Hanna Kvanmo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder */

2020-09-11T06:38:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 06:38
Linje 39:		Linje 39:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}		* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}
			* {{Kilde artikkel\|forfatter=Gogstad, Anders Chr.\|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig\|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund\|utgivelsesår=2008\|nummer=4\|side=333\|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1\|besøksdato=26. juli 2015}}
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org
	*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside		*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside

PaulVIF: /* Dømt for landssvik */

2020-09-11T06:38:09Z

Dømt for landssvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 06:38
Linje 13:		Linje 13:
	Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.		Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.

	I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].		I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land som kjempet på tysk side. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].

	Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].		Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste og Tysk Røde Kors var fra 1937 fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet.

			Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].

	== Markant stortingsrepresentant ==		== Markant stortingsrepresentant ==

Cnyborg på 7. sep. 2020 kl. 13:10

2020-09-07T13:10:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 13:10
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Sjukepleiere]]		[[Kategori:Sjukepleiere]]
			[[kategori:Frontsøstre]]
	[[Kategori:Fødsler i 1926]]		[[Kategori:Fødsler i 1926]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2005]]		[[Kategori:Dødsfall i 2005]]

EvaRogneflåten på 18. mar. 2020 kl. 09:49

2020-03-18T09:49:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 09:49
Linje 39:		Linje 39:

	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org
	*~~Hanna Kvanmo~~: ~~''Dommen''~~. ~~Gyldendal 1990~~.		*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV Hanna Kvanmo] på Stortingets hjemmeside

	{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}		{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-16T11:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 11:24
Linje 51:		Linje 51:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

EvaRogneflåten på 25. feb. 2020 kl. 12:05

2020-02-25T12:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 12:05
Linje 36:		Linje 36:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Brox, Ottar: ''Hanna Kvanmo : en bok om Hanna Kvanmo, med flere av Norges ledende politikere som forfattere.'' Sosialistisk opplysningsforbund, 1989. ISBN 8256501200. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014040408355}}

	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org
	*Hanna Kvanmo: ''Dommen''. Gyldendal 1990.		*Hanna Kvanmo: ''Dommen''. Gyldendal 1990.

EvaRogneflåten på 25. feb. 2020 kl. 12:00

2020-02-25T12:00:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 12:00
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.		<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.

Linje 9:		Linje 10:

	== Dømt for landssvik ==		== Dømt for landssvik ==

	Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.		Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.

Linje 16:		Linje 18:

	== Markant stortingsrepresentant ==		== Markant stortingsrepresentant ==

	I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.		I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.

Linje 23:		Linje 26:

	== Bokutgivelser ==		== Bokutgivelser ==
	* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985		* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080301038}}
	* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495		* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013052906016}}
	* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990.		* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007091204021}}
	* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993.		* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010120906039}}

	== Anekdote ==		== Anekdote ==

	Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester. Dette til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodene på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. Dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann. Deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».)		Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester. Dette til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodene på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. Dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann. Deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».)

PaulVIF på 28. feb. 2018 kl. 12:21

2018-02-28T12:21:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]]</onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).		<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 28. feb. 2018 kl. 08:43

2018-02-28T08:43:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]].~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]]</onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 28. feb. 2018 kl. 08:40

2018-02-28T08:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hanna Kvanmo.jpg\|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}		{{thumb høyre\|Trevarefabrikken.jpg\|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.\|Gunnar Reppen 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]].		<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo\|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV\|SV]] = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.~~<br />~~		<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)\|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.
	Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.
	~~</onlyinclude>~~

			Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad\|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.</onlyinclude>

	== Dømt for landssvik ==		== Dømt for landssvik ==
	Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.		Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.