Hamarøy prestegård - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenke på tittelordet

2020-03-16T10:54:47Z

lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0003.jpg\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård med kirken fra 1770. Knut Hamsun bodde i sin barndom i den mørke bygningen (borgstua/schweitzerbygningen) t.h. for hovedbygningen. Presteidstraumen i forgrunnen]]		[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0003.jpg\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård med kirken fra 1770. Knut Hamsun bodde i sin barndom i den mørke bygningen (borgstua/schweitzerbygningen) t.h. for hovedbygningen. Presteidstraumen i forgrunnen]]
	'''Hamarøy prestegård''' (egentlig '''Presteid''') er en gammel prestegård i nåværende [[Hamarøy kommune]]. Gården ligger like ved [[Hamarøy kirke]] fra 1974 og kommunesenteret [[Oppeid]]. Gården lå tidligere idyllisk til ved [[Presteidstraumen]] mellom [[Glimma]] og [[Presteidfjorden]], men er nå mer inneklemt mellom nyere bebyggelse. Den gamle prestegården lå nærmere sjøen, men da den nåværende prestegården ble bygget i 1914-15 ble tunet flyttet opp til nåværende plassering. Prestegården var et av de større gårdsbrukene i nåværende Hamarøy kommune og var en forholdsvis stor eiendom med utmark langt innover Glimma sør for gården. [[Knut Hamsun]] bodde i sin barndom hos sin onkel i prestegården på Presteid<ref>https://snl.no/Presteid</ref>. [[Hamsunsenteret]] som stod ferdig i 2009 er bygget like ved tuftene av den gamle prestegården.		'''[[Hamarøy prestegård]]''' (egentlig '''Presteid''') er en gammel prestegård i nåværende [[Hamarøy kommune]]. Gården ligger like ved [[Hamarøy kirke]] fra 1974 og kommunesenteret [[Oppeid]]. Gården lå tidligere idyllisk til ved [[Presteidstraumen]] mellom [[Glimma]] og [[Presteidfjorden]], men er nå mer inneklemt mellom nyere bebyggelse. Den gamle prestegården lå nærmere sjøen, men da den nåværende prestegården ble bygget i 1914-15 ble tunet flyttet opp til nåværende plassering. Prestegården var et av de større gårdsbrukene i nåværende Hamarøy kommune og var en forholdsvis stor eiendom med utmark langt innover Glimma sør for gården. [[Knut Hamsun]] bodde i sin barndom hos sin onkel i prestegården på Presteid<ref>https://snl.no/Presteid</ref>. [[Hamsunsenteret]] som stod ferdig i 2009 er bygget like ved tuftene av den gamle prestegården.

	== Navnet ==		== Navnet ==

Vartind1: /* Navnet */

2020-03-05T09:29:14Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 09:29
Linje 3:		Linje 3:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Hamarøy prestegård heter egentlig Presteid. Ifølge [[O. Rygh]] i [[Norske Gaardsnavne]] har navnet på gården har blitt skrevet: Edt (tidlig 1500-tall), Prestted (1567), Prest Eyde (1661) og Præsteide (1723). Uttalen er ifølge Rygh ''præ`sstei.'' Gården ligger ikke langt fra Dragseidet mellom sjøen Glimma og Dragsbukta i Lilandspollen. Ifølge Rygh skal dette eidet skille den såkalte Hamarøyhalvøya fra fastlandet. Presteid sammen med nabogårdene Uteid, Oppeid nordre og Oppeid søndre har ifølge Rygh trolig hørt under ett som en opprinnelig gård Eid. Rygh mener da også at det er mest sannsynlig at Presteid er den opprinnelige hovedgården. De andre "eid-gårdene" er tydelig navnsatt utifra beliggenheten i forhold til prestegården<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=263820&avid=58511</ref>.		Hamarøy prestegård heter egentlig Presteid. Ifølge [[O. Rygh]] i [[Norske Gaardsnavne]] har navnet på gården har blitt skrevet: Edt (tidlig 1500-tall), Prestted (1567), Prest Eyde (1661) og Præsteide (1723). Uttalen er ifølge Rygh ''præ`sstei.'' Gården ligger ikke langt fra [[Dragseidet i Hamarøy\|Dragseidet]] mellom sjøen Glimma og Dragsbukta i Lilandspollen. Ifølge Rygh skal dette eidet skille den såkalte Hamarøyhalvøya fra fastlandet. Presteid sammen med nabogårdene Uteid, Oppeid nordre og Oppeid søndre har ifølge Rygh trolig hørt under ett som en opprinnelig gård Eid. Rygh mener da også at det er mest sannsynlig at Presteid er den opprinnelige hovedgården. De andre "eid-gårdene" er tydelig navnsatt utifra beliggenheten i forhold til prestegården<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=263820&avid=58511</ref>.

	== Matrikkelen ==		== Matrikkelen ==

Cnyborg: kat

2020-03-05T09:10:10Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 09:10
Linje 26:		Linje 26:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	<references />		<references />

			[[kategori:Prestegarder]]
			[[kategori:Garder]]
			[[kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}

Vartind1 på 3. mar. 2020 kl. 18:45

2020-03-03T18:45:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 18:45
Linje 6:		Linje 6:

	== Matrikkelen ==		== Matrikkelen ==
	Hamarøy prestegård hadde en gammel skyld på 2 våg, revidert i 1838 til 1 skylddaler 4 ort og 18 skilling. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 6 skyldmark 69 øre.		Hamarøy prestegård hadde en gammel skyld på 2 [[våg]], revidert i 1838 til 1 [[skylddaler]] 4 [[ort]] og 18 [[skilling]]. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 6 [[skyldmark]] 69 øre.

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 12:		Linje 12:
	Prestegården var etter forholdene en ganske stor eiendom på rundt 5 kvadratkilometer. Gårdens eiendom var delt i to av Presteidstraumen med gårdens innmark på nordsida og det meste av skogen og utmarka på sørsida. Selve gårdstunet på prestegården lå opprinnelig nærmere Glimma og lå spesielt idyllisk til ved tidevannstrømmen Presteidstraumen.		Prestegården var etter forholdene en ganske stor eiendom på rundt 5 kvadratkilometer. Gårdens eiendom var delt i to av Presteidstraumen med gårdens innmark på nordsida og det meste av skogen og utmarka på sørsida. Selve gårdstunet på prestegården lå opprinnelig nærmere Glimma og lå spesielt idyllisk til ved tidevannstrømmen Presteidstraumen.

	I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Hamarøy prestegjeld kun omfattes av et sogn. Prestens inntekter for årene 1861-64 ble oppgitt til 1088 spesidaler omregnet i penger. Avlingen var årlig omtrent 16 tønner bygg, 1 tønne havre, 123 tønner poteter og 1740 våger høy. Besetningen ble oppgitt til å være 2 hester, 12 storfe og 12 småfe. Skogen var bevokst av bjørk og furu, samt litt older og osp, og gav tilstrekkelig brensel. Adkomsten til skogen var imidlertid ikke den beste og driften var tungvindt. Til gården hørte dessuten et lite eggvær (Svinøya) i Glimma, men dette kastet heller lite av seg. Husmannsplassen Herset hørte til gården og denne gav fôr til 2 kyr og 5 sauer. Avlingen på plassen var årlig omtrent 1 ½ skjepper bygg, 20 tønner poteter og 120-130 våger høy. Husmannen hadde rettigheter til skog i utmarka og måtte derfor yte 14 arbeidsdager hos presten<ref name=":0">''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.		I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Hamarøy prestegjeld kun omfattes av et sogn. Prestens inntekter for årene 1861-64 ble oppgitt til 1088 [[spesidaler]] omregnet i penger. Avlingen var årlig omtrent 16 tønner bygg, 1 tønne havre, 123 tønner poteter og 1740 våger høy. Besetningen ble oppgitt til å være 2 hester, 12 storfe og 12 småfe. Skogen var bevokst av bjørk og furu, samt litt older og osp, og gav tilstrekkelig brensel. Adkomsten til skogen var imidlertid ikke den beste og driften var tungvindt. Til gården hørte dessuten et lite eggvær (Svinøya) i Glimma, men dette kastet heller lite av seg. Husmannsplassen Herset hørte til gården og denne gav fôr til 2 kyr og 5 sauer. Avlingen på plassen var årlig omtrent 1 ½ skjepper bygg, 20 tønner poteter og 120-130 våger høy. Husmannen hadde rettigheter til skog i utmarka og måtte derfor yte 14 arbeidsdager hos presten<ref name=":0">''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.
	[[Fil:1495. Knut Hamsun - no-nb digifoto 20150126 00002 bldsa HA0239.jpg\|miniatyr\|264x264pk\|Knut Hamsun (1859-1952) bodde i den gamle prestegården på Presteid mesteparten av sin barndom]]		[[Fil:1495. Knut Hamsun - no-nb digifoto 20150126 00002 bldsa HA0239.jpg\|miniatyr\|264x264pk\|Knut Hamsun (1859-1952) bodde i den gamle prestegården på Presteid mesteparten av sin barndom]]
	Prestegården var udelt helt fram til 1933 da husmannsplassen Herset ble fradelt som selvstendig bruk. Senere er det utgått en rekke festetomter og tomter forøvrig. Store deler av gårdens opprinnelige innmark er dermed gått med til byggetomter, veier og kirkegårder. Det meste av gårdens innmark og utmark, samt forpakterbolig og driftsbygninger er solgt til private. Hovedbygningen fra 1914-15 på egen tomt og noe av eiendommen ved tettstedet er imidlertid beholdt og eies av [[Opplysningsvesenets fond]]<ref name=":1">https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hamaroey-prestebolig</ref>.		Prestegården var udelt helt fram til 1933 da husmannsplassen Herset ble fradelt som selvstendig bruk. Senere er det utgått en rekke festetomter og tomter forøvrig. Store deler av gårdens opprinnelige innmark er dermed gått med til byggetomter, veier og kirkegårder. Det meste av gårdens innmark og utmark, samt forpakterbolig og driftsbygninger er solgt til private. Hovedbygningen fra 1914-15 på egen tomt og noe av eiendommen ved tettstedet er imidlertid beholdt og eies av [[Opplysningsvesenets fond]]<ref name=":1">https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hamaroey-prestebolig</ref>.

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	[[Fil:Hamarøy gamle prestegård.png\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård etter skisse i ~~Norske~~ prestegaarder fra 1919 av Anders Bugge. Ikke nøyaktige mål. Originaltegning ca. 1:400.]]		[[Fil:Hamarøy gamle prestegård.png\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård etter skisse i "Tapte prestegaarder" fra 1919 av Anders Bugge. Ikke nøyaktige mål. Originaltegning ca. 1:400.]]
	Den gamle hovedbygningen på prestegården var bygget i 1844 for sogneprest [[Truls Krog Koch]]. Bygningen var bygget i henhold til Sverdrup og Linstows normalplan for prestegårdsbebyggelse fra 1835, men uten sidefløyene i den opprinnelige planen<ref name=":2">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Hovedbygningen var bygd i 1½ etasje. Den var 18,8 meter lang, 10,3 meter bred og 3 meter høy til raftene. Bygningen var kledd med liggende panel og hadde halvvalmet tak. Bygningen ble solgt i 1913 og revet i 1914<ref name=":2" />. Foruten hovedbygningen stod det på gården ei borgstue med vognskur, et stabbur, en låvebygning med fjøs og stall og en steinkjeller. Utover dette eide sognepresten et naust og noen andre små hus. Da hovedbygningen ble oppført i 1844 ble det tatt opp et lån på 1000 spd. og i 1848 ble det tatt opp enda et lån på 500 spd. til oppførelsen av fjøs- og låvebygningen<ref name=":0" />. I boka ''Norges prestekald'' fra 1894 nevnes i all hovedsak de samme bygningene som tidligere og bygningene oppgis å være i god stand. Prestens eiendomshus var sommerfjøsen, vedbod, ishus og sauehus<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>.		Den gamle hovedbygningen på prestegården var bygget i 1844 for sogneprest [[Truls Krog Koch]]. Bygningen var bygget i henhold til [[Sverdrup og Linstows normalplan]] for prestegårdsbebyggelse fra 1835, men uten sidefløyene i den opprinnelige planen<ref name=":2">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Hovedbygningen var bygd i 1½ etasje. Den var 18,8 meter lang, 10,3 meter bred og 3 meter høy til raftene. Bygningen var kledd med liggende panel og hadde halvvalmet tak. Bygningen ble solgt i 1913 og revet i 1914<ref name=":2" />. Foruten hovedbygningen stod det på gården ei borgstue med vognskur, et stabbur, en låvebygning med fjøs og stall og en steinkjeller. Utover dette eide sognepresten et naust og noen andre små hus. Da hovedbygningen ble oppført i 1844 ble det tatt opp et lån på 1000 spd. og i 1848 ble det tatt opp enda et lån på 500 spd. til oppførelsen av fjøs- og låvebygningen<ref name=":0" />. I boka ''Norges prestekald'' fra 1894 nevnes i all hovedsak de samme bygningene som tidligere og bygningene oppgis å være i god stand. Prestens eiendomshus var sommerfjøsen, vedbod, ishus og sauehus<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>.

	Den gamle bebyggelsen forfalt imidlertid utover begynnelsen av 1900-tallet og da det skulle bygges ny prestegård ble det gamle tunet fraflyttet. Knut Hamsun var interessert i å kjøpe den gamle hovedbygningen da den skulle rives, men gikk bort fra budet grunnet uoverensstemmelser angående prisen. Bygningen ble solgt for 800 kr og revet<ref>https://www.an.no/kultur/ville-kjope-gard/s/1-33-740524</ref>. Den var imidlertid sterkt medtatt av "tidens tann" og det samme var uthusbygningene.		Den gamle bebyggelsen forfalt imidlertid utover begynnelsen av 1900-tallet og da det skulle bygges ny prestegård ble det gamle tunet fraflyttet. Knut Hamsun var interessert i å kjøpe den gamle hovedbygningen da den skulle rives, men gikk bort fra budet grunnet uoverensstemmelser angående prisen. Bygningen ble solgt for 800 kr og revet<ref>https://www.an.no/kultur/ville-kjope-gard/s/1-33-740524</ref>. Den var imidlertid sterkt medtatt av "tidens tann" og det samme var uthusbygningene.

Vartind1 på 3. mar. 2020 kl. 16:51

2020-03-03T16:51:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0003.jpg\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård med kirken fra 1770. Knut Hamsun bodde i sin barndom i den mørke bygningen (borgstua/schweitzerbygningen) t.h. for hovedbygningen. Presteidstraumen i forgrunnen]]		[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0003.jpg\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård med kirken fra 1770. Knut Hamsun bodde i sin barndom i den mørke bygningen (borgstua/schweitzerbygningen) t.h. for hovedbygningen. Presteidstraumen i forgrunnen]]
	'''Hamarøy prestegård''' (egentlig '''Presteid''') er en gammel prestegård i nåværende Hamarøy kommune. Gården ligger like ved [[Hamarøy kirke]] fra 1974 og kommunesenteret [[Oppeid]]. Gården lå tidligere idyllisk til ved [[Presteidstraumen]] mellom [[Glimma]] og [[Presteidfjorden]], men er nå mer inneklemt mellom nyere bebyggelse. Den gamle prestegården lå nærmere sjøen, men da den nåværende prestegården ble bygget i 1914-15 ble tunet flyttet opp til nåværende plassering. Prestegården var et av de større gårdsbrukene i nåværende Hamarøy kommune og var en forholdsvis stor eiendom med utmark langt innover Glimma sør for gården. [[Knut Hamsun]] bodde i sin barndom hos sin onkel i prestegården på Presteid<ref>https://snl.no/Presteid</ref>. [[Hamsunsenteret]] som stod ferdig i 2009 er bygget like ved tuftene av den gamle prestegården.		'''Hamarøy prestegård''' (egentlig '''Presteid''') er en gammel prestegård i nåværende [[Hamarøy kommune]]. Gården ligger like ved [[Hamarøy kirke]] fra 1974 og kommunesenteret [[Oppeid]]. Gården lå tidligere idyllisk til ved [[Presteidstraumen]] mellom [[Glimma]] og [[Presteidfjorden]], men er nå mer inneklemt mellom nyere bebyggelse. Den gamle prestegården lå nærmere sjøen, men da den nåværende prestegården ble bygget i 1914-15 ble tunet flyttet opp til nåværende plassering. Prestegården var et av de større gårdsbrukene i nåværende Hamarøy kommune og var en forholdsvis stor eiendom med utmark langt innover Glimma sør for gården. [[Knut Hamsun]] bodde i sin barndom hos sin onkel i prestegården på Presteid<ref>https://snl.no/Presteid</ref>. [[Hamsunsenteret]] som stod ferdig i 2009 er bygget like ved tuftene av den gamle prestegården.

	== Navnet ==		== Navnet ==

Vartind1 på 3. mar. 2020 kl. 16:46

2020-03-03T16:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 16:46
Linje 20:		Linje 20:
	Den gamle hovedbygningen på prestegården var bygget i 1844 for sogneprest [[Truls Krog Koch]]. Bygningen var bygget i henhold til Sverdrup og Linstows normalplan for prestegårdsbebyggelse fra 1835, men uten sidefløyene i den opprinnelige planen<ref name=":2">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Hovedbygningen var bygd i 1½ etasje. Den var 18,8 meter lang, 10,3 meter bred og 3 meter høy til raftene. Bygningen var kledd med liggende panel og hadde halvvalmet tak. Bygningen ble solgt i 1913 og revet i 1914<ref name=":2" />. Foruten hovedbygningen stod det på gården ei borgstue med vognskur, et stabbur, en låvebygning med fjøs og stall og en steinkjeller. Utover dette eide sognepresten et naust og noen andre små hus. Da hovedbygningen ble oppført i 1844 ble det tatt opp et lån på 1000 spd. og i 1848 ble det tatt opp enda et lån på 500 spd. til oppførelsen av fjøs- og låvebygningen<ref name=":0" />. I boka ''Norges prestekald'' fra 1894 nevnes i all hovedsak de samme bygningene som tidligere og bygningene oppgis å være i god stand. Prestens eiendomshus var sommerfjøsen, vedbod, ishus og sauehus<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>.		Den gamle hovedbygningen på prestegården var bygget i 1844 for sogneprest [[Truls Krog Koch]]. Bygningen var bygget i henhold til Sverdrup og Linstows normalplan for prestegårdsbebyggelse fra 1835, men uten sidefløyene i den opprinnelige planen<ref name=":2">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Hovedbygningen var bygd i 1½ etasje. Den var 18,8 meter lang, 10,3 meter bred og 3 meter høy til raftene. Bygningen var kledd med liggende panel og hadde halvvalmet tak. Bygningen ble solgt i 1913 og revet i 1914<ref name=":2" />. Foruten hovedbygningen stod det på gården ei borgstue med vognskur, et stabbur, en låvebygning med fjøs og stall og en steinkjeller. Utover dette eide sognepresten et naust og noen andre små hus. Da hovedbygningen ble oppført i 1844 ble det tatt opp et lån på 1000 spd. og i 1848 ble det tatt opp enda et lån på 500 spd. til oppførelsen av fjøs- og låvebygningen<ref name=":0" />. I boka ''Norges prestekald'' fra 1894 nevnes i all hovedsak de samme bygningene som tidligere og bygningene oppgis å være i god stand. Prestens eiendomshus var sommerfjøsen, vedbod, ishus og sauehus<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>.

	Den gamle bebyggelsen forfalt og da det skulle bygges ny prestegård ble det gamle tunet fraflyttet. Knut Hamsun var interessert i å kjøpe den gamle hovedbygningen da den skulle rives, men gikk bort fra budet grunnet uoverensstemmelser angående prisen. Bygningen ble solgt for 800 kr og revet<ref>https://www.an.no/kultur/ville-kjope-gard/s/1-33-740524</ref>. Den var imidlertid sterkt medtatt av "tidens tann" og det samme var uthusbygningene.		Den gamle bebyggelsen forfalt imidlertid utover begynnelsen av 1900-tallet og da det skulle bygges ny prestegård ble det gamle tunet fraflyttet. Knut Hamsun var interessert i å kjøpe den gamle hovedbygningen da den skulle rives, men gikk bort fra budet grunnet uoverensstemmelser angående prisen. Bygningen ble solgt for 800 kr og revet<ref>https://www.an.no/kultur/ville-kjope-gard/s/1-33-740524</ref>. Den var imidlertid sterkt medtatt av "tidens tann" og det samme var uthusbygningene.

	Den nåværende prestegården ble bygget i sveitserstil i 1914-15. Eksteriøret og interiøret har bevart mye av den opprinnelige karakteren og det gjør boligen svært verneverdig<ref name=":1" />. Bygningen er i dag hvitmalt med grønne vindusomramminger.		Den nåværende prestegården ble bygget i sveitserstil i 1914-15. Eksteriøret og interiøret har bevart mye av den opprinnelige karakteren og det gjør boligen svært verneverdig<ref name=":1" />. Bygningen er i dag hvitmalt med grønne vindusomramminger.

Vartind1: Om bebyggelsen

2020-03-03T16:44:08Z

Om bebyggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 16:44
Linje 12:		Linje 12:
	Prestegården var etter forholdene en ganske stor eiendom på rundt 5 kvadratkilometer. Gårdens eiendom var delt i to av Presteidstraumen med gårdens innmark på nordsida og det meste av skogen og utmarka på sørsida. Selve gårdstunet på prestegården lå opprinnelig nærmere Glimma og lå spesielt idyllisk til ved tidevannstrømmen Presteidstraumen.		Prestegården var etter forholdene en ganske stor eiendom på rundt 5 kvadratkilometer. Gårdens eiendom var delt i to av Presteidstraumen med gårdens innmark på nordsida og det meste av skogen og utmarka på sørsida. Selve gårdstunet på prestegården lå opprinnelig nærmere Glimma og lå spesielt idyllisk til ved tidevannstrømmen Presteidstraumen.

	I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Hamarøy prestegjeld kun omfattes av et sogn. Prestens inntekter for årene 1861-64 ble oppgitt til 1088 spesidaler omregnet i penger. Avlingen var årlig omtrent 16 tønner bygg, 1 tønne havre, 123 tønner poteter og 1740 våger høy. Besetningen ble oppgitt til å være 2 hester, 12 storfe og 12 småfe. Skogen var bevokst av bjørk og furu, samt litt older og osp, og gav tilstrekkelig brensel. Adkomsten til skogen var imidlertid ikke den beste og driften var tungvindt. Til gården hørte dessuten et lite eggvær (Svinøya) i Glimma, men dette kastet heller lite av seg. Husmannsplassen Herset hørte til gården og denne gav fôr til 2 kyr og 5 sauer. Avlingen på plassen var årlig omtrent 1 ½ skjepper bygg, 20 tønner poteter og 120-130 våger høy. Husmannen hadde rettigheter til skog i utmarka og måtte derfor yte 14 arbeidsdager hos presten<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.		I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Hamarøy prestegjeld kun omfattes av et sogn. Prestens inntekter for årene 1861-64 ble oppgitt til 1088 spesidaler omregnet i penger. Avlingen var årlig omtrent 16 tønner bygg, 1 tønne havre, 123 tønner poteter og 1740 våger høy. Besetningen ble oppgitt til å være 2 hester, 12 storfe og 12 småfe. Skogen var bevokst av bjørk og furu, samt litt older og osp, og gav tilstrekkelig brensel. Adkomsten til skogen var imidlertid ikke den beste og driften var tungvindt. Til gården hørte dessuten et lite eggvær (Svinøya) i Glimma, men dette kastet heller lite av seg. Husmannsplassen Herset hørte til gården og denne gav fôr til 2 kyr og 5 sauer. Avlingen på plassen var årlig omtrent 1 ½ skjepper bygg, 20 tønner poteter og 120-130 våger høy. Husmannen hadde rettigheter til skog i utmarka og måtte derfor yte 14 arbeidsdager hos presten<ref name=":0">''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.
			[[Fil:1495. Knut Hamsun - no-nb digifoto 20150126 00002 bldsa HA0239.jpg\|miniatyr\|264x264pk\|Knut Hamsun (1859-1952) bodde i den gamle prestegården på Presteid mesteparten av sin barndom]]
			Prestegården var udelt helt fram til 1933 da husmannsplassen Herset ble fradelt som selvstendig bruk. Senere er det utgått en rekke festetomter og tomter forøvrig. Store deler av gårdens opprinnelige innmark er dermed gått med til byggetomter, veier og kirkegårder. Det meste av gårdens innmark og utmark, samt forpakterbolig og driftsbygninger er solgt til private. Hovedbygningen fra 1914-15 på egen tomt og noe av eiendommen ved tettstedet er imidlertid beholdt og eies av [[Opplysningsvesenets fond]]<ref name=":1">https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hamaroey-prestebolig</ref>.

	~~Prestegården~~ var ~~udelt helt fram~~ til ~~1933 da husmannsplassen Herset~~ ble ~~fradelt som selvstendig bruk~~. ~~Senere er~~ det ~~utgått~~ en ~~rekke festetomter~~ og ~~tomter forøvrig~~. ~~Store deler av gårdens opprinnelige innmark er dermed gått med til byggetomter, veier~~ og ~~kirkegårder~~. ~~Det meste~~ av ~~gårdens innmark~~ og ~~utmark, samt forpakterbolig og driftsbygninger er solgt til private~~. ~~Hovedbygningen~~ fra ~~1914-15 på egen tomt~~ og ~~noe av eiendommen ved tettstedet er imidlertid beholdt~~ og ~~eies av [[Opplysningsvesenets fond]]~~<ref>~~https~~:~~//ovf~~.no~~/Prestebolig/Finn~~-~~prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hamaroey-prestebolig~~</ref>.		== Bebyggelsen ==
			[[Fil:Hamarøy gamle prestegård.png\|miniatyr\|Hamarøy gamle prestegård etter skisse i Norske prestegaarder fra 1919 av Anders Bugge. Ikke nøyaktige mål. Originaltegning ca. 1:400.]]
			Den gamle hovedbygningen på prestegården var bygget i 1844 for sogneprest [[Truls Krog Koch]]. Bygningen var bygget i henhold til Sverdrup og Linstows normalplan for prestegårdsbebyggelse fra 1835, men uten sidefløyene i den opprinnelige planen<ref name=":2">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Hovedbygningen var bygd i 1½ etasje. Den var 18,8 meter lang, 10,3 meter bred og 3 meter høy til raftene. Bygningen var kledd med liggende panel og hadde halvvalmet tak. Bygningen ble solgt i 1913 og revet i 1914<ref name=":2" />. Foruten hovedbygningen stod det på gården ei borgstue med vognskur, et stabbur, en låvebygning med fjøs og stall og en steinkjeller. Utover dette eide sognepresten et naust og noen andre små hus. Da hovedbygningen ble oppført i 1844 ble det tatt opp et lån på 1000 spd. og i 1848 ble det tatt opp enda et lån på 500 spd. til oppførelsen av fjøs- og låvebygningen<ref name=":0" />. I boka ''Norges prestekald'' fra 1894 nevnes i all hovedsak de samme bygningene som tidligere og bygningene oppgis å være i god stand. Prestens eiendomshus var sommerfjøsen, vedbod, ishus og sauehus<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>.

	=~~= Bebyggelsen ==~~		Den gamle bebyggelsen forfalt og da det skulle bygges ny prestegård ble det gamle tunet fraflyttet. Knut Hamsun var interessert i å kjøpe den gamle hovedbygningen da den skulle rives, men gikk bort fra budet grunnet uoverensstemmelser angående prisen. Bygningen ble solgt for 800 kr og revet<ref>https://www.an.no/kultur/ville-kjope-gard/s/1-33-740524</ref>. Den var imidlertid sterkt medtatt av "tidens tann" og det samme var uthusbygningene.

			Den nåværende prestegården ble bygget i sveitserstil i 1914-15. Eksteriøret og interiøret har bevart mye av den opprinnelige karakteren og det gjør boligen svært verneverdig<ref name=":1" />. Bygningen er i dag hvitmalt med grønne vindusomramminger.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	<references />		<references />

Vartind1: Ny side Hamarøy prestegård

2020-03-03T15:57:40Z

Ny side Hamarøy prestegård

Ny side

[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0003.jpg|miniatyr|Hamarøy gamle prestegård med kirken fra 1770. Knut Hamsun bodde i sin barndom i den mørke bygningen (borgstua/schweitzerbygningen) t.h. for hovedbygningen. Presteidstraumen i forgrunnen]]
'''Hamarøy prestegård''' (egentlig '''Presteid''') er en gammel prestegård i nåværende Hamarøy kommune. Gården ligger like ved [[Hamarøy kirke]] fra 1974 og kommunesenteret [[Oppeid]]. Gården lå tidligere idyllisk til ved [[Presteidstraumen]] mellom [[Glimma]] og [[Presteidfjorden]], men er nå mer inneklemt mellom nyere bebyggelse. Den gamle prestegården lå nærmere sjøen, men da den nåværende prestegården ble bygget i 1914-15 ble tunet flyttet opp til nåværende plassering. Prestegården var et av de større gårdsbrukene i nåværende Hamarøy kommune og var en forholdsvis stor eiendom med utmark langt innover Glimma sør for gården. [[Knut Hamsun]] bodde i sin barndom hos sin onkel i prestegården på Presteid<ref>https://snl.no/Presteid</ref>. [[Hamsunsenteret]] som stod ferdig i 2009 er bygget like ved tuftene av den gamle prestegården.

== Navnet ==
Hamarøy prestegård heter egentlig Presteid. Ifølge [[O. Rygh]] i [[Norske Gaardsnavne]] har navnet på gården har blitt skrevet: Edt (tidlig 1500-tall), Prestted (1567), Prest Eyde (1661) og Præsteide (1723). Uttalen er ifølge Rygh ''præ`sstei.'' Gården ligger ikke langt fra Dragseidet mellom sjøen Glimma og Dragsbukta i Lilandspollen. Ifølge Rygh skal dette eidet skille den såkalte Hamarøyhalvøya fra fastlandet. Presteid sammen med nabogårdene Uteid, Oppeid nordre og Oppeid søndre har ifølge Rygh trolig hørt under ett som en opprinnelig gård Eid. Rygh mener da også at det er mest sannsynlig at Presteid er den opprinnelige hovedgården. De andre "eid-gårdene" er tydelig navnsatt utifra beliggenheten i forhold til prestegården<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=263820&avid=58511</ref>.

== Matrikkelen ==
Hamarøy prestegård hadde en gammel skyld på 2 våg, revidert i 1838 til 1 skylddaler 4 ort og 18 skilling. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 6 skyldmark 69 øre.

== Historie ==
[[Fil:Hamarøy kirke, Nordland - Riksantikvaren-T416 01 0002.jpg|miniatyr|Presteid med den gamle prestegården til venstre og kirken fra 1882 til høyre. Presteidstraumen i forgrunnen.]]
Prestegården var etter forholdene en ganske stor eiendom på rundt 5 kvadratkilometer. Gårdens eiendom var delt i to av Presteidstraumen med gårdens innmark på nordsida og det meste av skogen og utmarka på sørsida. Selve gårdstunet på prestegården lå opprinnelig nærmere Glimma og lå spesielt idyllisk til ved tidevannstrømmen Presteidstraumen.

I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Hamarøy prestegjeld kun omfattes av et sogn. Prestens inntekter for årene 1861-64 ble oppgitt til 1088 spesidaler omregnet i penger. Avlingen var årlig omtrent 16 tønner bygg, 1 tønne havre, 123 tønner poteter og 1740 våger høy. Besetningen ble oppgitt til å være 2 hester, 12 storfe og 12 småfe. Skogen var bevokst av bjørk og furu, samt litt older og osp, og gav tilstrekkelig brensel. Adkomsten til skogen var imidlertid ikke den beste og driften var tungvindt. Til gården hørte dessuten et lite eggvær (Svinøya) i Glimma, men dette kastet heller lite av seg. Husmannsplassen Herset hørte til gården og denne gav fôr til 2 kyr og 5 sauer. Avlingen på plassen var årlig omtrent 1 ½ skjepper bygg, 20 tønner poteter og 120-130 våger høy. Husmannen hadde rettigheter til skog i utmarka og måtte derfor yte 14 arbeidsdager hos presten<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.

Prestegården var udelt helt fram til 1933 da husmannsplassen Herset ble fradelt som selvstendig bruk. Senere er det utgått en rekke festetomter og tomter forøvrig. Store deler av gårdens opprinnelige innmark er dermed gått med til byggetomter, veier og kirkegårder. Det meste av gårdens innmark og utmark, samt forpakterbolig og driftsbygninger er solgt til private. Hovedbygningen fra 1914-15 på egen tomt og noe av eiendommen ved tettstedet er imidlertid beholdt og eies av [[Opplysningsvesenets fond]]<ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hamaroey-prestebolig</ref>.

== Bebyggelsen ==

== Litteratur ==
<references />