Hamar - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-04-27T06:35:36Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Hamar kommune\| ]]		[[Kategori:Hamar kommune\| ]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}

Kallrustad på 27. apr. 2023 kl. 06:35

2023-04-27T06:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[~~Hedmark~~]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

	==Middelalderen==		==Middelalderen==

Kallrustad på 27. apr. 2023 kl. 06:34

2023-04-27T06:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:34
Linje 15:		Linje 15:
	Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.		Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

	Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.], oppslagsord «Enggata».</ref>		Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref>

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

Kallrustad: retter lenke

2023-04-27T06:33:36Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 15:		Linje 15:
	Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.		Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

	Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [~~http~~://www.hamar.kommune.no/~~getfile.php~~/~~Filer~~/~~GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf~~ «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Enggata».</ref>		Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)\|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.], oppslagsord «Enggata».</ref>

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2022-11-03T07:42:54Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 07:42
Linje 20:		Linje 20:
	I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]].		I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]].

	I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark\|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)\|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]].		I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark\|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud (1953–)\|Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)\|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]]. Han var også ordfører 2015–2023.

	== Personer fra Hamar og Vang ==		== Personer fra Hamar og Vang ==

PaulVIF på 17. apr. 2022 kl. 12:42

2022-04-17T12:42:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

	==Middelalderen==		==Middelalderen==

PaulVIF: /* 1900-tallet */

2021-01-08T10:40:19Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2021 kl. 10:40
Linje 20:		Linje 20:
	I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]].		I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]].

	I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark\|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og ~~Bygdelista~~]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]].		I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark\|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)\|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]].

	== Personer fra Hamar og Vang ==		== Personer fra Hamar og Vang ==

Kallrustad på 28. jul. 2016 kl. 08:24

2016-07-28T08:24:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2016 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

Cnyborg på 20. aug. 2014 kl. 11:42

2014-08-20T11:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Flyfoto Hamar.jpg\|Hamar sett fra lufta.\|Jon Christian Fjellestad (2009).}}
	<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]]. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]]. Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)\|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune\|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

	==Middelalderen==		==Middelalderen==

Cnyborg: koordinater

2014-08-06T08:43:05Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 08:43
Linje 39:		Linje 39:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.		* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.
			* {{kartverket\|130698}}

	[[Kategori:Hamar kommune\| ]]		[[Kategori:Hamar kommune\| ]]
			{{artikkelkoord\|60.79453\|N\|11.06792\|Ø}}