Halfdan Kjerulf - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:34:21Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), juristen [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), juristen [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]] (1817-1840), som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:33:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), juristen [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:33:17Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), [[Axel Kjerulf]] (1823–1880), geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:32:50Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), [[Axel Kjerulf]] (1823–1880), geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:31:27Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:31
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av ~~geolog og forfatter~~ [[Theodor Kjerulf]] (~~1825–88~~) og søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]], som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 09:01

2019-01-31T09:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 09:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær Peder Kjerulf (1781–1841) og ~~Elisabet~~ (~~“Betzy”~~) Maria Lasson (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av geolog og forfatter [[Theodor Kjerulf]] (1825–88) og søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).		Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av geolog og forfatter [[Theodor Kjerulf]] (1825–88) og søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873).

	Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Kallrustad på 17. jan. 2019 kl. 12:22

2019-01-17T12:22:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg\|Byste av Halfdan Kjerulf ved [[Halfdan Kjerulfs plass]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg\|Byste av Halfdan Kjerulf ved [[Halfdan Kjerulfs plass]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Halfdan Kjerulf]]''' (født 1. september 1815 i Christiania, død 11. august 1868) var komponist og dirigent, kjent for romanser, mannskorsanger og klaverstykker. Mannskorsangen ''Brudefærden i Hardanger'' (med tekst av [[Andreas Munch]]) fra 1848 er blant hans mest kjente. Kjerulf regnes gjerne som den første norske komponist som har hatt internasjonal betydning.		'''[[Halfdan Kjerulf]]''' (født 1. september 1815 i [[Christiania]], død 11. august 1868) var komponist og dirigent, kjent for romanser, mannskorsanger og klaverstykker. Mannskorsangen ''Brudefærden i Hardanger'' (med tekst av [[Andreas Munch]]) fra 1848 er blant hans mest kjente. Kjerulf regnes gjerne som den første norske komponist som har hatt internasjonal betydning.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 15:30

2018-12-16T15:30:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 15:30
Linje 12:		Linje 12:
	Halfdan Kjerulf begynte tidlig å komponere, det er bevart små klaverkomposisjoner fra han var tenåring, det tidligste er datert 1829. Sin første pianoundervisning fikk han av [[Lars Roverud]], og senere spilte han piano med [[Otto Wetterstrand]], en kjent pianolærerer i samtiden.		Halfdan Kjerulf begynte tidlig å komponere, det er bevart små klaverkomposisjoner fra han var tenåring, det tidligste er datert 1829. Sin første pianoundervisning fikk han av [[Lars Roverud]], og senere spilte han piano med [[Otto Wetterstrand]], en kjent pianolærerer i samtiden.

	Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør.		Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen ''[[Den Constitutionelle]]''. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør.

	Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede [[Den norske Studentersangforening\|Studentersangforeningen]], hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor.		Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede [[Den norske Studentersangforening\|Studentersangforeningen]], hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor.

Cnyborg: hbr

2018-04-10T11:01:56Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 11:01
Linje 39:		Linje 39:
	*Den Norske Rigstidende 12. august 1868, notis om Kjerulfs død.		*Den Norske Rigstidende 12. august 1868, notis om Kjerulfs død.
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027029992 Folketellingen for Christiania 1865]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027029992 Folketellingen for Christiania 1865]
			* {{hbr1-1\|pf01038027029992\|Halfdan Kjerulf}}.
	* {{Oslo byleksikon 2000}}		* {{Oslo byleksikon 2000}}

	{{DEFAULTSORT:Kjerulf,Halfdan}}		{{DEFAULTSORT:Kjerulf,Halfdan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 49:		Linje 51:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-09-15T12:47:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2017 kl. 12:47
Linje 14:		Linje 14:
	Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør.		Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør.

	Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede Studentersangforeningen, hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor.		Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede [[Den norske Studentersangforening\|Studentersangforeningen]], hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor.

	Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet.		Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet.