Hamar offentlige skole for døve - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:02:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:02
Linje 9:		Linje 9:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000111192 Arkivportalen]

	*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000111192 Arkivportalen]
	[[Kategori:Spesialskole]]		[[Kategori:Spesialskole]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1882]]		[[Kategori:Etableringer i 1882]]
	[[Kategori:Opphør i 1936]]		[[Kategori:Opphør i 1936]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2021-10-21T14:13:07Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 14:13
Linje 11:		Linje 11:

	*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000111192 Arkivportalen]		*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000111192 Arkivportalen]
			[[Kategori:Spesialskole]]
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1882]]		[[Kategori:Etableringer i 1882]]
	[[Kategori:Opphør i 1936]]		[[Kategori:Opphør i 1936]]

Marianne Wiig: limt inn i feil artikkel...

2020-07-09T09:02:33Z

limt inn i feil artikkel...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 09:02
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Etableringer i 1882]]		[[Kategori:Etableringer i 1882]]
	[[Kategori:Opphør i 1936]]		[[Kategori:Opphør i 1936]]

	~~== Se også ==~~

	* [[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]]

Marianne Wiig: se også kjeldearkiv-artikkel

2020-07-09T09:02:04Z

se også kjeldearkiv-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 09:02
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Etableringer i 1882]]		[[Kategori:Etableringer i 1882]]
	[[Kategori:Opphør i 1936]]		[[Kategori:Opphør i 1936]]

			== Se også ==

			* [[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]]

Marianne Wiig: lenke

2020-07-09T08:55:48Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|[[~~Kjeldearkiv:~~Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter~~\|Petra Heiberg]] (1869-1938)~~ var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|[[Petra Heiberg\|Petra Heiberg]] (1869-1938) fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936.		'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936.

Kallrustad: illustrasjon

2017-10-23T12:31:37Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg]] (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936.		'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936.

Kallrustad på 20. okt. 2017 kl. 12:48

2017-10-20T12:48:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 12:48
Linje 6:		Linje 6:

	[[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.		[[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.

			== Kilder og litteratur ==

			*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000111192 Arkivportalen]

			[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1882]]
			[[Kategori:Opphør i 1936]]

Kallrustad på 20. okt. 2017 kl. 12:45

2017-10-20T12:45:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 12:45
Linje 3:		Linje 3:
	Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het [[Elias Hansen Hofgård]], og han startet i 1882 med 8 elever.		Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het [[Elias Hansen Hofgård]], og han startet i 1882 med 8 elever.

	Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på [[Hamar]]. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, [[Trondheim døveskole\|Trondheim]] (1825), [[ døveskole\|Kristiania]] (1848) og [[Holmestrand døveskole\|Holmestrand]] (1881). I 1916 bestemte [[Stortinget]] at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden.		Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på [[Hamar]]. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, [[Trondheim døveskole\|Trondheim]] (1825), [[ døveskole\|Kristiania]] (1848) og [[Holmestrand døveskole\|Holmestrand]] (1881). I 1916 bestemte [[Stortinget]] at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden. Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936.

	~~Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936.~~ [[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.		[[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.

Kallrustad: formatering

2017-10-20T12:44:33Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Hamar offentlige skole for døve]]''', også kalt ''Hamar døvstummeinstitutt'' og ''Hamar døveskole'', var i virksomhet fra 1882 til 1936.

			Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het [[Elias Hansen Hofgård]], og han startet i 1882 med 8 elever.

	Hamar ~~offentlige~~ skole ~~for døve~~		Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på [[Hamar]]. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, [[Trondheim døveskole\|Trondheim]] (1825), [[ døveskole\|Kristiania]] (1848) og [[Holmestrand døveskole\|Holmestrand]] (1881). I 1916 bestemte [[Stortinget]] at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden.

	Hamar døveskoles virksomhet begynte 15.04.1882. 'Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum', står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het Elias Hansen Hofgård, og han startet i 1882 med 8 elever. Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på Hamar. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, Trondheim (1825), Oslo (1848) og Holmestrand (1881). I 1916 bestemte Stortinget at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i Oslo. Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936. Hamar kommune kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på Hamar sykehus, men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.		Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936. [[Hamar kommune]] kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på [[Hamar sykehus]], men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til [[Statsarkivet i Hamar]] umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.

Kallrustad: Arkivportalen, råtekst

2017-10-20T12:39:37Z

Arkivportalen, råtekst

Ny side

Hamar offentlige skole for døve

Hamar døveskoles virksomhet begynte 15.04.1882. 'Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum', står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het Elias Hansen Hofgård, og han startet i 1882 med 8 elever. Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på Hamar. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, Trondheim (1825), Oslo (1848) og Holmestrand (1881). I 1916 bestemte Stortinget at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i Oslo. Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936. Hamar kommune kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på Hamar sykehus, men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.