Hamarkrøniken - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Hamarkr%C3%B8niken Hamarkrøniken - Sideversjonshistorikk 2026-04-11T10:21:10Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1884493&oldid=prev Olve Utne: {{bm}} 2023-05-28T22:22:27Z

<p>{{bm}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l136">Linje 136:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 136:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Verktøyboden}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Verktøyboden}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> </table>

Olve Utne https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1368936&oldid=prev Hans P. Hosar på 16. jan. 2020 kl. 09:00 2020-01-16T09:00:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 09:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l135">Linje 135:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 135:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Hamar kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Hamar kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Verktøyboden}}</ins></div></td></tr> </table>

Hans P. Hosar https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1305761&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2019 kl. 06:23 2019-08-10T06:23:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2019 kl. 06:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> <onlyinclude>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref><onlyinclude> Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1305760&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2019 kl. 06:22 2019-08-10T06:22:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2019 kl. 06:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»<onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> <<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">/</del>onlyinclude>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»<<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">/</ins>onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> <onlyinclude>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1305759&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2019 kl. 06:21 2019-08-10T06:21:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2019 kl. 06:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»<ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><onlyinclude></ins><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">> </onlyinclude</ins>>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1290583&oldid=prev Cnyborg på 29. mai 2019 kl. 07:49 2019-05-29T07:49:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 07:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l87">Linje 87:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 87:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Trykte utgaver ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Trykte utgaver ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Hamarkrøniken 1842.jpg|Ludvig Risums utgave fra 1842.|Chris Nyborg|2019}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1290443&oldid=prev Cnyborg: /* Forfatteren */ 2019-05-28T11:36:08Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Forfatteren</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 11:36</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olssøn </del>Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olufsson </ins>Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1290141&oldid=prev Cnyborg: /* Litteratur */ 2019-05-27T13:45:41Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 13:45</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l124">Linje 124:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 124:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181353_001}}</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} </div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1290133&oldid=prev Cnyborg: /* Forfatteren */ 2019-05-27T13:28:17Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Forfatteren</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 13:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olssøn Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olssøn Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bård Rolfssøn til Østby|</ins>Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamarkr%C3%B8niken&diff=1289662&oldid=prev Cnyborg: /* Forfatteren */ 2019-05-24T12:19:55Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Forfatteren</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 12:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olssøn Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olssøn Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Benkt Andersen Hård|</ins>Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Datering av Hamarkrøniken==</div></td></tr> </table>

Cnyborg