Haldor Hjerleid - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 13:31

2023-05-09T13:31:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Haldor Hjerleid portrett.jpg\|Haldor Hjerleid.\|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}}		{{thumb\|Haldor Hjerleid portrett.jpg\|Haldor Hjerleid.\|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}}
	'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.		'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 på [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-09T13:30:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:30
Linje 10:		Linje 10:
	Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen.		Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen.

	I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert		I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling.
	en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling.

	Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter\|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon.		Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter\|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:12Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 10:		Linje 10:
	Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen.		Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen.

	I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble ~~etterhvert~~ en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling.		I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert
			en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling.

	Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter\|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon.		Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter\|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon.

Kallrustad: /* Kilder */

2023-03-13T12:39:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:39
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Dovre kommune]]		[[Kategori:Dovre kommune]]
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-12-27T16:33:37Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:33
Linje 18:		Linje 18:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg\|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2022)}}		{{thumb\|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg\|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars ~~1881~~, der han ble omtalt slik (utdrag):		Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1888, der han ble omtalt slik (utdrag):

	{{sitat\|Afdøde har i en lang aarrække indehavt stillingen som malermester ved Karljohansværns verft. Han var anseet som en dygtig mand i sit fag, og hans gode smag og kunstsands har sat sig adskillige varige smukke mærker her. Vel stillet i økonomisk henseende har han foruden i rigeligt mon i det private ogsaa ladet sin godgjørenhed komme offentlig tilsyne. ... I selskabelig omgang var hr. Hjerleid den muntre, tiltalende personlighed og hans bortgang vil i en talrig familie og vennekreds efterlade et føleligt savn.}}		{{sitat\|Afdøde har i en lang aarrække indehavt stillingen som malermester ved Karljohansværns verft. Han var anseet som en dygtig mand i sit fag, og hans gode smag og kunstsands har sat sig adskillige varige smukke mærker her. Vel stillet i økonomisk henseende har han foruden i rigeligt mon i det private ogsaa ladet sin godgjørenhed komme offentlig tilsyne. ... I selskabelig omgang var hr. Hjerleid den muntre, tiltalende personlighed og hans bortgang vil i en talrig familie og vennekreds efterlade et føleligt savn.}}

Stigrp på 27. des. 2022 kl. 16:31

2022-12-27T16:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Haldor Hjerleid portrett.jpg\|Haldor Hjerleid.\|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}}		{{thumb\|Haldor Hjerleid portrett.jpg\|Haldor Hjerleid.\|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}}
	'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) ~~var malermester~~, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.		'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2022-12-27T16:29:31Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Haldor Hjerleid portrett.jpg\|Haldor Hjerleid.\|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}}
	'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.		'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-12-27T16:16:40Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:16
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	[[thumb\|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg\|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2022)}}		{{thumb\|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg\|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1881, der han ble omtalt slik (utdrag):		Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1881, der han ble omtalt slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn gravbilde

2022-12-27T16:16:23Z

Ettermæle: setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:16
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			[[thumb\|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg\|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1881, der han ble omtalt slik (utdrag):		Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1881, der han ble omtalt slik (utdrag):

Stigrp på 27. des. 2022 kl. 16:11

2022-12-27T16:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke ~~tilknyttet marinens~~ hovedverft i Horten. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.		'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 i [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern\|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.

	== Familie ==		== Familie ==