Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Eiendomsforhold */

2018-02-10T10:32:19Z

Eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 10:32
Linje 4:		Linje 4:

	==Eiendomsforhold==		==Eiendomsforhold==
	Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)\|Hamreeie]].		Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)\|Hamreeie]]).

	===1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b===		===1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b===

Bent på 10. feb. 2018 kl. 10:31

2018-02-10T10:31:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)\|Hamretangen]]''' var en husmannsplass under gårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)\|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)\|Søndre Hamre]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den lå på en tange mellom [[Svartvik (~~Øvre Eiker~~)\|Svartvik]] og [[Østerudbukta (~~Øvre Eiker~~)\|Østerudbukta]] på østsiden av [[Eikeren]]. Denne tangen deles i to av [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]], og plassen lå på vestsiden av elvas utløp. Det er fortsatt bebyggelse her i dag.		'''[[Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)\|Hamretangen]]''' var en husmannsplass under gårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)\|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)\|Søndre Hamre]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den lå på en tange mellom [[Svartvik (Eikeren)\|Svartvik]] og [[Østerudbukta (Eikeren)\|Østerudbukta]] på østsiden av [[Eikeren]]. Denne tangen deles i to av [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]], og plassen lå på vestsiden av elvas utløp. Det er fortsatt bebyggelse her i dag.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter */

2018-02-05T05:07:45Z

1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 05:07
Linje 59:		Linje 59:
	<br />		<br />

	===1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter===		===Ca.1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter===
	[[Godberg Halvorsen Tangen (1851-1930)\|Godberg Kristian Halvorsen]] kom fra en plass under [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]]. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, [[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921)\|Elen Dorthea Ottersdatter]], som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)\|Andreas Halvorsen Tørbæk]]. Han giftet seg med [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen\|Elen Sofie Kristoffersdatter]], og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)\|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.<ref>Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594</ref> De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:		[[Godberg Halvorsen Tangen (1851-1930)\|Godberg Kristian Halvorsen]] kom fra en plass under [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]]. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, [[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921)\|Elen Dorthea Ottersdatter]], som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)\|Andreas Halvorsen Tørbæk]]. Han giftet seg med [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen\|Elen Sofie Kristoffersdatter]], og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)\|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.<ref>Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594</ref> De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:
	*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie		*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie

Bent: /* 1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter */

2018-02-05T05:07:31Z

1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 05:07
Linje 52:		Linje 52:
	<br />		<br />

	===1876-~~etter~~ 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===		===1876-ca.1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===
	Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)\|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)\|Karoline Johansdatter]]. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref> og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>		Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)\|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)\|Karoline Johansdatter]]. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref> og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>

Bent: /* 1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b */

2018-02-05T05:07:00Z

1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 05:07
Linje 10:		Linje 10:

	Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.<ref>Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381</ref> Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.		Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.<ref>Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381</ref> Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.
			<br />
			<br />

			===Etter 1887: Del av Nordre Hamre (gbnr.112/1)===
	Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)\|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.		Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)\|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.
	<br />		<br />

Bent: /* Brukere av plassen */

2018-02-05T04:55:25Z

Brukere av plassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 04:55
Linje 20:		Linje 20:
	<br />		<br />

	===Mulige brukere ~~før~~ ca.1788-1808: Abraham Jørgensen og Siri Pedersdatter===		===Mulige brukere ca.1788-1808: Abraham Jørgensen og Siri Pedersdatter===
	Ved folketellingen i 1801 bodde det tre husmenn under Hamre. Den ene av dem, Abraham Jørgensen, er oppført som «gaardbruger», noe som kan tyde på at han brukte jord som var matrikulert og skyldsatt. Han og kona, Siri Pedersdatter, hadde bosatt seg som husmenn under Hamre på slutten av 1780-tallet, og de bodde der til de døde - Siri i 1806 og Abraham i Abraham i 1808. Det er sannsynlig at de hele tiden brukte Hamretangen som husmenn, først under Nordre Hamre, deretter under Daniel Halvorsen og så under Søndre Hamre.		Ved folketellingen i 1801 bodde det tre husmenn under Hamre. Den ene av dem, Abraham Jørgensen, er oppført som «gaardbruger», noe som kan tyde på at han brukte jord som var matrikulert og skyldsatt. Han og kona, Siri Pedersdatter, hadde bosatt seg som husmenn under Hamre på slutten av 1780-tallet, og de bodde der til de døde - Siri i 1806 og Abraham i Abraham i 1808. Det er sannsynlig at de hele tiden brukte Hamretangen som husmenn, først under Nordre Hamre, deretter under Daniel Halvorsen og så under Søndre Hamre.
	<br />		<br />

Bent: /* 1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter */

2018-01-24T08:02:14Z

1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 08:02
Linje 50:		Linje 50:

	===1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===		===1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===
	Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid ~~gårdeieren,~~ Ole Sørensen, en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)\|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)\|Karoline Johansdatter]]. De ~~fikk to sønner~~ mens de bodde på ~~plassen~~ - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel.<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref>, og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>		Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)\|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)\|Karoline Johansdatter]]. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref> og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>

	Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården [[Petersbråtan (Øvre Eiker, Hamre)\|Petersbråtan]], og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.		Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården [[Petersbråtan (Øvre Eiker, Hamre)\|Petersbråtan]], og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.

Bent: /* 1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b */

2018-01-24T06:15:11Z

1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 06:15
Linje 9:		Linje 9:
	Da Hamretangen ble utskilt som en egen eiendom sommeren 1800 og skyldsatt for 1/2 lispund, står det i skjøtet at dette var en havnehage med en plass der det sto en liten stue og en gammel ladebygning.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/420 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 419]</ref> Kjøper var smeden [[Daniel Halvorsen (ca.1766-1842)\|Daniel Halvorsen]], som bodde i [[Vestfossen]]. I jordkommisjonen fra 1802 står det at eiendommen «bestaaer udi en havnings braatte som eyeren benytter under Mat No 189 og intet videre». Matrikkelnummer 189 var Søndre Hamre, men Daniel Halvorsen var ikke oppført som eier av noen av brukene under denne gården. Derimot er det innført i panteregisteret at Daniel Halvorsen i juni 1803 solgte «en Fæehage med plads Hamretangen af Skyld 1/2 lispund» til Hans Tostensen, som var eier av [[Hamre søndre (Øvre Eiker, 113/1)\|matrikkelløpenummer 196]], også kalt «Hamreenga».<ref>I matrikkelen kalles denne eiendommen også for «Hamreengen med Tangen»</ref>. Hamretangen ble dermed en plass under Søndre Hamre		Da Hamretangen ble utskilt som en egen eiendom sommeren 1800 og skyldsatt for 1/2 lispund, står det i skjøtet at dette var en havnehage med en plass der det sto en liten stue og en gammel ladebygning.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/420 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 419]</ref> Kjøper var smeden [[Daniel Halvorsen (ca.1766-1842)\|Daniel Halvorsen]], som bodde i [[Vestfossen]]. I jordkommisjonen fra 1802 står det at eiendommen «bestaaer udi en havnings braatte som eyeren benytter under Mat No 189 og intet videre». Matrikkelnummer 189 var Søndre Hamre, men Daniel Halvorsen var ikke oppført som eier av noen av brukene under denne gården. Derimot er det innført i panteregisteret at Daniel Halvorsen i juni 1803 solgte «en Fæehage med plads Hamretangen af Skyld 1/2 lispund» til Hans Tostensen, som var eier av [[Hamre søndre (Øvre Eiker, 113/1)\|matrikkelløpenummer 196]], også kalt «Hamreenga».<ref>I matrikkelen kalles denne eiendommen også for «Hamreengen med Tangen»</ref>. Hamretangen ble dermed en plass under Søndre Hamre

	Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning. Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.		Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.<ref>Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381</ref> Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.

	Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)\|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.		Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)\|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.

Bent: /* Ca.1878-etter 1910 */ +Karl Andreassen

2018-01-24T06:04:24Z

Ca.1878-etter 1910: +Karl Andreassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 06:04
Linje 49:		Linje 49:
	<br />		<br />

	===~~Ca.1878~~-etter ~~1910~~===		===1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===
	Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, ~~er ikke~~ Hamretangen ~~nevnt, og antakelig ble plassen stående~~ ubebodd ~~i noen år~~. ~~Kort~~ etter ~~flyttet~~ imidlertid [[~~Godberg Halvorsen Tangen~~ (~~1851~~-1930)\|~~Godberg Kristian Halvorsen]] og [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen\|Elen Sofie Kristoffersdatter~~]] ~~til Hamretangen, og i 1881 fikk de husmannsseddel på plassen~~.<ref>~~Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel~~ fra Ole Sørensen ~~Hamrer~~ til ~~Godberg Halvorsen~~ paa ~~denne Plads's Jordvei~~ med ~~Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod~~ aarlig Afgift ~~72 Kr~~. ~~og Arbeidspligt~~, dat. ~~21 thl 26 Marts 1881~~. Pantebok fol.~~594~~</ref>		Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid gårdeieren, Ole Sørensen, en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)\|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)\|Karoline Johansdatter]]. De fikk to sønner mens de bodde på plassen - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel.<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref>, og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>

	~~Godberg Kristian Halvorsen kom~~, ~~i likhet med Otter Torstensen~~, ~~fra~~ en plass under [[~~Østerud~~ (Øvre Eiker~~)\|Østerud]]. Han var dessuten svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter~~, ~~[[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921~~)\|~~Elen Dorthea Ottersdatter~~]], ~~som~~ i ~~1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)\|Andreas Halvorsen Tørbæk]]~~.		Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården [[Petersbråtan (Øvre Eiker, Hamre)\|Petersbråtan]], og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.
			<br />
			<br />

	Godberg giftet seg med Elen Sofie Kristoffersdatter, og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)\|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre~~. Da~~ hadde de to barn~~, men da~~ det tredje ~~barne~~ ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted. De må altså ha flyttet til ~~Hamretangen~~ noen år før ~~husmannsseddelen ble underskrevet~~. ~~Seinere~~ fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, ~~som~~ alle brukte etternavnet Tangen:		===1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter===
	*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873		[[Godberg Halvorsen Tangen (1851-1930)\|Godberg Kristian Halvorsen]] kom fra en plass under [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]]. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, [[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921)\|Elen Dorthea Ottersdatter]], som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)\|Andreas Halvorsen Tørbæk]]. Han giftet seg med [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen\|Elen Sofie Kristoffersdatter]], og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)\|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.<ref>Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594</ref> De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:
	*[[Hans Tangen (1875-1958)\|Hans Godbergsen Tangen]] (1875-1958). Bosatt i [[Vestfossen]], verksmester ved [[Vestfos Cellulosefabrik]]		*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie
	*Kristoffer Godbergsen Tangen, født 1878		*[[Hans Tangen (1875-1958)\|Hans Godbergsen Tangen]], født 1875 på Østerudeie, død 1958. Bosatt i [[Vestfossen]], verksmester ved [[Vestfos Cellulosefabrik]]
	*[[Johan Tangen (1881-1923)\|Johan Godbergsen Tangen]] (1881-1923)		*Kristoffer Godbergsen Tangen, født 1878 på Hamreeie
	*~~Anthon Godbergsen~~ Tangen (1883-1897)		*[[Johan Tangen (1881-1923)\|Johan Godbergsen Tangen]], født 1881 på Hamreeie, død 1923
			*Anton Tangen (1883-1897)\|Anthon Godbergsen Tangen, født 1883, død 1897
	*Jenny Kristine Godbergsdatter Tangen, født 1886		*Jenny Kristine Godbergsdatter Tangen, født 1886
	*Laura Kaspara Godbergsdatter Tangen, født 1888		*Laura Kaspara Godbergsdatter Tangen, født 1888
Linje 67:		Linje 70:

	Godberg Halvorsen var oppført som husmann, tømmerhogger, jordarbeider og delvis elvearbeider ved folketellingen i 1891. I 1900 og 1910 var han dessuten landpostbud. Det er uklart hvor lenge de ble boende på Hamretangen, men Godberg Tangen bodde i [[Vestfossen]] da han døde i 1930.		Godberg Halvorsen var oppført som husmann, tømmerhogger, jordarbeider og delvis elvearbeider ved folketellingen i 1891. I 1900 og 1910 var han dessuten landpostbud. Det er uklart hvor lenge de ble boende på Hamretangen, men Godberg Tangen bodde i [[Vestfossen]] da han døde i 1930.

	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Eiendomsforhold */

2018-01-22T05:51:10Z

Eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2018 kl. 05:51
Linje 4:		Linje 4:

	==Eiendomsforhold==		==Eiendomsforhold==
	Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)\|Hamreeie]]. Da Hamretangen ble utskilt som en egen eiendom sommeren 1800 og skyldsatt for 1/2 lispund, står det i skjøtet at dette var en havnehage med en plass der det sto en liten stue og en gammel ladebygning.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/420 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 419]</ref> Kjøper var smeden [[Daniel Halvorsen (ca.1766-1842)\|Daniel Halvorsen]], som bodde i [[Vestfossen]]. I jordkommisjonen fra 1802 står det at eiendommen «bestaaer udi en havnings braatte som eyeren benytter under Mat No 189 og intet videre». Matrikkelnummer 189 var Søndre Hamre, men Daniel Halvorsen var ikke oppført som eier av noen av brukene under denne gården. Derimot er det innført i panteregisteret at Daniel Halvorsen i juni 1803 solgte «en Fæehage med plads Hamretangen af Skyld 1/2 lispund» til Hans Tostensen, som var eier av [[Hamre søndre (Øvre Eiker, 113/1)\|matrikkelløpenummer 196]], også kalt «Hamreenga».<ref>I matrikkelen kalles denne eiendommen også for «Hamreengen med Tangen»</ref>. Hamretangen ble dermed en plass under Søndre Hamre, og da ~~ordningen med matrikkelløpenummer~~ ble ~~innført noen år seinere, fikk Hamretangen~~ løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig var utskilt fra løpenummer 194 ~~Nordre Hamre~~. ~~I 1859~~ ble ~~imidlertid~~ Hamretangen ~~solgt tilbake til Søren Olsen, som var eier av~~ Nordre Hamre. ~~Siden har dette vært en del av gården~~ [[~~Hamre nordre~~ (Øvre Eiker, 112/1)\|~~Nordre Hamre (bnr.1)~~]].		Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)\|Hamreeie]].

			===1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b===
			Da Hamretangen ble utskilt som en egen eiendom sommeren 1800 og skyldsatt for 1/2 lispund, står det i skjøtet at dette var en havnehage med en plass der det sto en liten stue og en gammel ladebygning.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/420 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 419]</ref> Kjøper var smeden [[Daniel Halvorsen (ca.1766-1842)\|Daniel Halvorsen]], som bodde i [[Vestfossen]]. I jordkommisjonen fra 1802 står det at eiendommen «bestaaer udi en havnings braatte som eyeren benytter under Mat No 189 og intet videre». Matrikkelnummer 189 var Søndre Hamre, men Daniel Halvorsen var ikke oppført som eier av noen av brukene under denne gården. Derimot er det innført i panteregisteret at Daniel Halvorsen i juni 1803 solgte «en Fæehage med plads Hamretangen af Skyld 1/2 lispund» til Hans Tostensen, som var eier av [[Hamre søndre (Øvre Eiker, 113/1)\|matrikkelløpenummer 196]], også kalt «Hamreenga».<ref>I matrikkelen kalles denne eiendommen også for «Hamreengen med Tangen»</ref>. Hamretangen ble dermed en plass under Søndre Hamre

			Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning. Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800, var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.

			Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)\|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.
	<br />		<br />
	<br />		<br />