Hakavikvassdraget - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: oppdatering i høve kommunesammenslåinga

2018-08-12T09:34:52Z

oppdatering i høve kommunesammenslåinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]]. Vassdraget er dermed en del av [[Eikerenvassdraget]], som igjen er en del av [[Drammensvassdraget]].		'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]]. Vassdraget er dermed en del av [[Eikerenvassdraget]], som igjen er en del av [[Drammensvassdraget]].

	Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[~~Hof~~ kommune\|~~Hof~~]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].		Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune\|Holmestrand]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].

	Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], [[Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet]], [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].		Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], [[Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet]], [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].
Linje 7:		Linje 7:
	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik kraftverk]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik kraftverk]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.

			==Kilder==
	===Kilder===
	* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».		* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».
	<br />{{Eiker Leksikon}}<br />		<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

Bent på 12. nov. 2016 kl. 20:47

2016-11-12T20:47:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 20:47
Linje 9:		Linje 9:

	===Kilder===		===Kilder===

	* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».		* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».
			<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T06:04:53Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 06:04
Linje 6:		Linje 6:

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik kraftverk]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik kraftverk]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.



	~~[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]~~
	~~[[Kategori:Elver og bekker i Buskerud]]~~



Linje 17:		Linje 11:

	* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».		* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».

			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Elver og bekker]]

Stigrp på 7. apr. 2012 kl. 21:46

2012-04-07T21:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2012 kl. 21:46
Linje 5:		Linje 5:
	Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], [[Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet]], [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].		Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], [[Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet]], [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik ~~Kraftstasjon~~]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik kraftverk]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.

Bent på 1. okt. 2011 kl. 15:40

2011-10-01T15:40:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 15:40
Linje 3:		Linje 3:
	Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].		Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].

	Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet, [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].		Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], [[Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet]], [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.

Bent på 1. okt. 2011 kl. 15:02

2011-10-01T15:02:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 15:02
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Innsjøer~~ og ~~vatn~~ i Buskerud]]		[[Kategori:Elver og bekker i Buskerud]]

Bent på 1. okt. 2011 kl. 13:33

2011-10-01T13:33:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]].		'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]]. Vassdraget er dermed en del av [[Eikerenvassdraget]], som igjen er en del av [[Drammensvassdraget]].

	Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].		Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].

Bent på 1. okt. 2011 kl. 13:32

2011-10-01T13:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 13:32
Linje 6:		Linje 6:

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.



			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Innsjøer og vatn i Buskerud]]



			===Kilder===

			* Ek, Bent: «Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005».

Bent på 1. okt. 2011 kl. 13:20

2011-10-01T13:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]].		'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]].

	Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]], [[Mjøvannet~~]] og [[Hajeren~~]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].		Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]] og [[Mjøvannet]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].

	Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet, [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].		Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet, [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.

Bent på 1. okt. 2011 kl. 13:19

2011-10-01T13:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2011 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]].		'''[[Hakavikvassdraget]]''' er et vassdrag på vestsiden av innsjøen [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker kommune]], med samlet nedslagsfelt på nærmere 40 km<sup>2</sup>. Det består av [[Storelva (Hakavika)\|Storelva]] og [[Vesleelva (Hakavika)\|Vesleelva]], som hver har en lengde på omtrent 4 kilometer og renner sammen omtrent 200 meter før de munner ut i Eikeren mellom gårdene [[Hakavika (Øvre Eiker)\|Hakavika]] og [[Gislerud (Øvre Eiker)\|Gislerud]].

	Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]], [[Mjøvannet]] og [[Hajeren]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)Brånavanna]].		Storelva kommer fra det store skogsvannet [[Øksne]] på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] og [[Hof kommune\|Hof]], som også har tilsig fra nabovannene [[Tistillen]], [[Mjøvannet]] og [[Hajeren]] samt flere mindre skogsvann som [[Mørtjenn (Hakavika)\|Mørtjenn]], [[Gråbeintjenn (Hakavika)\|Gråbeintjenn]], [[Oksetjenn (Hakavika)\|Oksetjenn]], [[Auretjenn (Hakavika)\|Auretjenn]], [[Svartjenn (Hakavika)\|Svartjenn]], [[Skattjenna (Hakavika)\|Skattjenna]], [[Burvannet (Hakavika)\|Burvannet]] og [[Brånavanna (Hakavika)\|Brånavanna]].

	Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig Store Fiskelaus (Hakavika), Lille Fiskelaus (Hakavika), Tvillingvannet (Hakavika), Brånavannet (Hakavika), Buvann (Hakavika), Langtjenn (Hakavika), Holmtjenn (Hakavika), Ålevanna (Hakavika), Flåtjenn (Hakavika), Urdtjenn (Hakavika), Svarttjenn (Hakavika) og Øytjenn(Hakavika).		Vesleelva kommer fra en rekke mindre vann lenger nord, nemlig [[Store Fiskelaus (Hakavika)\|Store Fiskelaus]], [[Lille Fiskelaus (Hakavika)\|Lille Fiskelaus]], [[Tvillingvannet (Hakavika)\|Tvillingvannet]], Brånavannet (Hakavika)\|Brånavannet, [[Buvann (Hakavika)\|Buvann]], [[Langtjenn (Hakavika)\|Langtjenn]], [[Holmtjenn (Hakavika)\|Holmtjenn]], [[Ålevanna (Hakavika)\|Ålevanna]], [[Flåtjenn (Hakavika)\|Flåtjenn]], [[Urdtjenn (Hakavika)\|Urdtjenn]], [[Svarttjenn (Hakavika)\|Svarttjenn]] og [[Øytjenn(Hakavika)\|Øytjenn]].

	Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i 1914 kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført fra		Vassdraget ble i eldre tid utnyttet til drift av ei flomkvern ved gården Hakavika. Etter at staten i [[1914]] kjøpte alle vannrettigheter i vassdraget ble det regulert, og det meste av vannføringen i Storelva ble ført i en underjordisk tunnel fra Øksne og over i den 1100 meter lange rørledningen ned til [[Hakavik Kraftstasjon]], et anlegg som sto ferdig i [[1922]]. Denne utbyggingen har redusert den naturlige vannføringen i Storelva kraftig.