Handelsstevnet paa Harstad - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-08-04T13:26:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 13:26
Linje 72:		Linje 72:
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962. [[Kategori:Handel]] [[Kategori:Marked]] [[Kategori:Harstad kommune]] [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] [[Kategori:1888]]

	[[Kategori:~~Trondenes (tidligere kommune)~~]]
	[[Kategori:~~Harstad kommune~~]]
	[[Kategori:~~Marked~~]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]
	[[Kategori:1888]]
	{{bm}}{{F2}}‏		{{bm}}{{F2}}‏

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2022-01-18T09:52:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:52
Linje 65:		Linje 65:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Eidnes, Asbjørn: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.
	*«Folkemødet i Melvik» i [[Senjens Tidende]] 27. januar 1888.		*«Folkemødet i Melvik» i [[Senjens Tidende]] 27. januar 1888.
	*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.		*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.
	*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.		*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', 1958.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', 1958.
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.

Gunnar E. Kristiansen: /* Godt besøkt */

2022-01-18T09:51:22Z

Godt besøkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:51
Linje 56:		Linje 56:
	Men i neste ukes avis, den 22. juni, meldes det at avisa [[Nationaltidende]] hadde kunngjort følgende telegram fra Harstad gjennom [[Høydahl Ohmes Telegrambureau]]: «Herredsstyrelsesvalget Trondenæs Venstrevalg. Handelsstevnet Harstad er besøgt af Masser af Folk og Baade; herligt Veir med Sol baade Nat og Dag. Fiskepriserne ganske antagelige. Regata i dag. Frants Brun og Fiskeriinspektøren holder Foredrag.»		Men i neste ukes avis, den 22. juni, meldes det at avisa [[Nationaltidende]] hadde kunngjort følgende telegram fra Harstad gjennom [[Høydahl Ohmes Telegrambureau]]: «Herredsstyrelsesvalget Trondenæs Venstrevalg. Handelsstevnet Harstad er besøgt af Masser af Folk og Baade; herligt Veir med Sol baade Nat og Dag. Fiskepriserne ganske antagelige. Regata i dag. Frants Brun og Fiskeriinspektøren holder Foredrag.»

	Det første markedet i Harstad ble altså omtalt i riksavisene – også etter at det var avsluttet. I 50-årsboka om Harstad, forfattet av Sigurd Simensen til by-jubileet i [[1953]] sies det at «Handelsstevnet brakte mange mennesker til byen. Fembøringene stevnet inn til stedet fullastet med folk. Robåtene fra de nærmeste distrikter ga også fra seg sin kvote, og hestekjøretøyer i alle slags utgaver stevnet mot strandstedet. Det ble arrangert regattaer for seilbåter og kapproing for småbåter. På åpne plasser og tun vokste handelsboder og kaffetelt opp som paddehatter.»		Det første markedet i Harstad ble altså omtalt i riksavisene – også etter at det var avsluttet. I 50-årsboka om Harstad, forfattet av [[Sigurd Simensen]] til by-jubileet i [[1953]] sies det at «Handelsstevnet brakte mange mennesker til byen. Fembøringene stevnet inn til stedet fullastet med folk. Robåtene fra de nærmeste distrikter ga også fra seg sin kvote, og hestekjøretøyer i alle slags utgaver stevnet mot strandstedet. Det ble arrangert regattaer for seilbåter og kapproing for småbåter. På åpne plasser og tun vokste handelsboder og kaffetelt opp som paddehatter.»

	[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en ~~«trykkleif»~~.		[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en trykkfeil.
	[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen Harstad\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]		[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen (Harstad)\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]

	== Ingen regatta ==		== Ingen regatta ==

Gunnar E. Kristiansen på 18. jan. 2022 kl. 09:47

2022-01-18T09:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:47
Linje 59:		Linje 59:

	[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».		[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».
	[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa Avisen kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]		[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa [[Avisen Harstad\|Avisen]] kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]

	== Ingen regatta ==		== Ingen regatta ==

Cnyborg: f-merka

2022-01-18T09:14:52Z

f-merka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Det første Handelsstevne på Harstad 12. 06. 1888.jpg\|Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.\|Foto: ukjent}}</onlyinclude>
	Det var uro i folket før '''Handelsstevnet paa Harstad''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.		<onlyinclude>Det var uro i folket før '''[[Handelsstevnet paa Harstad]]''' i [[1888]]. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til [[Senjens Tidende\|lokalavisa]]. Men ikke alle handlet.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]		[[Fil:Annonse fra Handelsstevnet paa Harstad i Senjens Tidende 13.01.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Senjens Tidende]] 13. januar 1888.]]
	[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]		[[Fil:Redaktør P. O. Klinge.jpg\|miniatyr\|[[Peter Oluf Klinge]] var stifter og redaktør i [[Senjens Tidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] - og aktiv medspiller for å få igang marked i Harstadsjøen.]]
	All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.		<onlyinclude>All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til [[1870]]-åra, men med den nye [[handelsloven av 1868]], som ble sammenfallende med storsildinnsiget til [[Bjarkøy]] og seinere [[Trondenes]], var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra [[Tynset]], [[Jakob Klæbo]] fra [[Værøy]] og [[Ole Husby]] fra [[Trondheim]]. De kom til strandstedet i [[1870]] / [[1871]]. Og ved inngangen til [[1880]] så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
	[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Rikard Kaarbø - gründer med mange jern i ilden. Fotografi fra 1890-åra.]]		</onlyinclude>[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Rikard Kaarbø - gründer med mange jern i ilden. Fotografi fra 1890-åra.]]
	== Virksom tid ==		== Virksom tid ==
			<onlyinclude>
	2. april [[1887]] kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i [[Melvik skolehus]] søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til [[Trondenes samtalelag]]. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til [[Noregs Ungdomslag]] – men det er en annen historie.		2. april [[1887]] kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i [[Melvik skolehus]] søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til [[Trondenes samtalelag]]. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til [[Noregs Ungdomslag]] – men det er en annen historie.

	Da møtet starta i [[Melvik]]a hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.		Da møtet starta i [[Melvik]]a hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.
	Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør [[Peter Oluf Klinge]] til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:		Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør [[Peter Oluf Klinge]] til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:
	«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».		«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».</onlyinclude>

	== Pro & contra ==		== Pro & contra ==
Linje 78:		Linje 79:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:1888]]		[[Kategori:1888]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~‏		{{bm}}{{F2}}‏

Gunnar E. Kristiansen på 24. des. 2021 kl. 11:40

2021-12-24T11:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2021 kl. 11:40
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:1888]]		[[Kategori:1888]]
	F-~~merkingsforslag‏~~		[[Kategori:F-merkingsforslag]]‏

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon + F-merkingsforslag

2021-12-24T11:39:34Z

Satt inn illustrasjon + F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2021 kl. 11:39
Linje 58:		Linje 58:

	[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».		[[Asbjørn Eidnes]] forteller og at det var Klinge som starta debatten, men at det var Rikard Kaarbø og klokker og kommunekasserer i Trondenes fra [[1881]] til [[1891]] O. K. Olsen, som sammen med flere andre tok initiativet til at stevnet kom i gang – i juli 1888, der vi ser at «juli» må være en «trykkleif».
			[[Fil:Annonse for handelsstevne på Harstad i Avisen (Harstad) 20.03. 1890.jpg\|miniatyr\|Da avisa Avisen kom ut i Harstad i 1890 - ble markedet også kunngjort der.]]

	== Ingen regatta ==		== Ingen regatta ==
Linje 77:		Linje 78:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:1888]]		[[Kategori:1888]]
			F-merkingsforslag‏

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2021-10-13T15:40:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 15:40
Linje 63:		Linje 63:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Eidnes, Asbjørn: ~~Markedet~~ i ~~Harstad~~ i Årbok for Harstad 1990.		*Eidnes, Asbjørn: «Markedet i Harstad» i Årbok for Harstad 1990.
	*«Folkemødet i Melvik» i Senjens Tidende 27. januar 1888.		*«Folkemødet i Melvik» i [[Senjens Tidende]] 27. januar 1888.
	*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.		*«Handelsstevne i Harstad» i Senjens Tidende 2. mars 1888.
	*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.		*«Hvad er Meningen med Handelsstevnet i Harstad?» i Senjens Tidende 4. mai 1888.
	*Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie, 1958.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', 1958.
	*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.		*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by: 1870 – 1904'', Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978.
	*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2021-03-02T21:18:39Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 21:18
Linje 71:		Linje 71:
	*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.		*Simensen, Sigurd: ''Harstad gjennom 50 år'', Oslo 1953.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: ''Tromsø bys historie'', annet bind, Tromsø 1962.

			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Marked]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:1888]]

Gunnar E. Kristiansen: /* God markedsføring */

2021-03-02T21:11:32Z

God markedsføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 21:11
Linje 37:		Linje 37:
	Det gikk mot marked. Her sto mye på spill, for som «Gjg-m» nevnte i sitt innlegg: «Selv Bladene rundt det hele Land forkynder Begivenheden». Nå kan det ha vært en bevisst overdrivelse, men vi har faktisk funnet omtaler og annonser for Handelsstevnet i Harstad i [[Bergens Tidende]], [[Innherreds-Posten]], [[Morgenbladet]], [[Norges Handels og Sjøfartstidende]], så vel som [[Tromsøposten]], [[Tromsø Stiftstidende]], [[Aftenposten]], avisa [[Nordkap (avis)\|Nordkap]] i [[Hammerfest]], [[Dagbladet]] og [[Stavanger Amtstidende]] i tillegg til Senjens Tidende, fra så tidlig som i januar og helt fram til 14. juni 1888, og da med ukentlige annonser i flere av foranstående aviser.		Det gikk mot marked. Her sto mye på spill, for som «Gjg-m» nevnte i sitt innlegg: «Selv Bladene rundt det hele Land forkynder Begivenheden». Nå kan det ha vært en bevisst overdrivelse, men vi har faktisk funnet omtaler og annonser for Handelsstevnet i Harstad i [[Bergens Tidende]], [[Innherreds-Posten]], [[Morgenbladet]], [[Norges Handels og Sjøfartstidende]], så vel som [[Tromsøposten]], [[Tromsø Stiftstidende]], [[Aftenposten]], avisa [[Nordkap (avis)\|Nordkap]] i [[Hammerfest]], [[Dagbladet]] og [[Stavanger Amtstidende]] i tillegg til Senjens Tidende, fra så tidlig som i januar og helt fram til 14. juni 1888, og da med ukentlige annonser i flere av foranstående aviser.
	11. mai annonserte [[Jens F. B. Fochsen]] fra [[Hemmestad]] i Kvæfjord at han under Handelsstevnet var kjøper av fisk og tran, samt at han ville ha både mel, tråd og tauverk for salg.		11. mai annonserte [[Jens F. B. Fochsen]] fra [[Hemmestad]] i Kvæfjord at han under Handelsstevnet var kjøper av fisk og tran, samt at han ville ha både mel, tråd og tauverk for salg.
	[[Fil:Annonse fra ekspeditør Kaarbø, Harstad og Fr. Collin, Tromsø i [[Tromsø Stiftstidende]] 31.05.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra Tromsø Stiftstidende 31. mai 1888. - Men det ble ingen kapseilads / regatta i 1888.]]		[[Fil:Annonse fra ekspeditør Kaarbø, Harstad og Fr. Collin, Tromsø i Tromsø Stiftstidende 31.05.1888.jpg\|miniatyr\|Annonse fra [[Tromsø Stiftstidende]] 31. mai 1888. - Men det ble ingen kapseilads / regatta i 1888.]]

	== Handelsstevne med kappseilas ==		== Handelsstevne med kappseilas ==
	1.juni 1888 fant man denne redaksjonelle betraktningen i Senjens Tidende:		1.juni 1888 fant man denne redaksjonelle betraktningen i Senjens Tidende: