Halvard Olsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:12

2022-03-25T18:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:12
Linje 33:		Linje 33:
	[[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i [[Kristiania]] 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:		[[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i [[Kristiania]] 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:

	«For at avløse den borgerlige parlamentarisme forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».		«For at avløse den borgerlige [[parlamentarisme]] forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».

	Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».		Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:23:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:23
Linje 154:		Linje 154:
	[[Kategori:Fagforeningsledere]]		[[Kategori:Fagforeningsledere]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */

2018-04-16T10:56:59Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 10:56
Linje 130:		Linje 130:
	* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.
	* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.		* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.
	*''Norsk krigsleksikon 1940-1945'', ~~artikkel om Halvard Olsen~~, ~~skrevet av [[Øystein Sørensen]].~~ Cappelen, Oslo 1995.		* [[Øystein Sørensen]]: Halvard Olsen i ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940-1945]]'', side 316-317, Cappelen, Oslo 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=320}}
	*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).		*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).

PaulVIF: /* Rådskommunisten */

2018-04-16T09:03:28Z

Rådskommunisten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 09:03
Linje 36:		Linje 36:

	Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».		Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».
	{{thumb\|Avisklipp fra [[Folkeviljen]] 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}		{{thumb\|Avisklipp fra Folkeviljen 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}
	Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:		Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:
	[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.		[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.

PaulVIF: /* Kilder */

2018-04-16T09:00:14Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 09:00
Linje 130:		Linje 130:
	* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036806041258\|Adolffine Gladsjø\|1910\|Trondheim kjøpstad}}.
	* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.		* Kirkebok for Solberg i Beitstad 1878-1888, fødte og døpte 1888 side 52.
	*''Norsk krigsleksikon 1940-1945'', artikkel om Halvard Olsen, skrevet av Øystein Sørensen. Cappelen, Oslo 1995.		*''Norsk krigsleksikon 1940-1945'', artikkel om Halvard Olsen, skrevet av [[Øystein Sørensen]]. Cappelen, Oslo 1995.
	*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).		*Opplandsarkivet (Norddalsarkivet) avdeling Skjåk: Brev fra Johannes Kummeneje til Johannes Marlostrædet , Talvik 18.1.1928 (i arkiv Marlostrædet).

Gunnar E. Kristiansen på 1. jan. 2018 kl. 12:49

2018-01-01T12:49:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 12:49
Linje 111:		Linje 111:
	:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»		:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»

	Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10 000,- (tilsvarer ca. 210 000 i 2017). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets ~~betrebelser~~ på å svekke NKPs innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).		Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10 000,- (tilsvarer ca. 210 000 i 2017). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets bestrebelser på å svekke NKPs innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Små-rusk

2018-01-01T12:49:22Z

Små-rusk

PaulVIF: korr

2018-01-01T09:59:17Z

korr

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: /* Dømt for landssvik */

2018-01-01T09:50:14Z

Dømt for landssvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 09:50
Linje 110:		Linje 110:
	:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»		:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»

	Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10 000,- (tilsvarer ca. 210 000 i 2017). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets ~~betrebelser~~ på å svekke NKPs innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).		Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10 000,- (tilsvarer ca. 210 000 i 2017). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets bestrebelser på å svekke NKPs innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Dømt for landssvik */

2018-01-01T09:47:53Z

Dømt for landssvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 09:47
Linje 104:		Linje 104:
	Kildene beretter om en bitter Halvard Olsen, som skal forklare hans stillingtaken til den nye «Fagopposisjonen av 1940», som i neste omgang endte med at Halvard Olsen ble medlem av NS.		Kildene beretter om en bitter Halvard Olsen, som skal forklare hans stillingtaken til den nye «Fagopposisjonen av 1940», som i neste omgang endte med at Halvard Olsen ble medlem av NS.

	Hans arbeid for ~~okkupasjonsregimet~~ vakte for alvor oppmerksomhet da han i oktober 1940 holdt en radiotale med oppfordring til arbeiderne om å slutte opp om NS. Sjøl meldte han seg inn i partiet på slutten av året, og han ble en viktig mann for NS. Han stod i resten av okkupasjonstiden sentralt i det NS-kontrollerte LO, spesielt som rådgiver for den kommissariske LO-lederen Odd Fossum. Da NS tok kontrollen med LO i september 1941, var Olsen aktuell som leder, men det gikk ikke ~~Reichskommissar~~ Terboven med på. På et tidligere tidspunkt var det på tale å gjøre Olsen til sosialminister i en NS-regjering, men det skal ha strandet på motstand fra Quisling.		Hans arbeid for [[Nasjonal Samling\|NS]]-regimet vakte for alvor oppmerksomhet da han i oktober 1940 holdt en radiotale med oppfordring til arbeiderne om å slutte opp om NS. Sjøl meldte han seg inn i partiet på slutten av året, og han ble en viktig mann for NS. Han stod i resten av okkupasjonstiden sentralt i det NS-kontrollerte LO, spesielt som rådgiver for den kommissariske LO-lederen [[Odd Fossum]]. Da NS tok kontrollen med LO i september 1941, var Olsen aktuell som leder, men det gikk ikke [[reichskommissar]] [[Josef Terboven\|Terboven]] med på. På et tidligere tidspunkt var det på tale å gjøre Olsen til sosialminister i en NS-regjering, men det skal ha strandet på motstand fra [[Vidkun Quisling\|Quisling]].

	Norsk krigsleksikons artikkel om Halvard Olsen oppsummerer hans holdning under krigen slik:		Norsk krigsleksikons artikkel om Halvard Olsen oppsummerer hans holdning under krigen slik:
Linje 110:		Linje 110:
	:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»		:«Olsens hovedperspektiv var å ivareta arbeidernes interesser. Han mente at dette kunne gjøres innenfor rammen av et NS-styrt Norge, og han understreket kraftig det sosialistiske innholdet i nasjonalsosialismen.»

	Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10.000,- (tilsvarer ca. ~~180.~~000 i ~~2015~~). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det ~~nylig~~ blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets betrebelser på å svekke ~~NKP’s~~ innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).		Halvard Olsen ble i [[1946]] dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, ti års tap av samfunnsborgerlige rettigheter og inndragning av kr 10 000,- (tilsvarer ca. 210 000 i 2017). Han ble løslatt i [[1950]]. I en historisk avhandling er det blitt argumentert for at trekk ved rettssaken over Halvard Olsens landssvik bør sees i samanheng med Arbeiderpartiets betrebelser på å svekke NKPs innflytelse i den første etterkrigstida (Berg og Sletholm 2013).

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 12:49
Linje 16:		Linje 16:
	Halvard Olsens «dølebakgrunn» er interessant å merke seg, i den forstand at det viser at langt fra alle som dro fra [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]] og områder i [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] dro så langt som til [[Bardu]] og [[Målselv]] for å bli med på koloniseringsprosjektet som fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] fikk i stand.		Halvard Olsens «dølebakgrunn» er interessant å merke seg, i den forstand at det viser at langt fra alle som dro fra [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]] og områder i [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] dro så langt som til [[Bardu]] og [[Målselv]] for å bli med på koloniseringsprosjektet som fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] fikk i stand.

	Halvard Olsen ble i [[1913]] gift med Adolfine (Fine) Gladsjø (født [[1888]]). Fine er sannsynligvis identisk med den Adolffine Gladsjø som i folketellinga [[1910]] bor i Nonnegate 25 i Trondheim og beskjeftiget som «strykerske», født i [[Beitstad]]. I folketellinga 1900 er hun ei 12 år gammel gjeterjente hos gardbrukeren Bertin Gladsjø i Beitstad. Adolfine Adolfsdatter var født 6. mai [[1888]] og døpt i [[Solberg kirke]] i Beitstad. Foreldrene var sjømann Adolf Tonius Ovesen og hustru Karoline Mathilde Konradsdatter, bosatt på «Hjeldeplads». Ifølge Norsk biografisk leksikon [[2003]] var Adolfine datter av gardbruker Adolf Gladsjø og Mathilde Svarte, og det lar seg jo forene med kirkeboksopplysningene, under forutsetning av at sjømannen på et seinere tidspunkt ble gardbruker. Imidlertid fortelles det i bind 1 av ''Beitstadboka'' at Adolf (Tonius Ovesen) Gladsø ([[1854]]-[[1888]]), som var sjømann, solgte garden Størvoldaunet (b.nr 2 sk.mrk 1,07) til Ole Iver Grøttum for kr. 2 300 i [[1883]] og bosatte seg i en heim under Hjellan.		Halvard Olsen ble i [[1913]] gift med Adolfine (Fine) Gladsjø (født [[1888]]). Fine er sannsynligvis identisk med den Adolffine Gladsjø som i folketellinga [[1910]] bor i Nonnegate 25 i [[Trondheim]] og beskjeftiget som «strykerske», født i [[Beitstad]]. I folketellinga 1900 er hun ei 12 år gammel gjeterjente hos gardbrukeren Bertin Gladsjø i Beitstad. Adolfine Adolfsdatter var født 6. mai [[1888]] og døpt i [[Solberg kirke]] i Beitstad. Foreldrene var sjømann Adolf Tonius Ovesen og hustru Karoline Mathilde Konradsdatter, bosatt på «Hjeldeplads». Ifølge Norsk biografisk leksikon [[2003]] var Adolfine datter av gardbruker Adolf Gladsjø og Mathilde Svarte, og det lar seg jo forene med kirkeboksopplysningene, under forutsetning av at sjømannen på et seinere tidspunkt ble gardbruker. Imidlertid fortelles det i bind 1 av ''Beitstadboka'' at Adolf (Tonius Ovesen) Gladsø ([[1854]]-[[1888]]), som var sjømann, solgte garden Størvoldaunet (b.nr 2 sk.mrk 1,07) til Ole Iver Grøttum for kr. 2 300 i [[1883]] og bosatte seg i en heim under Hjellan.

	== Trondheim ==		== Trondheim ==
	Folketellinga fra Kvæfjord i 1900 sier at han da, som 14-åring hjalp til heime. Men snart reiste han i likhet med flere i samme situasjon, til sjøs i et par år. Da arbeidet han under dekk, som fyrbøter.		Folketellinga fra Kvæfjord i 1900 sier at han da, som 14-åring hjalp til heime. Men snart reiste han i likhet med flere i samme situasjon, til sjøs i et par år. Da arbeidet han under dekk, som fyrbøter.
	20 år gammel flyttet han til [[Trondheim]] der han fikk jobb som mekaniker og dreier. Blant annet arbeidet han da ved [[Trondhjems Mekaniske Verksted]]. Sannsynligvis var det her han kom i kontakt med ungsocialistene som lærte ham viktigheten av å være fagorganisert og kjempe for rettighetene. Vi vet med sikkerhet at han ble medlem av [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) gjennom lokallaget Trondhjems ungdomslag, og at han også tid om annen skrev i forbundsavisa [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]. Enkelte kilder hevder at han der kom under innflytelse av [[Martin Tranmæl]], men det har vi vanskelig for å godta, ut fra at Martin Tranmæl ikke kom med i NSU før i [[1912]] da ungsosialistene i Harstad fikk ham valgt som sin delegat til NSUs landsmøte. Sannsynligvis er dette en sammenblanding av Tranmæls roller i «det Throndhjemske» den gang, etter som han også kom til å stå i front for [[Fagopposisjonen av 1911]].		20 år gammel flyttet han til [[Trondheim]] der han fikk jobb som mekaniker og dreier. Blant annet arbeidet han da ved [[Trondhjems Mekaniske Verksted]]. Sannsynligvis var det her han kom i kontakt med ungsocialistene som lærte ham viktigheten av å være fagorganisert og kjempe for rettighetene. Vi vet med sikkerhet at han ble medlem av [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) gjennom lokallaget Trondhjems ungdomslag, og at han også tid om annen skrev i forbundsavisa [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]. Enkelte kilder hevder at han der kom under innflytelse av [[Martin Tranmæl]], men det har vi vanskelig for å godta, ut fra at Martin Tranmæl ikke kom med i NSU før i [[1912]] da ungsosialistene i [[Harstad]] fikk ham valgt som sin delegat til NSUs landsmøte. Sannsynligvis er dette en sammenblanding av Tranmæls roller i «det Throndhjemske» den gang, etter som han også kom til å stå i front for [[Fagopposisjonen av 1911]].

	Da Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fikk trykt opp 100 000 eksemplarer av sitt antimilitaristiske merke, ble dette også tatt i bruk av Halvard Olsens kone, Fine, da hun fikk i oppdrag av sin mann - som den gang var formann i Trondheim Arbeiderparti - å frankere et par hundre brev. Men brevene kom aldri fram; myndighetene hadde da allerede forbudt bruken av merket, og alle brev som hadde dette merket på ble stanset av postverket. Dette ble ikke godt mottatt av Harstad-væringen som ga til kjenne sin harme: «Ka fan e dettan førr idioti?. Den mer sindige Fine skal da ha korrigert ham ~~ned~~ at om det var idioti å bekjempe militarismen så kunne det være det samme!»		Da Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fikk trykt opp 100 000 eksemplarer av sitt antimilitaristiske merke, ble dette også tatt i bruk av Halvard Olsens kone, Fine, da hun fikk i oppdrag av sin mann - som den gang var formann i Trondheim Arbeiderparti - å frankere et par hundre brev. Men brevene kom aldri fram; myndighetene hadde da allerede forbudt bruken av merket, og alle brev som hadde dette merket på ble stanset av postverket. Dette ble ikke godt mottatt av Harstad-væringen som ga til kjenne sin harme: «Ka fan e dettan førr idioti?. Den mer sindige Fine skal da ha korrigert ham med at om det var idioti å bekjempe militarismen så kunne det være det samme!»

	Det var framfor alt i Fagopposisjonen at Halvard Olsen kom til å spille en hovedrolle, ja egentlig ble han denne organisasjonens hovedperson, ved at han ble Fagopposisjonens første formann. Han hadde nå en del år bak seg som menig medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han var misfornøyd med forbundets innsats og mer på reint generelt grunnlag; hele fagbevegelsens strategi og taktikk. I Fagopposisjonen fikk han god anledning til å bli en del av den bevegelsen som sammen med NSU var den som bidro sterkest til å radikalisere arbeiderbevegelsen før og under første verdenskrig. Samtidig var han en særs aktiv medlem i [[Trondheim Arbeiderparti]]; innvalgt i bystyret og medlem av formannskapet.		Det var framfor alt i Fagopposisjonen at Halvard Olsen kom til å spille en hovedrolle, ja egentlig ble han denne organisasjonens hovedperson, ved at han ble Fagopposisjonens første formann. Han hadde nå en del år bak seg som menig medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han var misfornøyd med forbundets innsats og mer på reint generelt grunnlag; hele fagbevegelsens strategi og taktikk. I Fagopposisjonen fikk han god anledning til å bli en del av den bevegelsen som sammen med NSU var den som bidro sterkest til å radikalisere arbeiderbevegelsen før og under første verdenskrig. Samtidig var han en særs aktiv medlem i [[Trondheim Arbeiderparti]]; innvalgt i bystyret og medlem av formannskapet.
Linje 31:		Linje 31:

	== Rådskommunisten ==		== Rådskommunisten ==
	Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge, der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i Kristiania 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:		[[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], der [[Sigurd Simensen]] ble formann, og som ble dannet i tilknytning til Påskelandsmøtet i 1918, gjorde mange større og mindre viktige vedtak som skulle få vidtrekkende betydning for den videre utvikling i landet, ikke minst innen arbeiderbevegelsens flerfoldige organer. Blant annet reiste Martin Tranmæl en prinsipiell utredning i åtte punkt på en faglig distriktskonferanse i [[Kristiania]] 1. og 2. mars 1919 der ett av punktene hadde denne ordlyden:

	«For at avløse den borgerlige parlamentarisme forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».		«For at avløse den borgerlige parlamentarisme forberedes i byer og industricentre dannelse av bedrifts- eller arbeiderråd og i jordbruk og fiskeri bonde- og fiskerråd som efterhaanden overtar de samfundsmæssige funktioner».

	Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. Ole O. Lian var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».		Spørsmålet falt med 63 mot 54 stemmer, men saken ble arbeidet videre med. På Arbeiderpartiets 2. ekstraordinære landsmøte i juni 1919 vant tanken om en rådsforfatning for alvor fram. [[Ole O. Lian]] var den som fikk satt fart i saken med sitt forslag om å nedsette en komite der både partiet og AFL var representert «for nærmere at drøfte socialiseringsspørsmålet». Denne komiteen skulle blant annet drøfte spørsmålet om overgangen til et sosialistisk samfunn der «Det sociale demokrati forutsætter en samfundsforfatning, som lægger hele den politiske og økonomiske magt i det arbeidende folks hønder gjennin arbeider, bonde og fiskerraad».
	{{thumb\|Avisklipp fra Folkeviljen 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}		{{thumb\|Avisklipp fra [[Folkeviljen]] 2911 1918.jpeg\|Opprop i arbeideravisa Folkeviljen 29. november 1918\|[[Folkeviljen]]}}
	Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:		Den før omtalte komité kom da til å bestå av disse seks fra Arbeiderpartiets sentralstyre:
	[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.		[[Arvid G. Hansen]], [[Christoffer Hornsrud]], [[Haavard Langseth]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], Halvard Olsen og [[Emil Stang]]. LOs sekretariat ble representert ved disse seks: A. E. Gundersen, Richard Hansen, [[Sverre Iversen]], Ole O. Lian, [[Michael Puntervold]] og Jens Teigen.
Linje 43:		Linje 43:
	«Den sociale revolution har maatte skape sig sine egne forvaltningsorganer bygget paa selve de magter, som skapte revolutionen: arbeider- og soldaterraad elller arbeider- og bonderaad - - .Den russiske raadsrepubliks kamp mot verdens forenede kapitaliststater synes at fastslaa, at den sociale revolution kræver som sit organ til utøvelsen av samfundsmagten et raadssystemm sin lægger al magt i de revolutionære gruppers hænder, liksom den tyske revolutions tragiske utvikling viser, hvordan det gaar, naar arbeiderklassen lar magten gli ut av hænderne».		«Den sociale revolution har maatte skape sig sine egne forvaltningsorganer bygget paa selve de magter, som skapte revolutionen: arbeider- og soldaterraad elller arbeider- og bonderaad - - .Den russiske raadsrepubliks kamp mot verdens forenede kapitaliststater synes at fastslaa, at den sociale revolution kræver som sit organ til utøvelsen av samfundsmagten et raadssystemm sin lægger al magt i de revolutionære gruppers hænder, liksom den tyske revolutions tragiske utvikling viser, hvordan det gaar, naar arbeiderklassen lar magten gli ut av hænderne».

	På Arbeiderpartiets ~~kandsstyremøte~~ 28. mars 1920 ble mindretallets innstilling kritisert og man foreslo at det kommende landsmøtet skulle fatte vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Og denne endelige innstillingen ble så vedtatt på partiets 24 landsmøte som ble avviklet fra 22. til 25. mai 1920, med et nær øredøvende flertall; 285 mot 32 stemmer.		På Arbeiderpartiets landsstyremøte 28. mars 1920 ble mindretallets innstilling kritisert og man foreslo at det kommende landsmøtet skulle fatte vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Og denne endelige innstillingen ble så vedtatt på partiets 24 landsmøte som ble avviklet fra 22. til 25. mai 1920, med et nær øredøvende flertall; 285 mot 32 stemmer.

	Så gikk altså Halvard Olsen likevel ut av DNA og ble medstifter av NKP 4. november 1923. Likevel; fordi: På «rest-Arbeiderpartiets» landsmøte vedtok man et prinsipp-program det stillingen til rådstanken fikk formuleringer som «De nuværende samfundsorganer er ikke skikket til at løse de opgaver som vil melde sig i et kommunistisk samfund» og «Paa arbeidslivets, raadssystemets grund maa der bygges organer og en forfatning som svarer til den revolutionære situation og lægger hele samfundsmagten i hænderne paa de revolutionære krefter - haandens og aandens arbeidere».		Så gikk altså Halvard Olsen likevel ut av DNA og ble medstifter av [[NKP]] 4. november 1923. Likevel; fordi: På «rest-Arbeiderpartiets» landsmøte vedtok man et prinsipp-program det stillingen til rådstanken fikk formuleringer som «De nuværende samfundsorganer er ikke skikket til at løse de opgaver som vil melde sig i et kommunistisk samfund» og «Paa arbeidslivets, raadssystemets grund maa der bygges organer og en forfatning som svarer til den revolutionære situation og lægger hele samfundsmagten i hænderne paa de revolutionære krefter - haandens og aandens arbeidere».

	Men igjen, likevel altså - gikk Olsen med åpne øyne inn i NKP hvor han - riktignok etter mye tau-trekking og taktikkeri, på papiret, fikk den nest høyeste stjerne i partiet. Men posisjonen som NKPs nestformann synes ikke å ha hjulpet på hans kredibilitet blant de øvrige sentralstyremedlemmer. Ikke bare at han ble ekskludert for sin linje om at demokratiet i fagbevegelsen skulle bibeholdes og ikke la seg styre av «sentralen», verken i Moskva eller Oslo - i drøftingene omkring forbudspolitikken tapte han også ganske ettertrykkelig. Det ser ut til at han var alene blant sentralstyrets medlemmer som gikk imot forbudslinja i alkoholpolitikken.		Men igjen, likevel altså - gikk Olsen med åpne øyne inn i NKP hvor han - riktignok etter mye tau-trekking og taktikkeri, på papiret, fikk den nest høyeste stjerne i partiet. Men posisjonen som NKPs nestformann synes ikke å ha hjulpet på hans kredibilitet blant de øvrige sentralstyremedlemmer. Ikke bare at han ble ekskludert for sin linje om at demokratiet i fagbevegelsen skulle bibeholdes og ikke la seg styre av «sentralen», verken i Moskva eller Oslo; i drøftingene omkring forbudspolitikken tapte han også ganske ettertrykkelig. Det ser ut til at han var alene blant sentralstyrets medlemmer som gikk imot forbudslinja i alkoholpolitikken.

	== [[LO]] ==		== [[LO]] ==
Linje 97:		Linje 97:

	== Arbeiderpartiet ==		== Arbeiderpartiet ==
	Halvard Olsen var som sagt en av Martin Tranmæls dragoner; syndikalist på sin hals. Denne troen på fagbevegelsens ledende rolle var det nok som i utgangspunktet dro ham inn i den kommunistiske bevegelsen. Men den store ledestjerne, dens nasjonale og internasjonale ledelse innen Komintern ga fort et annet syn. Men medlem av Arbeiderpartiet ble han ikke før den store samlingsprosessen starta, og som altså resulterte i enhet på samlingskongressen i 1927. Han sto sentralt i prosessene fram mot kongressen og ble da medlem av sentralstyret i DNA og medlem av den nydannede samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet.		Halvard Olsen var som sagt en av Martin Tranmæls dragoner; syndikalist på sin hals. Denne troen på fagbevegelsens ledende rolle var det nok som i utgangspunktet dro ham inn i den kommunistiske bevegelsen. Men den store ledestjerne, dens nasjonale og internasjonale ledelse innen [[Komintern]] ga fort et annet syn. Men medlem av Arbeiderpartiet ble han ikke før den store samlingsprosessen starta, og som altså resulterte i enhet på samlingskongressen i 1927. Han sto sentralt i prosessene fram mot kongressen og ble da medlem av sentralstyret i DNA og medlem av den nydannede samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet.
	Men Martin Tranmæl var nok i sterk tvil om sin nyvunne allierte. Derfor gikk han da også imot ham på to av LOs kongresser, først i 1927 før han lyktes i 1934.		Men Martin Tranmæl var nok i sterk tvil om sin nyvunne allierte. Derfor gikk han da også imot ham på to av LOs kongresser, først i 1927 før han lyktes i 1934.

	Det er flere pussigheter knyttet til den tranmælske uviljen vis-á-vis Halvard Olsen: Da man drøftet partiets forhold til fagbevegelsen, ble retningslinjene utarbeidet av en komité der Tranmæl og Olsen begge var med, uten at man i dag kjenner til noen divergens mellom dem. Det samme landsmøtet, (1930) satte ned en komité til å revidere partiets prinsipielle program. Der ble også Halvard Olsen med i selskap med folk som [[Edvard Bull]], Oscar Torp og Martin Tranmæl. Komiteen la fram en innstilling overfor partiets 29. ordinære landsmøte i 1933 der kjernen i rådssystemet var bevart, en innstilling som altså var støttet av begge de stridende drabanter.		Det er flere pussigheter knyttet til den tranmælske uviljen vis-á-vis Halvard Olsen: Da man drøftet partiets forhold til fagbevegelsen, ble retningslinjene utarbeidet av en komité der Tranmæl og Olsen begge var med, uten at man i dag kjenner til noen divergens mellom dem. Det samme landsmøtet, (1930) satte ned en komité til å revidere partiets prinsipielle program. Der ble også Halvard Olsen med i selskap med folk som [[Edvard Bull]], [[Oscar Torp]] og Martin Tranmæl. Komiteen la fram en innstilling overfor partiets 29. ordinære landsmøte i 1933 der kjernen i rådssystemet var bevart, en innstilling som altså var støttet av begge de stridende drabanter.

	== Dømt for landssvik ==		== Dømt for landssvik ==