Halvdans gate (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:10

2023-06-14T07:10:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:10
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~		{{bm}}

Cnyborg: fjerna lenker til manglende bildefiler

2023-03-07T11:41:57Z

fjerna lenker til manglende bildefiler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 11:41
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Halvdans_gate_16_smijern.JPG\|Smijernsport i Halvdans gate 16.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Halvdans_gate_16_smijern.JPG\|Smijernsport i Halvdans gate 16.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\|Kindgården, Harstad.JPG\|Den såkalte Kind-gården sto i Halvdans gate der Politibygget ble reist. Her er gården under riving.\|Gunnar Strøm}}		{{thumb høyre\|Kindgården, Harstad.JPG\|Den såkalte Kind-gården sto i Halvdans gate der Politibygget ble reist. Her er gården under riving.\|Gunnar Strøm}}
	~~{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bilde fra Halvdans gate kommer her.\|}}~~
	'''[[Halvdans gate (Harstad)\|Halvdans gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] (ved [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]), krysser Sverres gate og ender i [[Hvedings gate]]. Gata er antakelig oppkalt etter [[Halvdan Svarte\|Halvdan Gudrødson Svarte]], konge fra 829.<br />		'''[[Halvdans gate (Harstad)\|Halvdans gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] (ved [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]), krysser Sverres gate og ender i [[Hvedings gate]]. Gata er antakelig oppkalt etter [[Halvdan Svarte\|Halvdan Gudrødson Svarte]], konge fra 829.<br />
	På 1930-tallet var gata vesentlig bebodd av funksjonærer, folk fra de frie yrker som advokater og forretningsfolk, offiserer og håndverksmestre.		På 1930-tallet var gata vesentlig bebodd av funksjonærer, folk fra de frie yrker som advokater og forretningsfolk, offiserer og håndverksmestre.
Linje 13:		Linje 12:
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 1 (Harstad)\|1]]		\|[[Halvdans gate 1 (Harstad)\|1]]
	\|~~[[Fil:Halvdans gate 1 (Harstad).JPG\|80px]]~~		\|
	\|Det er ingen bygninger på adressen Halvdans gate 1.		\|Det er ingen bygninger på adressen Halvdans gate 1.
	\|-		\|-
Linje 21:		Linje 20:
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 3 (Harstad)\|3]]		\|[[Halvdans gate 3 (Harstad)\|3]]
	\|~~[[Fil:Halvdans gate 3 (Harstad).JPG\|80px]]~~		\|
	\|Det er ingen bygninger på adressen Halvdans gate 3.		\|Det er ingen bygninger på adressen Halvdans gate 3.
	\|-		\|-

Arildna99: Endret feil informasjon om halvdansgate 8 og 9.

2019-03-05T15:03:43Z

Endret feil informasjon om halvdansgate 8 og 9.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 15:03
Linje 46:		Linje 46:
	\|\|[[Fil:Halvdans_gate_8_(Harstad)_(2).JPG\|80px]]		\|\|[[Fil:Halvdans_gate_8_(Harstad)_(2).JPG\|80px]]
	\|		\|
	Maler Otto Olsen bygde huset i 1910. D/s-fører Johan Nilsen bygde 2. etasje i [[1916]]. ~~Senere eide Johann Ulle~~ huset. ~~Han etablerte skoforretning~~ i ~~1920~~ i ~~"Evensen-gården", Rikard Kaarbøs plass 3~~.		Maler Otto Olsen bygde huset i 1910. D/s-fører Johan Nilsen bygde 2. etasje i [[1916]].AS Senjens Privatbank overtok huset av Johan Nilsen i 1922. Bysekretær/Ligningssjef Jentoft Ness kjøpte eiendommen i 1922 av A/S Senjens Privatbank for kr.40.000,- Den kjente fotballspilleren Øystein Ness bodde i huset i sine barndomsår.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 9 (Harstad)\|9]]		\|[[Halvdans gate 9 (Harstad)\|9]]
	\|[[Fil:Halvdans gate_9__(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans gate_9__(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Otto Olsen bygde boligen i 1910 og uthus i [[1912]]~~. Familien Ness med den kjente fotballspilleren Øystein Ness har også bodd her~~.		\|Otto Olsen bygde boligen i 1910 og uthus i [[1912]].
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 10 (Harstad)\|10]]		\|[[Halvdans gate 10 (Harstad)\|10]]
Linje 98:		Linje 98:
	*Reseach: [[Gunnar Reppen]]		*Reseach: [[Gunnar Reppen]]
	*Telefonkatalogen for Harstad 2001.		*Telefonkatalogen for Harstad 2001.
	*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.		*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.''
	*Harstad Tidende: Eiendomsoverdragelser fra Kartverket.		*Harstad Tidende: Eiendomsoverdragelser fra Kartverket.
	*Opsahl, Karl Gustav: «Hermetikken» på http://strandvikjo.no/ - besøkt 27. sept. 2016.		*Opsahl, Karl Gustav: «Hermetikken» på http://strandvikjo.no/ - besøkt 27. sept. 2016.

Gunnar Reppen på 27. okt. 2017 kl. 11:11

2017-10-27T11:11:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 11:11
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Kindgården, Harstad.JPG\|Den såkalte Kind-gården sto i Halvdans gate der Politibygget ble reist. Her er gården under riving.\|Gunnar Strøm}}		{{thumb høyre\|Kindgården, Harstad.JPG\|Den såkalte Kind-gården sto i Halvdans gate der Politibygget ble reist. Her er gården under riving.\|Gunnar Strøm}}
	{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bilde fra Halvdans gate kommer her.\|}}		{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bilde fra Halvdans gate kommer her.\|}}
	'''[[Halvdans gate (Harstad)\|Halvdans gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] (ved [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]), krysser Sverres gate og ender i [[Hvedings gate]]. Gata er antakelig oppkalt etter [[Halvdan Svarte\|Halvdan Gudrødson Svarte]], konge fra 829.		'''[[Halvdans gate (Harstad)\|Halvdans gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] (ved [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]), krysser Sverres gate og ender i [[Hvedings gate]]. Gata er antakelig oppkalt etter [[Halvdan Svarte\|Halvdan Gudrødson Svarte]], konge fra 829.<br />
			På 1930-tallet var gata vesentlig bebodd av funksjonærer, folk fra de frie yrker som advokater og forretningsfolk, offiserer og håndverksmestre.

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

Gunnar Reppen: /* Bygninger */

2017-05-30T08:48:56Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2017 kl. 08:48
Linje 62:		Linje 62:
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.		\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus' gate (Harstad)\|Magnus' gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør Johan M. Sørensen (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]

Gunnar Reppen: /* Bygninger */

2017-04-12T13:40:27Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2017 kl. 13:40
Linje 58:		Linje 58:
	\|[[Halvdans gate 11 (Harstad)\|11]]		\|[[Halvdans gate 11 (Harstad)\|11]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_11_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_11_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Blant andre har skipsbygger Nils Skandfer bodd i huset.		\|Blant andre har skipsbygger [[Nils Skandfer]] bodd i huset. Banksjef Arne Paulsen var en annen.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]

Gunnar E. Kristiansen: Pirk på nr. 12

2017-04-06T09:32:19Z

Pirk på nr. 12

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:32
Linje 62:		Linje 62:
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var		\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer Carl A. Okkenhaug huset i ~~1929~~. ~~Kjøpmann~~ Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]

Gunnar E. Kristiansen på 6. apr. 2017 kl. 09:26

2017-04-06T09:26:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:26
Linje 58:		Linje 58:
	\|[[Halvdans gate 11 (Harstad)\|11]]		\|[[Halvdans gate 11 (Harstad)\|11]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_11_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_11_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Blant andre ~~bodde~~ skipsbygger Nils Skandfer i huset.		\|Blant andre har skipsbygger Nils Skandfer bodd i huset.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]

Gunnar Reppen: /* Bygninger */

2017-03-28T19:11:31Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 19:11
Linje 29:		Linje 29:
	\|[[Halvdans gate 5 (Harstad)\|5]]		\|[[Halvdans gate 5 (Harstad)\|5]]
	\|[[Fil:Halvdans gate_5_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans gate_5_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Murmester Helge H. Jansson bygde boligen i [[1918]], som gikk under navnet Jansson-gården. I en av leilighetene bodde telegrafbestyrer Bjørnsen (far til advokat Bjørn Bjørnsen) i ~~årene ca~~ 1930 ~~og til 1938~~ da de flyttet til Trondheim. ~~Senere hadde~~ Jetmund Mehus sin ~~handelsskole i huset~~. Etter at skolen ble nedlagt etablerte [[Høgskolen i Harstad \|Høgskolen i Harstad]] seg i huset med fag i syke- og vernepleie. Familien Elly og Gunnar Hjertøy med barna Guttorm og Tor Erik bodde i en liten leilighet i kjelleren med et lite kjøkken og stue i perioden 1947-1951. Det var to leiligheter i kjelleren. I den andre bodde Karl Andreassen med en familie på tre. I første etasje bodd daværende tollsjef Tørseth, mens rektor Mehus bodde i andre etasje. <br />		\|Murmester Helge H. Jansson bygde boligen i [[1918]], som gikk under navnet Jansson-gården. I en av leilighetene bodde telegrafbestyrer Bjørnsen (far til advokat Bjørn Bjørnsen) i 1930 da de flyttet til Trondheim. I 1931 fikk Hilda Halsebø skjøte på eiendommen. Hun flyttet til Oslo og solgte til skolebestyrer Jetmund Mehus i 1947. Her drev han sin J. Mehus Handelsskole. Etter at skolen ble nedlagt etablerte [[Høgskolen i Harstad \|Høgskolen i Harstad]] seg i huset med fag i syke- og vernepleie.<br />
	Hotellmannen Olav Thon eide huset en tid ~~påå~~ 1980-tallet og hadde planer om hotell her. <br />		Familien Elly og Gunnar Hjertøy med barna Guttorm og Tor Erik bodde i en liten leilighet i kjelleren med et lite kjøkken og stue i perioden 1947-1951. Det var to leiligheter i kjelleren. I den andre bodde Karl Andreassen med en familie på tre. I første etasje bodd daværende tollsjef Tørseth, mens rektor Mehus selv bodde i andre etasje. <br />
			Hotellmannen Olav Thon eide huset en tid på 1980-tallet og hadde planer om hotell her. <br />
	I 2014 ble bygningen etablert som eiendomsselskap under navnet Halvdansgt. 5 AS med Nils Magne Larsen som styreleder og daglig leder.		I 2014 ble bygningen etablert som eiendomsselskap under navnet Halvdansgt. 5 AS med Nils Magne Larsen som styreleder og daglig leder.
	\|-		\|-

Gunnar Reppen: /* Bygninger */

2017-03-27T09:34:49Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2017 kl. 09:34
Linje 62:		Linje 62:
	\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var		\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var
	[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer C. A. Okkenhaug huset i 1929. Kjøpmann Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.		[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer Carl A. Okkenhaug huset i 1929. Kjøpmann Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2017 kl. 08:48
Linje 62:		Linje 62:
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.		\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus' gate (Harstad)\|Magnus' gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør Johan M. Sørensen (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:32
Linje 62:		Linje 62:
	\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Halvdans gate 12 (Harstad)\|12]]
	\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Halvdans_gate_12_(Harstad).JPG\|80px]]
	\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var		\|Byggmester [[Peder Pedersen Øverland]] bygde boligen i mur i [[1910]] og uthus [[1911]]. Byggherre var kjøpmann[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer [[Carl A. Okkenhaug]] huset i 1926. Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	[[Thorvald Hoel]]. Da han gikk konkurs, kjøpte tollbestyrer Carl A. Okkenhaug huset i ~~1929~~. ~~Kjøpmann~~ Fra Okkenhaug-perioden og framover bar huset betegnelsen «Okkenhaug-gården». I [[1934]] ble [[Bjellands fabrikk nr. 14]] etablert på [[Hamnneset]]. De første årene var det sesongbasert drift her, og lederne bodde da på [[Bøes pensjonat]] i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 7, og pendlet heim til [[Vestlandet]] etter sesongslutt. Etter krigsutbruddet [[1940]] ble det imidlertid for farlig med en såpass lang sjøreise. Huset ble ervervet og tatt i bruk for bedriftens ansatte. De første fra Bjelland som bodde i gården var disponent [[Christian Reimers]] (1895-1954) samt [[Thor Aamot]] (1926-2014) med hustru Agnes og barna Bente og Lillian, som bodde kortere og lengre tid i alle husets leiligheter. Thor Aamots far med samme navn var også ansatt på Bjelland i en periode, men han bodde bare en kort tid sammen med sønnens familie i Halvdans gate 12. [[Finn Opsahl]] (1913-1993) med hustru Johanna (1915-1973) og barna Mally (1936-1989 gift Mathisen), Karl Gustav (1942) og Grethe (1949) flyttet inn i sokkelen i Bjelland-gården 1950/51. Det var formann Finn Opsahl som sammen med disponent [[Gustav Klock]] kom til Harstadhamn for å drifte fabrikken i 1934. De kom fra Alverstraumen i [[Lindås kommune]] der [[Bjellands fabrikk nr. 16]] var. Opsahl-familien bodde en tid i [[Magnus gate (Harstad)\|Magnus gate]] før de kom til Bjelland-gården. Fotballhelt og hermetikkarbeider [[Leif Bruun]] bodde også i husets toppetasje en tid. Sjåfør [[Johan M. Sørensen]] (1919-2002) med kona Brynhild og barna Helge Johan, Kjell og Viggo bodde i sokkeletasjen fra februar [[1960]] til sommeren [[1965]]. I [[1980]] solgte tidligere disponent Arne Fagerhaug eiendommen til Handelstrykkeriet v/Bjørn Berthung, som flyttet trykkeriet til kjeller og 1. etasje fra Halvdans gate 16. Andre etasje ble seksjonert og overtatt av Willy Salminen. I [[2002]] solgte Berthung sine seksjoner i gården til Roanne O`Donell og la ned trykkerivirksomheten.
	\|-		\|-
	\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Halvdans gate 13 (Harstad)\|13]]