Hallvard Gunleikson Heggtveit - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Lærer, klokker, redaktør */

2022-01-02T17:48:05Z

Lærer, klokker, redaktør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 17:48
Linje 16:		Linje 16:
	*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].		*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].
	*1878–1886: Kristiania allmueskole.		*1878–1886: Kristiania allmueskole.
	Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[~~Trefoldighets~~ menighet (Oslo)\|~~Trefoldighets~~ menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922.		Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922.

	Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890.		Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890.

Mari Ringnes Gløtberget: La til kategori Folkeminnesamlere.

2021-06-10T13:02:27Z

La til kategori Folkeminnesamlere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 13:02
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Hans P. Hosar: språk

2021-04-21T03:59:02Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 03:59
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme\|haugianske]] ~~enkeltpersoner~~ og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.		{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme\|haugianske]] aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 23:		Linje 23:

	== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==		== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==
	Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet ~~folkeminne~~ og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].		Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) og særlig ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].

	Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet\|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo ~~innheolder~~ blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref>		Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet\|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref>

	== Konservativ i tro og politikk==		== Konservativ i tro og politikk==
	Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»		Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»

	I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv.		I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv.

Hans P. Hosar på 13. apr. 2021 kl. 05:40

2021-04-13T05:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 05:40
Linje 24:		Linje 24:
	== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==		== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==
	Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].		Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].

			Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet\|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo innheolder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref>

	== Konservativ i tro og politikk==		== Konservativ i tro og politikk==
Linje 35:		Linje 37:
	**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}.		**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}.
	**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}.		**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}.

			== Referanser ==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Hans P. Hosar på 13. apr. 2021 kl. 05:15

2021-04-13T05:15:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 05:15
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.~~Heggtveit med sin kone~~.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme\|haugianske]] enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.		{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme\|haugianske]] enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

	== Familie ==		== Familie ==

Hans P. Hosar på 13. apr. 2021 kl. 05:05

2021-04-13T05:05:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 05:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte ~~framstilling~~ av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert~~. I~~ følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle ~~stridigheter~~ i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som delaktig i ~~utgivelsen~~ av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.		{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme\|haugianske]] enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.		Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.

	H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.		H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i [[Søndre Land]] med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i [[Vestre Toten]], datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule\|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole).		Etter vanlig [[allmueskole]] gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule\|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på [[Holt seminar]] (lærerskole).

	== Lærer, klokker, redaktør ==		== Lærer, klokker, redaktør ==
	Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger:		Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger:
	*1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole.		*1874–1877: Annenlærer ved [[Porsgrunn]] allmueskole.
	*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].		*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].
	*1878–1886: Kristiania allmueskole.		*1878–1886: Kristiania allmueskole.
Linje 26:		Linje 26:

	== Konservativ i tro og politikk==		== Konservativ i tro og politikk==
			Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»

			I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
Linje 34:		Linje 37:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* «Til Christendommens Venner i vort Land». [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi]
	* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.		* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.
	* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.		* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.

Hans P. Hosar: Utbygging

2021-04-11T14:20:04Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2021 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert~~, i~~ følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.		{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert. I følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridigheter i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som delaktig i utgivelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].		*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].
	*1878–1886: Kristiania allmueskole.		*1878–1886: Kristiania allmueskole.
	Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)\|Trefoldighets menighet]] i ~~Oslo~~.		Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)\|Trefoldighets menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922.

			Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890.

			H.G. Heggtveit var styremedlem i [[Lutherstiftelsen]] i en 30-årsperiode.

	== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==		== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==

Hans P. Hosar: utbygging

2021-04-11T13:49:08Z

utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2021 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg\|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]].		{{thumb\|Heggtveit.jpg\|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, i følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.		Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.

	H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. ~~juli~~ 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (~~født~~ 19. ~~mai 1844, død 13~~. ~~januar~~ 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter.		H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
			Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule\|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole).

	== Lærer, klokker, redaktør ==		== Lærer, klokker, redaktør ==
	~~Han flyttet til Oslo og ble~~ klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)\|Trefoldighets menighet]] i Oslo. ~~Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.~~		Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger:
			*1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole.
			*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].
			*1878–1886: Kristiania allmueskole.
			Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)\|Trefoldighets menighet]] i Oslo.



	== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==		== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==

Hans P. Hosar: Redigering. Utbygging

2021-04-11T11:40:34Z

Redigering. Utbygging

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
-{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 1850 i [[Brunkeberg]], død 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Foreldra var Gunleik Heggtveit og Dagny Thorleifsdotter.
+{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]].
-Han flyttet til Oslo og ble klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i Oslo. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. Han samlet folkeminne og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne  [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].
+== Familie ==
-Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920).
+H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. juli 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (født 19. mai 1844, død 13. januar 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter.
 == Kilder og litteratur ==

Cnyborg: hbr

2017-12-11T10:19:30Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 10:19
Linje 9:		Linje 9:
	* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.		* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.
	* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.		* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.
			* {{hbr1-1\|pf01053257022542\|Hallvard Gunleikson Heggtveit}}.

	{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}}		{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}}