Halshogging - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mar. 2022 kl. 09:06

2022-03-31T09:06:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 09:06
Linje 4:		Linje 4:
	I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i [[Løten kommune\|Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.		I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i [[Løten kommune\|Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.

	I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det regna som langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Det er en sannhet med modifikasjoner; det handler mer om at bare de med betydelig erfaring tok på seg henrettelser med sverd, og man henta i noen tilfeller inn en skarpretter annensteds fra. Når den vanlige skarpretteren skulle bruke sverdet, og var langt mer vant til øks, kunne det lett ende med feilhogg. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.		I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det regna som langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Det er en sannhet med modifikasjoner; det handler mer om at bare de med betydelig erfaring tok på seg henrettelser med sverd, og man henta i noen tilfeller inn en skarpretter annensteds fra. Når den vanlige skarpretteren skulle bruke sverdet, og var langt mer vant til øks, kunne det lett ende med feilhogg. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget. Et slikt skille mellom adel og allmue ble innført i Norge, men det er usikkert om det skjedde før eller etter [[reformasjonen]]. I [[middelalderen]] var det nokså få adelige som ble henretta i Norge; de ble heller tatt av dage på andre måter dersom man ønska å kvitte seg med dem.

			Det har vært vanlig at man etter halshogging har stilt ut hodet på retterstedet eller på et annet egna sted. [[Snorre Sturlason]] forteller at trellen Karks hode ble stilt ut etter at han hadde drept [[Håkon Sigurdsson]]. På 1500-tallet nevnes en steinhaug ved [[Akershus festning]] der det var plassert et mannshode med jernkrone samt andre hoder. Dette var hodet til [[Herlog Hudfat]] og de som hadde vært med ham under et opprør. Det å sette hodet på stake tjener både som en ydmykende tilleggsstraff - den dømte ble gjerne opplyst om det på forhånd, og familien ble ydmyka - og som et varsel til andre.

			== Litteratur og kilder ==

			* Kjus, Audun: ''Død som straff i middelalderen''. Utg. Unipub. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032548018}}.
			* {{WP-lenke\|Halshogging\|nb}}.

	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg på 15. mar. 2018 kl. 14:54

2018-03-15T14:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2018 kl. 14:54
Linje 4:		Linje 4:
	I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i [[Løten kommune\|Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.		I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i [[Løten kommune\|Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.

	I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.		I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det regna som langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Det er en sannhet med modifikasjoner; det handler mer om at bare de med betydelig erfaring tok på seg henrettelser med sverd, og man henta i noen tilfeller inn en skarpretter annensteds fra. Når den vanlige skarpretteren skulle bruke sverdet, og var langt mer vant til øks, kunne det lett ende med feilhogg. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.

	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Kallrustad på 21. okt. 2016 kl. 11:24

2016-10-21T11:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2016 kl. 11:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''Halshogging''' er en [[dødsstraff\|henrettelsesmetode]] som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med [[øks]] eller [[sverd]]. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.		'''Halshogging''' er en [[dødsstraff\|henrettelsesmetode]] som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med [[øks]] eller [[sverd]]. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.

	I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i Løten [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.		I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i [[Løten kommune\|Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.

	I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.		I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.

	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg på 22. feb. 2013 kl. 19:33

2013-02-22T19:33:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2013 kl. 19:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Skarpretterutstyr OB.NW4353.jpg\|Skarpretterens utstyr inkluderte økser og sverd til halshogging, og jern til brennemerking.\|Rune Aakvik (1991)}}
	'''Halshogging''' er en [[dødsstraff\|henrettelsesmetode]] som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med [[øks]] eller [[sverd]]. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.		'''Halshogging''' er en [[dødsstraff\|henrettelsesmetode]] som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med [[øks]] eller [[sverd]]. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.

Cnyborg på 21. jun. 2008 kl. 15:46

2008-06-21T15:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2008 kl. 15:46
Linje 5:		Linje 5:
	I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.		I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.

	[[Kategori:~~Straffereaksjoner~~]]		[[Kategori:Straff]]

Siri J på 8. apr. 2008 kl. 23:08

2008-04-08T23:08:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2008 kl. 23:08
Linje 3:		Linje 3:
	I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i Løten [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.		I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i Løten [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.

	I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.		I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.

	[[Kategori:Straffereaksjoner]]		[[Kategori:Straffereaksjoner]]

Cnyborg: Ny side: '''Halshogging''' er en henrettelsesmetode som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med øks eller sverd. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men ...

2008-04-08T22:42:42Z

Ny side: '''Halshogging''' er en henrettelsesmetode som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med øks eller sverd. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men ...

Ny side

'''Halshogging''' er en [[dødsstraff|henrettelsesmetode]] som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med [[øks]] eller [[sverd]]. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.

I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som ble henrettet i Løten [[25. februar]] [[1876]] foran 3000 mennesker.

I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det langt sikrere at [[skarpretter]]en klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Skarprettersverdet skiller seg fra kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget.

[[Kategori:Straffereaksjoner]]