Halden kommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:37

2023-07-18T08:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:37
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Halden kommune\| ]]		[[Kategori:Halden kommune\| ]]
	{{Q1}}		{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord\|59.12257\|N\|11.38711\|Ø}}
	{{bm}}

PaulVIF: /* Industribyen */

2023-04-06T09:24:02Z

Industribyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:24
Linje 54:		Linje 54:

	[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg\|thumb\|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline\|Axel Lindahl}}]]		[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg\|thumb\|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline\|Axel Lindahl}}]]
	På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge.		På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]], senere [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge.

	[[Norske Skog Saugbruks\|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.		[[Norske Skog Saugbruks\|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-01T12:13:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 12:13
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Halden kommune\| ]]		[[Kategori:Halden kommune\| ]]

	{{Q1}}		{{Q1}}
			{{bm}}

Kallrustad: Fylkesreformen, oppdatering

2020-01-27T09:52:06Z

Fylkesreformen, oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 09:52
Linje 19:		Linje 19:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	{{thumb\|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG‎\|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0101 Halden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Halden kommune]]''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Østfold]]. Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune\|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest.		{{thumb\|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG‎\|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0101 Halden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Halden kommune]]''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune\|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest.

	Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred\|Berg]] og [[Idd herred\|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.		Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred\|Berg]] og [[Idd herred\|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Cnyborg: nytt kommunenr

2020-01-20T12:07:54Z

nytt kommunenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:07
Linje 8:		Linje 8:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| historisknavn = Fredrikshald		\| historisknavn = Fredrikshald
	\| kommunenummer = ~~0101~~		\| kommunenummer = 3001
	\| fylke = [[~~Østfold~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter = [[Halden]]		\| administrasjonssenter = [[Halden]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->

Dagstr: /* By */

2015-02-11T22:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 22:00
Linje 37:		Linje 37:
	===By===		===By===

	Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen ~~Normann~~]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.		Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Nordmand]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.

	I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.		I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.

Dagstr: /* Ladested */

2015-02-11T21:57:46Z

Ladested

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 21:57
Linje 33:		Linje 33:
	Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.		Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.

	I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke\|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)\|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.		I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke\|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)\|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der [[Fredriksten festning]] nå ligger.

	===By===		===By===

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 11:20

2014-09-11T11:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 11:20
Linje 10:		Linje 10:
	\| kommunenummer = 0101		\| kommunenummer = 0101
	\| fylke = [[Østfold]]		\| fylke = [[Østfold]]
	\| administrasjonssenter = Halden		\| administrasjonssenter = [[Halden]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
	\| grunnlagt =		\| grunnlagt =

Cnyborg på 23. des. 2013 kl. 11:43

2013-12-23T11:43:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 11:43
Linje 33:		Linje 33:
	Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.		Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.

	I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke\|Idd]] og [[Berg kirke\|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.		I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke\|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)\|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.

	===By===		===By===

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T11:06:51Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 11:06
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Halden kommune\| ]]		[[Kategori:Halden kommune\| ]]
	~~[[Kategori:Kommuner i Østfold]]~~
	~~[[Kategori:Ladesteder]]~~

	{{Q1}}		{{Q1}}