Hanna Butenschøn (1851–1928) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-26T23:34:54Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 23:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Gravminne~~ Butenschøn ~~Asker kirkegård~~.~~JPG~~\|Hanna Butenschøn ~~er gravlagt i familiegrav på Asker kirkegård~~.\|~~Chris Nyborg\|2016~~}}		{{thumb\|Hanna Butenschøn f 1851.jpg\|Hanna Butenschøn.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Hanna Butenschøn (1851–1928)\|Hanna Andresen Butenschøn]]''' f. Døderlein (født [[12. juli]] [[1851]] i [[Holt prestegjeld\|Holt]], død [[7. juni]] [[1928]] i [[Oslo]]) var forfatter under pseudonymet '''Helene Dickmar'''.		'''[[Hanna Butenschøn (1851–1928)\|Hanna Andresen Butenschøn]]''' f. Døderlein (født [[12. juli]] [[1851]] i [[Holt prestegjeld\|Holt]], død [[7. juni]] [[1928]] i [[Oslo]]) var forfatter under pseudonymet '''Helene Dickmar'''.

Linje 9:		Linje 9:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Gravminne Butenschøn Asker kirkegård.JPG\|Hanna Butenschøn er gravlagt i familiegrav på Asker kirkegård.\|Chris Nyborg\|2016}}
	Da hun ble født var faren annenlærer ved [[Holt seminar]] i Holt prestegjeld, som i dag ligger i [[Tvedestrand kommune]]. I 1855 ble han residerende kapellan i [[Asker prestegjeld]], og de bosatte seg på kapellangården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] i dagens [[Bærum kommune]]. Faren var også bestyrer på [[Asker seminar]]. I 1862 ble han sokneprest, og de flytta til [[Asker prestegård]] rett ved [[Asker kirke]]. I boka ''Barneøine'' fra 1923 skildrer hun livet på prestegården.		Da hun ble født var faren annenlærer ved [[Holt seminar]] i Holt prestegjeld, som i dag ligger i [[Tvedestrand kommune]]. I 1855 ble han residerende kapellan i [[Asker prestegjeld]], og de bosatte seg på kapellangården [[Bjerke (gård i Bærum)\|Bjerke]] i dagens [[Bærum kommune]]. Faren var også bestyrer på [[Asker seminar]]. I 1862 ble han sokneprest, og de flytta til [[Asker prestegård]] rett ved [[Asker kirke]]. I boka ''Barneøine'' fra 1923 skildrer hun livet på prestegården.

Linje 22:		Linje 22:
	* {{hbr1-1\|pf01036372007058\|Hanna Butenschøn}}.		* {{hbr1-1\|pf01036372007058\|Hanna Butenschøn}}.
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hanna_Butensch%25C3%25B8n Hanna Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hanna_Butensch%25C3%25B8n Hanna Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.

	{{DEFAULTSORT:Butenschøn, Hanna}}		{{DEFAULTSORT:Butenschøn, Hanna}}

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:31:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:31
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2017-10-06T09:21:47Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2017 kl. 09:21
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av sokneprest og prost [[Christian Grønbech Døderlein (1816–1898)\|Christian Grønbech Døderlein]] (1816–1898) og [[Malvina Petersen (1820–1909)\|Malvina Petersen]]. Faren tilhørte slekta [[Døderlein]].		Hun var datter av sokneprest og prost [[Christian Grønbech Døderlein (1816–1898)\|Christian Grønbech Døderlein]] (1816–1898) og [[Malvina Petersen (1820–1909)\|Malvina Petersen]]. Faren tilhørte slekta [[Døderlein]].

	Den 1. september 1871 ble hun gift med generalkonsul [[Nils August Andresen Butenschøn (1842–1935)\|Nils August Andresen]] (1842–1935), som var sønn av bankier ([[Nils August Andresen (1842–1935)\|Nils August Andresen]] og [[Nielsine Augusta Butenschøn]] (1818–1842). I 1893 tok paret navnet [[Butenschøn]] etter hans mor.		Den 1. september 1871 ble hun gift med generalkonsul [[Nils August Andresen Butenschøn (1842–1935)\|Nils August Andresen]] (1842–1935), som var sønn av bankier [[Nils August Andresen (1842–1935)\|Nils August Andresen]] og [[Nielsine Augusta Butenschøn]] (1818–1842). I 1893 tok paret navnet [[Butenschøn]] etter hans mor.

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg på 5. aug. 2016 kl. 07:58

2016-08-05T07:58:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2016 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gravminne Butenschøn Asker kirkegård.JPG\|Hanna Butenschøn er gravlagt i familiegrav på Asker kirkegård.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Hanna Butenschøn (1851–1928)\|Hanna Andresen Butenschøn]]''' f. Døderlein (født [[12. juli]] [[1851]] i [[Holt prestegjeld\|Holt]], død [[7. juni]] [[1928]] i [[Oslo]]) var forfatter under pseudonymet '''Helene Dickmar'''.		'''[[Hanna Butenschøn (1851–1928)\|Hanna Andresen Butenschøn]]''' f. Døderlein (født [[12. juli]] [[1851]] i [[Holt prestegjeld\|Holt]], død [[7. juni]] [[1928]] i [[Oslo]]) var forfatter under pseudonymet '''Helene Dickmar'''.

Cnyborg på 4. aug. 2016 kl. 12:26

2016-08-04T12:26:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2016 kl. 12:26
Linje 19:		Linje 19:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01036372007058\|Hanna Butenschøn}}.
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hanna_Butensch%25C3%25B8n Hanna Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hanna_Butensch%25C3%25B8n Hanna Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg: Ny side: '''Hanna Andresen Butenschøn''' f. Døderlein (født 12. juli 1851 i Holt, død 7. juni 1928 i Oslo) var for...

2016-08-04T12:22:54Z

Ny side: '''Hanna Andresen Butenschøn''' f. Døderlein (født 12. juli 1851 i Holt, død 7. juni 1928 i Oslo) var for...

Ny side

'''[[Hanna Butenschøn (1851–1928)|Hanna Andresen Butenschøn]]''' f. Døderlein (født [[12. juli]] [[1851]] i [[Holt prestegjeld|Holt]], død [[7. juni]] [[1928]] i [[Oslo]]) var forfatter under pseudonymet '''Helene Dickmar'''.

==Slekt og familie==

Hun var datter av sokneprest og prost [[Christian Grønbech Døderlein (1816–1898)|Christian Grønbech Døderlein]] (1816–1898) og [[Malvina Petersen (1820–1909)|Malvina Petersen]]. Faren tilhørte slekta [[Døderlein]].

Den 1. september 1871 ble hun gift med generalkonsul [[Nils August Andresen Butenschøn (1842–1935)|Nils August Andresen]] (1842–1935), som var sønn av bankier ([[Nils August Andresen (1842–1935)|Nils August Andresen]] og [[Nielsine Augusta Butenschøn]] (1818–1842). I 1893 tok paret navnet [[Butenschøn]] etter hans mor.

==Liv==

Da hun ble født var faren annenlærer ved [[Holt seminar]] i Holt prestegjeld, som i dag ligger i [[Tvedestrand kommune]]. I 1855 ble han residerende kapellan i [[Asker prestegjeld]], og de bosatte seg på kapellangården [[Bjerke (gård i Bærum)|Bjerke]] i dagens [[Bærum kommune]]. Faren var også bestyrer på [[Asker seminar]]. I 1862 ble han sokneprest, og de flytta til [[Asker prestegård]] rett ved [[Asker kirke]]. I boka ''Barneøine'' fra 1923 skildrer hun livet på prestegården.

Hennes debut som forfatter kom med det lille skriftet ''En Qvinderøst i «Handskespørsmaalet»'', skrevet som et åpent brev til professor [[Marcus J. Monrad]]. [[Hanskedebatten]] kom i gang som følge av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s stykke ''En Hanske'', der han stilte spørsmål ved om man kunne stille samme krav til seksuell renhet hos kvinner og menn. Mange mente at dette var uhørt. Butenschøns bidrag var å minne om at «der altid er en qvinde med i en mands fald». Hennes neste skrifter var to litterære studier om [[Henrik Ibsen]]s ''Fruen fra havet'' og ''Hedda Gabler''. Disse tre første verkene kom under pseudonymet «En Qvinderøst». Senere ble det flere studier av Ibsen og andre forfattere.

I 1890 kom hennes første roman, ''Ud i livet'', og nå brukte hun pseudonymet Helene Dickmar. Boka er tydelig påvirka av [[Camilla Collett]]s ''Amtmandens Døttre''. Handlingen er lagt til borgerlige hjem, der døtrene skal giftes bort på ball. Både her og i senere bøker går det igjen at de unge kvinnene har ambisjoner om å bli godt gift, men at de også har talenter som de ikke får utvikla i ekteskapet. Særlig viktig er dette i ''Psyche. En Kvindes Kjærligheds Historie'' fra 1906, der hovedpersonen ikke får dyrke sitt sangtalent. Hun får også vite om mannens utenomekteskapelige barn i Wien, skiller seg fra ham, og etablerer seg som sangpedagog. Også ''Danserinden'' fra 1918 har ei kvinne med talenter, nå innen dans, som hovedperson. Mennene i hennes bøker skiller seg i to typer: En idealisert mannstype med høy moralsk standard, og menn som lar seg dominere av sanselig kjærlighet.

I 1894 bosatte paret Butenschøn seg på [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]] i [[Aker herred|Aker]], som Niels August Butenschøn hadde arva en part i.

==Litteratur og kilder==

* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hanna_Butensch%25C3%25B8n Hanna Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Butenschøn, Hanna}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Tvedestrand kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
{{kvinner i lokalhistoria}}