordmenn'' dokumenterer han to ytterligere falne på tysk side.<ref>Veum, 2013 ss. 731 ff.</ref> De to det gjelder var Hirdmedlemmer som falt i den første skuddvekslinga, og som dermed har falt utafor når man har oppsummert selve trefningen.		I Veum og Brendens bok ''De som falt'' fra 2004 dokumenteres det sju tyske falne som blir navngitt, og dette har bidratt sterkt til at tallet ble stående.<ref>Veum / Brenden, 2004 s. 175.</ref> Men i Veums langt mer inngående granskning av nordmenn i tysk tjeneste i bokserien ''Nådeløse nordmenn'' dokumenterer han to ytterligere falne på tysk side.<ref>Veum, 2013 ss. 731 ff.</ref> De to det gjelder var Hirdmedlemmer som falt i den første skuddvekslinga, og som dermed har falt utafor når man har oppsummert selve trefningen.

PaulVIF på 23. okt. 2020 kl. 06:17

2020-10-23T06:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 06:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Haglebustøtta, Eggedal - no-nb digifoto 20150127 00018 NB MIT FNR 21278 C.jpg\|Haglebustøtta er reist i området der trefningen sto. Navnene på sju falne Milorg-jegere er skrevet inn på minnesmerket.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Haglebustøtta, Eggedal - no-nb digifoto 20150127 00018 NB MIT FNR 21278 C.jpg\|Haglebustøtta er reist i området der trefningen sto. Navnene på sju falne Milorg-jegere er skrevet inn på minnesmerket.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1964}}
	'''[[Haglebuslaget]]''' var en trefning [[26. april]] [[1945]] mellom norske [[milorg]]styrker fra basen Elg og tyske politisoldater ~~av tysk og norsk herkomst~~. Trefningen fant sted ved [[Haglebuvatna]] i [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]. Lokale [[Hjemmefronten\|hjemmestyrker]] deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. Selv om Haglebuslaget i seg selv bare var en lokal trefning, mener man at den fikk en viktig konsekvens senere. Mens mange frykta at kampene kunne føre til en hardere innsats mot [[Milorg]], ble trefningen i stedet et nederlag for nordmennene som var i tysk tjeneste. I krigens siste fase kan dette ha bidratt til at [[frontkjemper]]ne i svært liten grad motsatte seg kapitulasjonen, og at man dermed unngikk at den tyske overgivelsen ble fulgt av kamper mellom Milorg og frontkjempere.</onlyinclude><ref>Strande, 1977 s. 162.</ref>		'''[[Haglebuslaget]]''' var en trefning [[26. april]] [[1945]] mellom norske [[milorg]]styrker fra basen Elg og norske og tyske politisoldater tilknyttet det tyske politiet. Trefningen fant sted ved [[Haglebuvatna]] i [[Eggedal (Buskerud)\|Eggedal]]. Lokale [[Hjemmefronten\|hjemmestyrker]] deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. Selv om Haglebuslaget i seg selv bare var en lokal trefning, mener man at den fikk en viktig konsekvens senere. Mens mange frykta at kampene kunne føre til en hardere innsats mot [[Milorg]], ble trefningen i stedet et nederlag for nordmennene som var i tysk tjeneste. I krigens siste fase kan dette ha bidratt til at [[frontkjemper]]ne i svært liten grad motsatte seg kapitulasjonen, og at man dermed unngikk at den tyske overgivelsen ble fulgt av kamper mellom Milorg og frontkjempere.</onlyinclude><ref>Strande, 1977 s. 162.</ref>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

PaulVIF: /* Trefningen */

2019-01-04T14:14:36Z

Trefningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 14:14
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Sigdal.png\|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}}		{{thumb\|Sigdal.png\|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}}
	Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS-Polizei-~~Schijäger~~-~~Bataillon~~ 506]], det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>		Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>

	Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)\|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.		Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)\|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2019-01-04T13:46:52Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 13:46
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Helga 22. og 23. april var en idrettsfører fra [[Nasjonal Samling]] i [[Drammen]] på jakttur i Eggedal. Han hørte flydur over bygda flere ganger om natta og tok dette opp med politisk avdeling innen politiet da han kom tilbake til Drammen. De tok så kontakt med [[Hirdens ~~Alarmenheter~~]] (HAE) i Drammen. Det ble bestemt at en razzia skulle gjennomføres i området, og på kvelden 23. april dro ti medlemmer av HAE sammen med to politimenn og idrettsføreren som kjentmann til Eggedal. Rundt midnattstid dro de mot [[Djupsjøen (Sigdal)\|Djupsjøen]] og da de kom til [[Besserud (Sigdal)\|Besserud]] så de at lyset var tent og de banka på døra. [[Knut Besserud]], som ikke på noen måte venta razzia, åpna døra.		Helga 22. og 23. april var en idrettsfører fra [[Nasjonal Samling]] i [[Drammen]] på jakttur i Eggedal. Han hørte flydur over bygda flere ganger om natta og tok dette opp med politisk avdeling innen politiet da han kom tilbake til Drammen. De tok så kontakt med [[Hirdens Alarmenhet]] (HAE) i Drammen. Det ble bestemt at en razzia skulle gjennomføres i området, og på kvelden 23. april dro ti medlemmer av HAE sammen med to politimenn og idrettsføreren som kjentmann til Eggedal. Rundt midnattstid dro de mot [[Djupsjøen (Sigdal)\|Djupsjøen]] og da de kom til [[Besserud (Sigdal)\|Besserud]] så de at lyset var tent og de banka på døra. [[Knut Besserud]], som ikke på noen måte venta razzia, åpna døra.

	Inne i huset ble det funnet våpen, ammunisjon og en radio. Tre unge eggedølinger ble pågrepet. Knut Besserud sjøl hoppa ut gjennom et vindu og greide å komme seg unna enda NS-karene skjøt etter han. Utover natta arresterte NS-karene ytterligere elleve eggedølinger. De som var arrestert skal ha blitt utsatt for harde forhør både av norsk politi og av hirdfolk.<ref>Veum, 2013 s. 725.</ref> Etterpå blei de frakta til Drammen. På denne måten fikk politiet greie på at det var kommet slipp ved Djupsjøen og at det var en Milorg-leir ved Haglebu. <ref>Mørch, 1995</ref>		Inne i huset ble det funnet våpen, ammunisjon og en radio. Tre unge eggedølinger ble pågrepet. Knut Besserud sjøl hoppa ut gjennom et vindu og greide å komme seg unna enda NS-karene skjøt etter han. Utover natta arresterte NS-karene ytterligere elleve eggedølinger. De som var arrestert skal ha blitt utsatt for harde forhør både av norsk politi og av hirdfolk.<ref>Veum, 2013 s. 725.</ref> Etterpå blei de frakta til Drammen. På denne måten fikk politiet greie på at det var kommet slipp ved Djupsjøen og at det var en Milorg-leir ved Haglebu. <ref>Mørch, 1995</ref>

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2018-02-15T12:54:15Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 12:54
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Slag]]		[[Kategori:Slag]]
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]
	{{F1}}		{{F2}}

	{{artikkelkoord\|60.33686\|N\|9.18335\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.33686\|N\|9.18335\|Ø}}

Cnyborg: /* Falne */

2017-10-16T13:16:24Z

Falne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 13:16
Linje 56:		Linje 56:
	==Falne==		==Falne==
	{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle [[Knut Dorenfeldt Aubert]] var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra [[Våre falne]].}}		{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle [[Knut Dorenfeldt Aubert]] var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra [[Våre falne]].}}
	Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>		Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk side. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>

	===Milorg===		===Milorg===

Stigrp på 2. okt. 2015 kl. 21:44

2015-10-02T21:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 21:44
Linje 55:		Linje 55:

	==Falne==		==Falne==
	{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle [[Knut Dorenfeldt Aubert]] var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle [[Knut Dorenfeldt Aubert]] var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra [[Våre falne]].}}
	Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>		Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>

Linje 84:		Linje 84:

	==Referanser==		==Referanser==
	{{thumb høyre\|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg\|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.\|Ukjent, hentet fra [[Våre ~~Falne~~]].}}		{{thumb høyre\|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg\|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.\|Ukjent, hentet fra [[Våre falne]].}}
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

Stigrp på 2. okt. 2015 kl. 21:43

2015-10-02T21:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 21:43
Linje 55:		Linje 55:

	==Falne==		==Falne==
	{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle Knut Dorenfeldt Aubert var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra ''Våre falne''~~.}}~~		{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle [[Knut Dorenfeldt Aubert]] var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}
	~~{{thumb høyre\|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg\|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.\|Ukjent, hentet fra [[Våre Falne]]~~.}}
	Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>		Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>

Linje 85:		Linje 84:

	==Referanser==		==Referanser==
			{{thumb høyre\|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg\|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.\|Ukjent, hentet fra [[Våre Falne]].}}
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

Stigrp: /* Falne */ Berntsen

2015-10-02T21:43:27Z

Falne: Berntsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 21:43
Linje 55:		Linje 55:

	==Falne==		==Falne==

	{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle Knut Dorenfeldt Aubert var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Knut Dorenfeldt Aubert.jpg\|Den 25 år gamle Knut Dorenfeldt Aubert var en av de som falt i Haglebuslaget.\|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}
			{{thumb høyre\|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg\|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.\|Ukjent, hentet fra [[Våre Falne]].}}
	Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>		Navnene på de norske falne er kjent. En kjenner også navnene på ni falne på tysk. Men her er det som man ser ovafor et spørsmål om hvorvidt dette tallet er reelt eller ikke. Navnene på falne fra begge sider er henta fra Erik Veums bøker ''De som falt'' og ''Nådeløse nordmenn: Hirden''.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173 ff. og Veum, 2013 ss. 73ff.1</ref>

Cnyborg på 24. apr. 2015 kl. 08:12

2015-04-24T08:12:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2015 kl. 08:12
Linje 13:		Linje 13:
	Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS-Polizei-Schijäger-Bataillon 506]], det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>		Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS-Polizei-Schijäger-Bataillon 506]], det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>

	Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)\|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom ~~man da~~ hadde ~~fått melding~~ om razziaen. Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.		Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)\|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.

	I [[Paul M. Strande]]s bok ''Fallskjermer over Vassfaret'' er det gjengitt en del opplysninger fra personer som var med. [[Erland Berg]] skrev en rapport som forteller om de første skuddene.<ref>Strande, 1977 ss. 155f.</ref> Han omtaler den tyske styrken de møtte som «Stomperuer». Referansen til tegneseriefiguren «91 Stomperud» er rimelig grei å tolke; dette dreier seg om en umotivert styrke som ikke regna med motstand. Milorg-jegerne skal ha åpna ild på det tidspunkt hvor de visste av de ville bli oppdaga og dermed måtte forsøke å komme fienden i forkjøpet. Flere fra den tyske styrken skal ha falt umiddelbart, og de andre kom i full forvirring. Litt senere kom den tyske styrken fram til stillinga på vestsida av vannet, der Milorg-jegerne åpna ild med maskingevær på 150 meters hold.<ref>Strande, 1977 ss. 156ff.</ref> Stillingen måtte oppgis på grunn av funksjonsfeil på det ene maskingeværet. Situasjonen ble da kritisk for Milorg, ettersom tyskerne kunne ha holdt dem nede dersom de kontrollerte haugen på Gråntangen. Forsterkninger ble sendt, og de klarte å jage tyskerne ned fra haugen. En mann ble etterlatt der, og han ble skutt av Milorg (se avsnittet [[#Mulig krigsforbrytelse\|Mulig krigsforbrytelse]] nedafor). Etter å ha tatt kontroll over haugen kunne Milorg-jegerne trekke seg kontrollert tilbake og konsolidere styrken. Langum skal ha hatt fem falne og tre såra under kampene ved Gråntangen. Nå oppgis det bare to såra i sluttrapporten, men dette kan skyldes at en eller flere av de som ble oppgitt som såra av Langum viste seg å ha bare overfladiske skader. På tysk side skal troppen ha gått helt i oppløsning og ha hatt betydelig tap.		I [[Paul M. Strande]]s bok ''Fallskjermer over Vassfaret'' er det gjengitt en del opplysninger fra personer som var med. [[Erland Berg]] skrev en rapport som forteller om de første skuddene.<ref>Strande, 1977 ss. 155f.</ref> Han omtaler den tyske styrken de møtte som «Stomperuer». Referansen til tegneseriefiguren «91 Stomperud» er rimelig grei å tolke; dette dreier seg om en umotivert styrke som ikke regna med motstand. Milorg-jegerne skal ha åpna ild på det tidspunkt hvor de visste av de ville bli oppdaga og dermed måtte forsøke å komme fienden i forkjøpet. Flere fra den tyske styrken skal ha falt umiddelbart, og de andre kom i full forvirring. Litt senere kom den tyske styrken fram til stillinga på vestsida av vannet, der Milorg-jegerne åpna ild med maskingevær på 150 meters hold.<ref>Strande, 1977 ss. 156ff.</ref> Stillingen måtte oppgis på grunn av funksjonsfeil på det ene maskingeværet. Situasjonen ble da kritisk for Milorg, ettersom tyskerne kunne ha holdt dem nede dersom de kontrollerte haugen på Gråntangen. Forsterkninger ble sendt, og de klarte å jage tyskerne ned fra haugen. En mann ble etterlatt der, og han ble skutt av Milorg (se avsnittet [[#Mulig krigsforbrytelse\|Mulig krigsforbrytelse]] nedafor). Etter å ha tatt kontroll over haugen kunne Milorg-jegerne trekke seg kontrollert tilbake og konsolidere styrken. Langum skal ha hatt fem falne og tre såra under kampene ved Gråntangen. Nå oppgis det bare to såra i sluttrapporten, men dette kan skyldes at en eller flere av de som ble oppgitt som såra av Langum viste seg å ha bare overfladiske skader. På tysk side skal troppen ha gått helt i oppløsning og ha hatt betydelig tap.
Linje 30:		Linje 30:

	{{thumb\|Haglebuvatna.jpg\|Idyll ved Haglebuvatna i 2012 - det er vanskelig å forestille seg at nettopp her her unge menn kjempet og falt.\|Jan-Tore Egge\|2012}}		{{thumb\|Haglebuvatna.jpg\|Idyll ved Haglebuvatna i 2012 - det er vanskelig å forestille seg at nettopp her her unge menn kjempet og falt.\|Jan-Tore Egge\|2012}}
	I den norske rapporten etter trefninga ble de meldt om sju falne Milorg-jegere, seks under selve ildstriden og en underveis til sykehus. To ble meldt såra. Norsk side rapporterte også om opp til 29 falne tyske soldater og «like mange sårede». De mente at trefningen beviste at hjemmestyrkene på dette tidspunktet hadde en betydelig slagkraft, og at de kunne organisere og gjennomføre store aksjoner. [[Kristian Hollerud]] skal ha hørt fra de tyske styrkene at de mente at de hadde mista omkring 30 mann og at Milorg hadde mista fem. Dette ble notert ned av [[Andreas Mørch]], og er gjengitt i hans artikkel.<ref>Mørch, 1995.</ref>		I den norske rapporten etter trefninga ble de meldt om sju falne Milorg-jegere, seks under selve ildstriden og en underveis til sykehus. To ble meldt såra. Norsk side rapporterte også om opp til 29 falne tyske soldater og «like mange sårede». De mente at trefningen beviste at hjemmestyrkene på dette tidspunktet hadde en betydelig slagkraft, og at de kunne organisere og gjennomføre store aksjoner. [[Kristian Hollerud]] skal ha hørt fra de tyske styrkene at de mente at de hadde mista omkring 30 mann og at Milorg hadde mista fem. Dette ble notert ned av [[Andreas Mørch]], og er gjengitt i hans artikkel.<ref>Mørch, 1995.</ref> [[Knut Fosse]] opererer også med tallet 29 falne og like mange sårede i sin bok fra 1984.<ref>Fosse, 1984 s. 94.</ref>

	Senere oppsto det strid om dette tapstallet. I ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'' og til 50-årsjubileet for trefningen la lokalhistoriker [[Kåre Olav Solhjell]] fra [[Gol kommune\|Gol]] fram dokumentasjon på at det bare var sju falne og sju såra på tysk side.<ref>Solhjell, 1994.</ref> I en reportasje i ukebladet ''Vi Menn'' i juni 2008 ble antallet bekreftet av en gjenlevende norsk politisoldat som deltok. Også Erik Veum kommer fram til tallet sju døde på tysk side.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173f.</ref> I reportasjen bekrefter også sønnen til mannen som hentet de døde tyske soldatene ned fra fjellet, at sju falne tyskuniformerte soldater var riktig antall. Hvorfor skulle så tyskerne ha sagt at de mista omkring 30 mann? En mulig forklaring er den forvirring som kan oppstå under og rett etter kamphandlinger. Soldater som nettopp har vært i kamp, og spesielt når de føler at de har lidd et nederlag, kan oppfatte egne tap som høyere enn de egentlig var fordi alle inntrykk blir så intense, og frykten for at en selv skal rammes fører til at en overdriver faren. En annen mulighet er at noen hørte feil; om man tillater seg å spekulere litt er ikke tallet tretten så veldig langt unna det som ser ut til å være riktig tall, om man regner døde og såra under ett - og det ville ikke være første gang noen hørte feil mellom «tretten» og «tretti». Men i Kristian Holleruds videre forklaring åpner det seg en annen mulighet, nemlig at tyskerne først ga riktig tapstall, og deretter endra dette for å dekke over at de hadde lidd store tap. Dette er en mulighet, og det er ikke et ukjent fenomen at man overdriver fiendens tap og skriver ned egne. Et så ujevnt tapstall ville være et betydelig prestisjenederlag for tyskerne, som mot slutten av april 1945 var temmelig desperate.		Senere oppsto det strid om dette tapstallet. I ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'' og til 50-årsjubileet for trefningen la lokalhistoriker [[Kåre Olav Solhjell]] fra [[Gol kommune\|Gol]] fram dokumentasjon på at det bare var sju falne og sju såra på tysk side.<ref>Solhjell, 1994.</ref> I en reportasje i ukebladet ''Vi Menn'' i juni 2008 ble antallet bekreftet av en gjenlevende norsk politisoldat som deltok. Også Erik Veum kommer fram til tallet sju døde på tysk side.<ref>Veum / Brenden, 2004 ss. 173f.</ref> I reportasjen bekrefter også sønnen til mannen som hentet de døde tyske soldatene ned fra fjellet, at sju falne tyskuniformerte soldater var riktig antall. Hvorfor skulle så tyskerne ha sagt at de mista omkring 30 mann? En mulig forklaring er den forvirring som kan oppstå under og rett etter kamphandlinger. Soldater som nettopp har vært i kamp, og spesielt når de føler at de har lidd et nederlag, kan oppfatte egne tap som høyere enn de egentlig var fordi alle inntrykk blir så intense, og frykten for at en selv skal rammes fører til at en overdriver faren. En annen mulighet er at noen hørte feil; om man tillater seg å spekulere litt er ikke tallet tretten så veldig langt unna det som ser ut til å være riktig tall, om man regner døde og såra under ett - og det ville ikke være første gang noen hørte feil mellom «tretten» og «tretti». Men i Kristian Holleruds videre forklaring åpner det seg en annen mulighet, nemlig at tyskerne først ga riktig tapstall, og deretter endra dette for å dekke over at de hadde lidd store tap. Dette er en mulighet, og det er ikke et ukjent fenomen at man overdriver fiendens tap og skriver ned egne. Et så ujevnt tapstall ville være et betydelig prestisjenederlag for tyskerne, som mot slutten av april 1945 var temmelig desperate.
Linje 91:		Linje 91:
	* {{WP-lenke\|Haglebuslaget\|nb}}		* {{WP-lenke\|Haglebuslaget\|nb}}
	* Brugrand, Odd Helge: ''Sannheten om slaget ved Haglebu'', ''Vi Menn,'' juni 2008.		* Brugrand, Odd Helge: ''Sannheten om slaget ved Haglebu'', ''Vi Menn,'' juni 2008.
			* Fosse, Knut: ''Motstandskampen i Modum og Sigdal: 1940–45''. [Modum]. 1984.
	* [http://undernorefjell.com/Norefjell1995/1995-2/952-23-24.htm Mørch, Andreas: Artikkel i ''Under Norefjell'' nr. 2 1995]		* [http://undernorefjell.com/Norefjell1995/1995-2/952-23-24.htm Mørch, Andreas: Artikkel i ''Under Norefjell'' nr. 2 1995]
	* Solhjell, Kåre Olav: ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'', 1994.		* Solhjell, Kåre Olav: ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'', 1994.