Halvor Åsheim - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Tilbakeført katekorien Flåbygd

2023-08-13T18:21:56Z

Tilbakeført katekorien Flåbygd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 18:21
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Nome kommune]]		[[Kategori:Nome kommune]]
	[[Kategori:Lunde (Telemark)]]		[[Kategori:Lunde (Telemark)]]
			[[Kategori:Flåbygd]]
	[[Kategori:Fødsler i 1823]]		[[Kategori:Fødsler i 1823]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1873]]		[[Kategori:Dødsfall i 1873]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: kat, defsort

2023-06-08T07:44:29Z

kat, defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 07:44
Linje 26:		Linje 26:
	* Stranna, Olav: ''Lundesoga'' (Lunde herad med Flaabygd) 2. [[Risør]] 1925.		* Stranna, Olav: ''Lundesoga'' (Lunde herad med Flaabygd) 2. [[Risør]] 1925.

	~~[[Kategori~~:~~Seljord kommune]]~~		{{DEFAULTSORT:Åsheim, Halvor}}
	~~[[Kategori:Nome kommune]]~~
	~~[[Kategori:Lunde (Telemark)]]~~
	~~[[Kategori:Flåbygd]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Sangere]]		[[Kategori:Sangere]]
			[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:Nome kommune]]
			[[Kategori:Lunde (Telemark)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1823]]		[[Kategori:Fødsler i 1823]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1873]]		[[Kategori:Dødsfall i 1873]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2023-06-02T19:24:48Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 19:24
Linje 25:		Linje 25:
	* Lindemann, Ludvig Mathias: ''Oppskrifter og ei dagbok'', [[Oslo]] 1978		* Lindemann, Ludvig Mathias: ''Oppskrifter og ei dagbok'', [[Oslo]] 1978
	* Stranna, Olav: ''Lundesoga'' (Lunde herad med Flaabygd) 2. [[Risør]] 1925.		* Stranna, Olav: ''Lundesoga'' (Lunde herad med Flaabygd) 2. [[Risør]] 1925.

			[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:Nome kommune]]
			[[Kategori:Lunde (Telemark)]]
			[[Kategori:Flåbygd]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Klokkere]]
			[[Kategori:Sangere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1823]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1873]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2023-06-02T19:14:26Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 19:14
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Halvor Åsheim.jpg\|miniatyr\|Halvor Åsheim]]
	'''[[Halvor Åsheim]]''', lærer og klokker, var født [[1823]] på [[Åsheim]] i [[Seljord]]. Far [[Torgeir Jørgensen]] var sønn av [[Ingeborg Jensdatter]], som var kommet fra [[Telnes]]. Kona var [[Ingebjørg Halvorsdatter]], [[Geirskvam]]. [[Olaf Sveinsson]] i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, [[Olav Åsheim]] var bror til Ingeborg Jensdatter.		'''[[Halvor Åsheim]]''', lærer og klokker, var født [[1823]] på [[Åsheim]] i [[Seljord]]. Far [[Torgeir Jørgensen]] var sønn av [[Ingeborg Jensdatter]], som var kommet fra [[Telnes]]. Kona var [[Ingebjørg Halvorsdatter]], [[Geirskvam]]. [[Olaf Sveinsson]] i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, [[Olav Åsheim]] var bror til Ingeborg Jensdatter.

Gunnar E. Kristiansen på 2. jun. 2023 kl. 19:05

2023-06-02T19:05:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 19:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Halvor Åsheim]]''' var født 1823 på [[Åsheim]] i [[Seljord]]. Far [[Torgeir Jørgensen]] var sønn av [[Ingeborg Jensdatter]], som var kommet fra [[Telnes]]. Kona var [[Ingebjørg Halvorsdatter]], [[Geirskvam]]. [[Olaf Sveinsson]] i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, [[Olav Åsheim]] var bror til Ingeborg Jensdatter.		'''[[Halvor Åsheim]]''', lærer og klokker, var født [[1823]] på [[Åsheim]] i [[Seljord]]. Far [[Torgeir Jørgensen]] var sønn av [[Ingeborg Jensdatter]], som var kommet fra [[Telnes]]. Kona var [[Ingebjørg Halvorsdatter]], [[Geirskvam]]. [[Olaf Sveinsson]] i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, [[Olav Åsheim]] var bror til Ingeborg Jensdatter.

	Torgeir var en meget dyktig sanger. Fra [[Tor Bjørge]] i Seljord har man denne fortellinga: En gang var han med ham (gamle Torgeir) på julebesøk til sønnen i [[Flåbygd]]. Torgeir som da var om lag 70 år ble sittende heile natta og synge viser; ja, han var en mestersanger, fortalte Tor.		Torgeir var en meget dyktig sanger. Fra [[Tor Bjørge]] i Seljord har man denne fortellinga: En gang var han med ham (gamle Torgeir) på julebesøk til sønnen i [[Flåbygd]]. Torgeir som da var om lag 70 år ble sittende heile natta og synge viser; ja, han var en mestersanger, fortalte Tor.
Linje 6:		Linje 6:

	== Klokker og lærer ==		== Klokker og lærer ==

	I [[1852]] ble han tilsatt som klokker i Flåbygd og lærer ved fastskolen. Som lærer hadde han ord på seg for å være en usedvanlig god lærer som var særdeles god i skriving.		I [[1852]] ble han tilsatt som klokker i Flåbygd og lærer ved fastskolen. Som lærer hadde han ord på seg for å være en usedvanlig god lærer som var særdeles god i skriving.

Linje 16:		Linje 15:

	== Vinje ==		== Vinje ==

	[[Aasmund Olavsson Vinje]] sto høgt i kurs hos Halvor Åsheim. Denne respekten, ja beundringa førte til flere hovedstadsbesøk for Halvor, for slik å komme sammen med Vinje. Tor Bjørge har fortalt at en gang han besøkte ham, satt det en annen Vinjesokning hos Aasmund. Han hadde med seg ei stor nisteskreppe med lefser, ost og smør. Aasmund fikk sjølsagt også smake på nista, og skrøt uhemmet av den. «Denne osten er vel ysta på Steinshovd», sa han. Det viste seg at gjesten som het Aslak må ha vært Vinjes ungdomsvenn [[Aslak Uppistog-Vinje]] fra gården som Vinjes barndomsheim [[Plassen]] hørte under.		[[Aasmund Olavsson Vinje]] sto høgt i kurs hos Halvor Åsheim. Denne respekten, ja beundringa førte til flere hovedstadsbesøk for Halvor, for slik å komme sammen med Vinje. Tor Bjørge har fortalt at en gang han besøkte ham, satt det en annen Vinjesokning hos Aasmund. Han hadde med seg ei stor nisteskreppe med lefser, ost og smør. Aasmund fikk sjølsagt også smake på nista, og skrøt uhemmet av den. «Denne osten er vel ysta på Steinshovd», sa han. Det viste seg at gjesten som het Aslak må ha vært Vinjes ungdomsvenn [[Aslak Uppistog-Vinje]] fra gården som Vinjes barndomsheim [[Plassen]] hørte under.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2023-06-02T19:04:32Z

Ny side

Ny side

'''[[Halvor Åsheim]]''' var født 1823 på [[Åsheim]] i [[Seljord]]. Far [[Torgeir Jørgensen]] var sønn av [[Ingeborg Jensdatter]], som var kommet fra [[Telnes]]. Kona var [[Ingebjørg Halvorsdatter]], [[Geirskvam]]. [[Olaf Sveinsson]] i Seljord var av samme slekta, mens bestefaren hans, [[Olav Åsheim]] var bror til Ingeborg Jensdatter.

Torgeir var en meget dyktig sanger. Fra [[Tor Bjørge]] i Seljord har man denne fortellinga: En gang var han med ham (gamle Torgeir) på julebesøk til sønnen i [[Flåbygd]]. Torgeir som da var om lag 70 år ble sittende heile natta og synge viser; ja, han var en mestersanger, fortalte Tor.

Halvor, som hadde en sterk dragning mot boka, reiste til [[Asker seminar]] der han ble kjent med den seinere stortingsmannen [[Knut Taraldsen]]. Lite forberedt som han var, måtte Halvor lese mye for å klare seg igjennom seminarietida. I [[1847]] tok han eksamen med karakteren «Dugelig». Beste resultatene fikk han i faga religion, bibelhistorie, historie, skriving og orgelspilling. Så snart han var heime fikk han huslærerpost hos [[Fredrik Nikolai Gjør]], sogneprest i [[Bø]] og [[Lunde]] fra [[1834]] til sin død i [[1865]].

== Klokker og lærer ==

I [[1852]] ble han tilsatt som klokker i Flåbygd og lærer ved fastskolen. Som lærer hadde han ord på seg for å være en usedvanlig god lærer som var særdeles god i skriving.

Den frivillige skolen på Saltevju ([[Saltevje]]) – best kjent som «storskolen» ble søkt av både eldre og yngre, men som naturlig var, flest yngre. De fortalte at Åsheim også drev en form for privatskole, der det ble satset på å videreformidle skrivekunsten til ungdommen. Elevene kom så langt borte fra som Seljord, der en av dem var søstersønnen Tor Bjørge. Men også [[Jørund Telnes]], seinere kjent som dikter. Tor skal ha fortalt om vennen Jørund, at han var svært lærenem; han ville ha mye lekser, som han så bare leste over et par ganger for å kunne det.

Av elever fra Flåbygd minnes Tor Bjørge flere av gardbrukersønnene og Eivindskåsguttene. [[Andres Eivindskås]] emigrerte seinere til [[Amerika]]. Avisa «Telesoga» (fra USA) trykte i nr. 14 fra [[1912]] den gamle Jusureisvisa etter Andres, som hadde lært den av Åsheim. «Åsheim var en veldig god lærer, og han lærte oss mange viser», har Andres Eivindskås fortalt.

Åsheim satte lærerne fra seminariet i Asker veldig høyt. Især var rektor [[Knut Gislesen]], som seinere ble biskop høyt verdsatt. Da han en gang fikk ord om at Gislesen var på besøk i heimbygda; [[Lokslid]] i [[Hjartdal]], gjorde han seg et ærende dit – kun for å få en prat med favorittlæreren sin fra seminaret.

== Vinje ==

[[Aasmund Olavsson Vinje]] sto høgt i kurs hos Halvor Åsheim. Denne respekten, ja beundringa førte til flere hovedstadsbesøk for Halvor, for slik å komme sammen med Vinje. Tor Bjørge har fortalt at en gang han besøkte ham, satt det en annen Vinjesokning hos Aasmund. Han hadde med seg ei stor nisteskreppe med lefser, ost og smør. Aasmund fikk sjølsagt også smake på nista, og skrøt uhemmet av den. «Denne osten er vel ysta på Steinshovd», sa han. Det viste seg at gjesten som het Aslak må ha vært Vinjes ungdomsvenn [[Aslak Uppistog-Vinje]] fra gården som Vinjes barndomsheim [[Plassen]] hørte under.

Fra 1873 ble Lunde eget lensmannsdistrikt. Dette ombudet søkte Halvor Åsheim, og herredsstyret innstilte ham som nr. 1, men [[Halvor Mæland]] fra [[Flatdal]] ble ansatt. Åsheim var og gjennom flere år medlem av herredsstyret, samt at han også var kommunekasserer for Flåbygd.

Halvor Åsheim ble ikke gift, til å stelle heim og klokkergård fikk han hjelp av søstera Tone. 24. september [[1873]] døde han.

== Kilder ==
* Lindemann, Ludvig Mathias: ''Oppskrifter og ei dagbok'', [[Oslo]] 1978
* Stranna, Olav: ''Lundesoga'' (Lunde herad med Flaabygd) 2. [[Risør]] 1925.