Halvor P. Hektoen (1884–1960) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-12-08T09:35:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 09:35
Linje 17:		Linje 17:
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til [[Frontkjemperkontoret]] og for støttemedlemskap i [[Germanske SS Norge]]. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.<ref>«N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i ''Vestfold Arbeiderblad'' 1945-08-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19450814_32_72_1}}.</ref> Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.<ref>«Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i ''Østerdølen'' 1947-07-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19470709_47_154_1}}.</ref> Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.<ref>«Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i ''Østerdølen'' 1949-06-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19490616_46_135_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til [[Frontkjemperkontoret]] og for støttemedlemskap i [[Germanske SS Norge]]. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.<ref>«N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i ''Vestfold Arbeiderblad'' 1945-08-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19450814_32_72_1}}.</ref> Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.<ref>«Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i ''Østerdølen'' 1947-07-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19470709_47_154_1}}.</ref> Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.<ref>«Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i ''Østerdølen'' 1949-06-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19490616_46_135_1}}.</ref>

	Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.<ref>«Hektoen-saken begynner i dag» i ''Østerdølen'' 1949-11-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19491115_49_264_1}}.</ref> Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i [[Hæren]] på livstid.<ref>«"Fylkesmann" Hektoen ~~døtm~~ til syv års tvangsarbeid» i ''Nationen'' 1949-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19491118_32_268_1}}.</ref>		Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.<ref>«Hektoen-saken begynner i dag» i ''Østerdølen'' 1949-11-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19491115_49_264_1}}.</ref> Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års [[tvangsarbeid]] og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i [[Hæren]] på livstid.<ref>«"Fylkesmann" Hektoen dømt til syv års tvangsarbeid» i ''Nationen'' 1949-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19491118_32_268_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 12:29

2019-10-15T12:29:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:29
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble så bilsakkyndig først i [[Arendal]] og fra 1930-åra i [[Aker herred\|Aker]], en stilling han hadde da krigen brøt ut.		Han ble så bilsakkyndig først i [[Arendal]] og fra 1930-åra i [[Aker herred\|Aker]], en stilling han hadde da krigen brøt ut.

	Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]~~. Dette var et partiverv~~. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.		Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Han hadde tidlig gått inn i partiet, og ble i 1934 [[fylkesfører]] i [[Aust-Agder]]. Fra desember 1940 til august 1941 var han fylkesfører i [[Vest-Agder]]. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.

	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til [[Frontkjemperkontoret]] og for støttemedlemskap i [[Germanske SS Norge]]. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.<ref>«N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i ''Vestfold Arbeiderblad'' 1945-08-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19450814_32_72_1}}.</ref> Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.<ref>«Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i ''Østerdølen'' 1947-07-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19470709_47_154_1}}.</ref> Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.<ref>«Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i ''Østerdølen'' 1949-06-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19490616_46_135_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til [[Frontkjemperkontoret]] og for støttemedlemskap i [[Germanske SS Norge]]. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.<ref>«N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i ''Vestfold Arbeiderblad'' 1945-08-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19450814_32_72_1}}.</ref> Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.<ref>«Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i ''Østerdølen'' 1947-07-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19470709_47_154_1}}.</ref> Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.<ref>«Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i ''Østerdølen'' 1949-06-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19490616_46_135_1}}.</ref>

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 12:19

2019-10-15T12:19:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:19
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	~~Før krigsutbruddet~~ var ~~Hektoen~~ bilsakkyndig først i [[Arendal]] og fra 1930-åra i [[Aker herred\|Aker]].		I 1920-åra var han ingeniør ved [[Aust-Agder Kraftverk]]. Våren 1925 var han med på å stifte [[Aust-Agder Husflidslag]], og ble første formann der.

			Han ble så bilsakkyndig først i [[Arendal]] og fra 1930-åra i [[Aker herred\|Aker]], en stilling han hadde da krigen brøt ut.

	Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]. Dette var et partiverv. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.		Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]. Dette var et partiverv. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 12:17

2019-10-15T12:17:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:17
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Før krigsutbruddet var Hektoen bilsakkyndig i [[Aker herred\|Aker]].		Før krigsutbruddet var Hektoen bilsakkyndig først i [[Arendal]] og fra 1930-åra i [[Aker herred\|Aker]].

	Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]. Dette var et partiverv. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.		Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]. Dette var et partiverv. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945.
Linje 16:		Linje 16:

	Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.<ref>«Hektoen-saken begynner i dag» i ''Østerdølen'' 1949-11-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19491115_49_264_1}}.</ref> Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i [[Hæren]] på livstid.<ref>«"Fylkesmann" Hektoen døtm til syv års tvangsarbeid» i ''Nationen'' 1949-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19491118_32_268_1}}.</ref>		Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.<ref>«Hektoen-saken begynner i dag» i ''Østerdølen'' 1949-11-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19491115_49_264_1}}.</ref> Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i [[Hæren]] på livstid.<ref>«"Fylkesmann" Hektoen døtm til syv års tvangsarbeid» i ''Nationen'' 1949-11-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19491118_32_268_1}}.</ref>

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 12:16

2019-10-15T12:16:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:16
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var gårdbruker og smed [[Peder Halvorsen Hektoen (1859–1921)\|Peder Halvorsen Hektoen]] (1859–1921) og [[Mali Olsdatter Hektoen]] (f. 1865). Mora døde mens han var liten, og i 1898 gifta faren seg med [[Anne Jonsdatter Storeggen (1867–1956)\|Anne Jonsdatter Storeggen]] (1867–1956).		Foreldrene var gårdbruker og smed [[Peder Halvorsen Hektoen (1859–1921)\|Peder Halvorsen Hektoen]] (1859–1921) og [[Mali Olsdatter Hektoen]] (f. 1865). Mora døde mens han var liten, og i 1898 gifta faren seg med [[Anne Jonsdatter Storeggen (1867–1956)\|Anne Jonsdatter Storeggen]] (1867–1956).

	Han var gift med [[Aslaug Hektoen (1898–1975)\|Aslaug Calmeyer]] (1898–1975). De hadde to sønner som ble [[frontkjemper]]e under [[andre verdenskrig]]. Den ene av dem, [[Ola Hektoen]], falt i 1941.		Han var gift med [[Aslaug Calmeyer Hektoen (1898–1975)\|Aslaug Calmeyer]] (1898–1975). De hadde to sønner som ble [[frontkjemper]]e under [[andre verdenskrig]]. Den ene av dem, [[Ola Hektoen]], falt i 1941.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg: Ny side: '''Halvor Pedersen Hektoen''' (født 23. desember 1884 på Tynset, død 23. februar 1960) var offiser, sivilingeni…

2019-10-15T12:15:55Z

Ny side: '''Halvor Pedersen Hektoen''' (født 23. desember 1884 på Tynset, død 23. februar 1960) var offiser, sivilingeni…

Ny side

'''[[Halvor P. Hektoen (1884–1960)|Halvor Pedersen Hektoen]]''' (født [[23. desember]] [[1884]] på [[Tynset kommune|Tynset]], død [[23. februar]] [[1960]]) var offiser, sivilingeniør og embetsmann innsatt av [[Nasjonal Samling]].

==Slekt og familie==

Foreldrene var gårdbruker og smed [[Peder Halvorsen Hektoen (1859–1921)|Peder Halvorsen Hektoen]] (1859–1921) og [[Mali Olsdatter Hektoen]] (f. 1865). Mora døde mens han var liten, og i 1898 gifta faren seg med [[Anne Jonsdatter Storeggen (1867–1956)|Anne Jonsdatter Storeggen]] (1867–1956).

Han var gift med [[Aslaug Hektoen (1898–1975)|Aslaug Calmeyer]] (1898–1975). De hadde to sønner som ble [[frontkjemper]]e under [[andre verdenskrig]]. Den ene av dem, [[Ola Hektoen]], falt i 1941.

==Liv og virke==

Før krigsutbruddet var Hektoen bilsakkyndig i [[Aker herred|Aker]].

Hektoen fikk flere embeter tildelt fra Nasjonal Samling. Fra desember 1940 til august 1941 var han [[fylkesfører]] i [[Vest-Agder]]. Dette var et partiverv. I samme periode var han kontorsjef på fylkeskontoret i Vest-Agder. Han ble så kontorsjef ved fylkeskontoret i [[Hedmark]] i oktober 1941. I januar 1942 ble han utnevnt til [[fylkesmann i Vestfold]], der han satt til februar 1944. Han var så [[fylkesmann i Hedmark]] til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] i mai 1945.

Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for å ha hatt de nevnte vervene, samt å ha gitt bidrag til [[Frontkjemperkontoret]] og for støttemedlemskap i [[Germanske SS Norge]]. Han ble pågrepet 9. mai 1945, og ble dagen etter innlagt på sykehus. Først den 9. juli kan han møte til avhør. Han ble framstilt for Sør-Hedmark forhørsrett i august 1945, der han erklærte seg ikke skyldig. Han ga nokså haltende forklaringer, som ga inntrykk av at han hadde visst veldig lite om hva som foregikk – noe som er usannsynlig med tanke på hvilke embeter han hadde. Retten valgte å varetektsfengsle ham videre.<ref>«N.S.-"fylkesmann" Hektoen - avslører seg som mannen med Janusansiktet» i ''Vestfold Arbeiderblad'' 1945-08-14. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19450814_32_72_1}}.</ref> Det skulle ta lang tid før det ble hovedforhandling i saken. I juli 1947 ble det meldt at saken endelig var klar, men at det var mangel på dommere og dermed treg avvikling av saker.<ref>«Omlag 5500 landssvikfanger for domstolene i Hedmark» i ''Østerdølen'' 1947-07-09. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19470709_47_154_1}}.</ref> Normalt oppfattes det som negativt at man må vente så lenge, men i dette tilfellet var det en god ting for tiltalte. Etter hvert som man fikk krigen litt på avstand ble nemlig dommene stadig mildere. Mens det i juli 1947 ble sagt at saken snart skulle opp, drøya det faktisk nesten to år til. I juni 1949 kom den endelig opp for lagmannsretten. Men da hovedforhandlingene skulle begynne den 15. juni 1949 måtte den utsettes igjen, fordi forsvareren var blitt syk.<ref>«Lagmannsrettssaken mot "fylkesmann" Hektoen» i ''Østerdølen'' 1949-06-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19490616_46_135_1}}.</ref>

Den 15. november 1949 kunne hovedforhandling i saken endelig begynne.<ref>«Hektoen-saken begynner i dag» i ''Østerdølen'' 1949-11-15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19491115_49_264_1}}.</ref> Det gikk raskt da de først kom i gang, og Hektoen ble den 17. november 1949 dømt til sju års tvangsarbeid og rettighetstap i ti år. Han ble også fradømt stillinga som kaptein i [[Hæren]] på livstid.<ref>«"Fylkesmann" Hektoen døtm til syv års tvangsarbeid» i ''Nationen'' 1949-11-18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19491118_32_268_1}}.</ref>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037072002382|Halvor P. Hektoen}}.
* {{WP-lenke|Halvor Hektoen|nb}}.
* Streitlien, Ivar A.: ''Tynset bygdebok''. Utg. [Tynset bygdeboknemnd]. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041208046}}.

{{DEFAULTSORT:Hektoen, Halvor}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Offiserer]]
[[kategori:Ingeniører]]
[[kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[kategori:NS-politikere]]
[[kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
{{bm}}