Hamang (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 14:06

2020-09-24T14:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 14:06
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Hamang		\| navn = Hamang
	\| bilde =		\| bilde = Hamang Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Anne Winterthun/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:35Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 81		\| gnr = 81
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 17. aug. 2017 kl. 08:24

2017-08-17T08:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 08:24
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1336 Sandvika		\| postnr = 1336 Sandvika
	}}		}}
	'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]''' ~~var~~ en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)\|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]].		'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)\|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]].

	I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.		I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:46

2017-03-30T09:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:46
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)\|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]].		'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)\|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]].

	I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Bærums Verk]]. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.		I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.

	I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.		I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.

Kallrustad: 1801, lenke til folketellinga

2016-11-17T10:42:15Z

1801, lenke til folketellinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2016 kl. 10:42
Linje 32:		Linje 32:
	== Franzefossen ==		== Franzefossen ==
	I 1857 ble [[Franzefoss Bruk\|Franzefossen]], bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. [[Franzefoss kalkmølle\|Den gamle kalkmølla på Franzefoss]] er restaurert til [[Kalkmølla Kulturstasjon]]. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen [[Pelle-gruppa\|Pellegruppa]] under [[andre verdenskrig]]. I 1936 ble [[Martina Hansens Hospital]] bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.		I 1857 ble [[Franzefoss Bruk\|Franzefossen]], bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. [[Franzefoss kalkmølle\|Den gamle kalkmølla på Franzefoss]] er restaurert til [[Kalkmølla Kulturstasjon]]. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen [[Pelle-gruppa\|Pellegruppa]] under [[andre verdenskrig]]. I 1936 ble [[Martina Hansens Hospital]] bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.

			== Eksterne lenker ==
			*{{folketelling\|bf01058218002447\|Hamang\|1801\|Asker prestegjeld}}

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.89627955520651\|N\|10.503238322753914\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89627955520651\|N\|10.503238322753914\|Ø}}

PaulVIF på 17. nov. 2016 kl. 09:49

2016-11-17T09:49:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2016 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]'''~~, gårdsnr~~. ~~81, vestre Bærum,~~ var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum og bosatt fra Ås. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under Nonneseter kloster i Oslo. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra Danmark.		{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Hamang
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
			\| utskilt = [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]
			\| sted = [[Hamang (Bærum)\|Hamang]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 81
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr = I dag: [[Hamang terrasse]] 61-63
			\| postnr = 1336 Sandvika
			}}
			'''[[Hamang (gård i Bærum)\|Hamang]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnummer 81. Det var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og bosatt fra [[Ås (gård i Bærum)\|Ås]]. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]]. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra [[Danmark]].

	I 1625 lå det meste av Hamang under Nesøygodset. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under Bærums Verk. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra Levre. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på Grønland seter i Vestmarka. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i Hamangskogen. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.		I 1625 lå det meste av Hamang under [[Nesøygodset]]. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under [[Bærums Verk]]. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]]. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i [[Hamangskogen]]. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.

	I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.		I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.

	== Hamang kalkovn ==		== Hamang kalkovn ==
	Hamang kalkovn lå like øst for Franzefossen. Den leverte kalk til Akershus festning i 1560. I 1860 representerte Hamang Norge med kalkstein og brent kalk på en stor utstilling i Gøteborg.		[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Hamang kalkovn]] lå like øst for Franzefossen. Den leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1560. I 1860 representerte Hamang Norge med kalkstein og brent kalk på en stor utstilling i [[Gøteborg]].

	== Franzefossen ==		== Franzefossen ==
	I 1857 ble Franzefossen, bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. Den gamle kalkmølla på Franzefoss er restaurert~~, se~~ Kalkmølla Kulturstasjon. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen Pellegruppa under ~~den annen~~ verdenskrig. I 1936 ble Martina Hansens Hospital bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.		I 1857 ble [[Franzefoss Bruk\|Franzefossen]], bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. [[Franzefoss kalkmølle\|Den gamle kalkmølla på Franzefoss]] er restaurert til [[Kalkmølla Kulturstasjon]]. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen [[Pelle-gruppa\|Pellegruppa]] under [[andre verdenskrig]]. I 1936 ble [[Martina Hansens Hospital]] bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.89627955520651\|N\|10.503238322753914\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89627955520651\|N\|10.503238322753914\|Ø}}

PaulVIF: Ny side: '''Hamang''', gårdsnr. 81, vestre Bærum, var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum og bosatt fra Å...

2016-11-17T09:34:05Z

Ny side: '''Hamang''', gårdsnr. 81, vestre Bærum, var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum og bosatt fra Å...

Ny side

'''[[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]]''', gårdsnr. 81, vestre Bærum, var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum og bosatt fra Ås. Navnet kommer av det norrøne ordet ''hom'' som betyr knehase og ''vangr'' som betyr voll. Det tolkes til at det er gården som lå ved den sterke krummingen på elven. Hamang var kirkegods under Nonneseter kloster i Oslo. På Hamang ble det i 1869 funnet en stor halsring og en bøylespenne fra bronsealderen. Halsringen er sannsynligvis fra Danmark.

I 1625 lå det meste av Hamang under Nesøygodset. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under Bærums Verk. Da ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra Levre. Elvebråtan var husmannsplass under Hamang. Gården setret på Grønland seter i Vestmarka. Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. I 1855 ble det bygd klekkeri for laks og sjøørret i Hamangskogen. Det er fremdeles i bruk. I verkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården. I 1886 var Hamang delt i fire bruk; selve gården, Holmen, (Nedre Hamang), Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie.

I 1826 hadde Hamang 105 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Utsæden var bare på 4 tønner korn, mens de satte hele 14 tønner potet. Hamang gård har vært mye på handel. I 1939 hadde gården g.nr. 81/ 1 og 81/6 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren kaptein Johan Bugge hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr, 2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg, 4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri, 1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.

== Hamang kalkovn ==
Hamang kalkovn lå like øst for Franzefossen. Den leverte kalk til Akershus festning i 1560. I 1860 representerte Hamang Norge med kalkstein og brent kalk på en stor utstilling i Gøteborg.

== Franzefossen ==
I 1857 ble Franzefossen, bruksnr. 87/2, utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen og en tømmerdemning bygd. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygd ved fossen, så leide skimakeren Hans Evensen verkstedet og senere Ulvseth Skifabrikk. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, bruksnr. 48/5, og anla i 1919 ny demning og en kalkmølle, som senere er utviklet til den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. Den gamle kalkmølla på Franzefoss er restaurert, se Kalkmølla Kulturstasjon. En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen Pellegruppa under den annen verdenskrig. I 1936 ble Martina Hansens Hospital bygd i Hamangskogen. Hamang gård er utparsellert til veier og boliger.
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.89627955520651|N|10.503238322753914|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]