Hans Evensen Haug (1852–1944) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: overlenking

2023-04-20T09:42:35Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:42
Linje 23:		Linje 23:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad på 23. aug. 2022 kl. 13:34

2022-08-23T13:34:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

Linje 6:		Linje 5:
	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant}}</ref>		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>

	I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»		I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:33:47Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:30:26Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:30
Linje 26:		Linje 26:
	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:28:22Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:28
Linje 22:		Linje 22:
	== Aurtun ==		== Aurtun ==

	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref>. I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>Ole Christian Haugs noteringsbok</ref>.		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:19:48Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 30:		Linje 30:
	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:19:29Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 30:		Linje 30:
	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.<ref>''Vestopland'', 9. februar 1944: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440209_60_27_1}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-23T13:17:01Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:17
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»

	Aurtun var en eiendom		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	*1914: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref>. I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>Ole Christian Haugs noteringsbok</ref>.
	*1920: «Johanne og Hans Haug er her iaften - bruker sluffe». (Evens dagbok).
	*1922: «Jeg var saa paa tur til Karl Berg og møtte Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen - nu mangler bare en stok før bjelkelaget skal legges og da blir nok den ilagt imorgen».
	*1922: «4 mai, idag har vi reist op store grindstolper ved Smiuen disse er begge til[??]byttet av Hans Haug paa Aurthun for bjerk og er voxet i almeningslod no 3 herav den ene næsten 400 aargammel».

	~~De tre brødrene fra~~ Haug ~~skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar~~, ~~som hadde hørt det fra~~....~~?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun 90 år: https://www~~.~~nb.no/items/502177398823905c0e9729ff724ceb52?page=1&searchText=%22Haug,%20Aurthun%22~~		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.

	~~Tidlig pensjonister, fordi Berte var sjuk [Hvor er kilden?] Dattera Johanne, som forble ugift, var husholderske for faren etter at mora var død (1918?).~~		Hans Haug døde i 1944, som den siste i søskenflokken fra Haug. Han ble 91 år gammal. Den 11. februar 1944 ble han gravlagt fra [[Hoff gravkapell]], og etter jordfestelsen var det bevertning i kommunelokalet.


	~~Døde~~ i 1944~~, 91 1/2 år gammal~~, som den siste i søskenflokken. ~~Gravlagt~~ fra Hoff gravkapell ~~11. februar. Etterpå~~ var det bevertning i kommunelokalet.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 23. aug. 2022 kl. 12:52

2022-08-23T12:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. ~~[SEINERE SMÅBRUKER~~/~~RENTENIST PÅ AURTUN~~].		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
Linje 6:		Linje 6:
	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	I 1882 gifta ~~han~~ seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant}}</ref>

			I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

	Hans og Berte fikk dattera [[Johanne Haug (1883–1955)\|Johanne]] (1883–1955).		Hans og Berte fikk dattera [[Johanne Haug (1883–1955)\|Johanne]] (1883–1955).
Linje 12:		Linje 14:
	== Steffensrud ==		== Steffensrud ==

	Ifølge notatene til Ole Christian flytta Hans og Berte til nabobygda Vestre Toten to dager etter bryllupet: «2. Mai flyttede H. Haug til Steffensrud, jeg var med og kjørte 3 Læs.» Steffensrud lå i [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], om lag ei mil sørvest for Haug og Berg.		Ifølge notatene til Ole Christian flytta Hans og Berte til nabobygda Vestre Toten to dager etter bryllupet: «2. Mai flyttede H. Haug til Steffensrud, jeg var med og kjørte 3 Læs.» Steffensrud lå i [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], om lag ei mil sørvest for Haug og Berg. Hans var for øvrig den eneste av de fire søskna på Haug som ikke bosatte seg i Nordlia.

	~~Denne garden~~ hadde vært avertert flere ganger, blant annet i 1878 og 1880, etter at eierparet der hadde gått bort.<ref>Se blant annet ''Hamar Stiftstidende'', 10. sptember 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18780910_3_73_1}}.</ref> Bertes farfar, Ole Pedersen Berg (1788–1864) hadde dessuten vokst opp på Steffensrud, så det er grunn til å tru at i hvert fall Berte kjente godt til garden.<ref>Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i ''Totn, hefte 5'', 1970, s. 345. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581679_001}}.</ref>		Steffensrud hadde vært avertert flere ganger, blant annet i 1878 og 1880, etter at eierparet der hadde gått bort.<ref>Se blant annet ''Hamar Stiftstidende'', 10. sptember 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18780910_3_73_1}}.</ref> Bertes farfar, Ole Pedersen Berg (1788–1864) hadde dessuten vokst opp på Steffensrud, så det er grunn til å tru at i hvert fall Berte kjente godt til garden.<ref>Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i ''Totn, hefte 5'', 1970, s. 345. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581679_001}}.</ref>

	~~(DE TRE SØSKNA HANS BOSATTE SEG ALLE PÅ GARDER I NORDLIA~~.)		Den var en av de større gardene i Vestre Toten, og ifølge [[1891-folketellinga]] hadde Berte og Hans både budeie og gardskar.<ref>{{folketelling\|bf01052767000352\|Steffensrud\|1891\|Vestre Toten herred}}.</ref>

	Steffensrud var en av de større gardene i Vestre Toten, og ifølge [[1891-folketellinga]] hadde familien både budeie og gardskar.<ref>{{folketelling\|bf01052767000352\|Steffensrud\|1891\|Vestre Toten herred}}.</ref> [SAMARBEIDA OGSÅ LITT MED BROREN OLE C; SE NOTERINGSBOKA).		== Aurtun ==

	== Aurtun ==		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.» Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»

	~~Tidlig pensjonister, fordi Berte~~ var ~~sjuk [Hvor er kilden?] Dattera Johanne, som forble ugift, var husholderske for faren etter at mora var død (1918?).~~		Aurtun var en eiendom

	*1901: «11. April Aution paa Steffensrud salg Bord Planker Korn Bøhler Indbo af forskjellig slags.» «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 3l.000 kr.»
	*1903: «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»
	*1914: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»		*1914: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»
	*1920: «Johanne og Hans Haug er her iaften - bruker sluffe». (Evens dagbok).		*1920: «Johanne og Hans Haug er her iaften - bruker sluffe». (Evens dagbok).
Linje 32:		Linje 32:

	De tre brødrene fra Haug skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar, som hadde hørt det fra....?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun 90 år: https://www.nb.no/items/502177398823905c0e9729ff724ceb52?page=1&searchText=%22Haug,%20Aurthun%22		De tre brødrene fra Haug skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar, som hadde hørt det fra....?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun 90 år: https://www.nb.no/items/502177398823905c0e9729ff724ceb52?page=1&searchText=%22Haug,%20Aurthun%22

			Tidlig pensjonister, fordi Berte var sjuk [Hvor er kilden?] Dattera Johanne, som forble ugift, var husholderske for faren etter at mora var død (1918?).


	Døde i 1944, 91 1/2 år gammal, som den siste i søskenflokken. Gravlagt fra Hoff gravkapell 11. februar. Etterpå var det bevertning i kommunelokalet.		Døde i 1944, 91 1/2 år gammal, som den siste i søskenflokken. Gravlagt fra Hoff gravkapell 11. februar. Etterpå var det bevertning i kommunelokalet.
Linje 40:		Linje 43:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{hbr1-1\|pc00000001151192\|Hans Evensen Haug}}		* {{hbr1-1\|pc00000001151192\|Hans Evensen Haug}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. XX.

	{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}		{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}

Kallrustad: /* Aurtun */

2022-08-19T14:11:45Z

Aurtun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 14:11
Linje 31:		Linje 31:
	*1922: «4 mai, idag har vi reist op store grindstolper ved Smiuen disse er begge til[??]byttet av Hans Haug paa Aurthun for bjerk og er voxet i almeningslod no 3 herav den ene næsten 400 aargammel».		*1922: «4 mai, idag har vi reist op store grindstolper ved Smiuen disse er begge til[??]byttet av Hans Haug paa Aurthun for bjerk og er voxet i almeningslod no 3 herav den ene næsten 400 aargammel».

	De tre brødrene fra Haug skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar, som hadde hørt det fra....?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun		De tre brødrene fra Haug skal ha satt opp like bygninger (ifølge Einar, som hadde hørt det fra....?). Men penger til overs til Kapp kirke: https://www.nb.no/items/7812aad2df47a6df4a3bcfc72c5005c0?page=1&searchText=Aurtun 90 år: https://www.nb.no/items/502177398823905c0e9729ff724ceb52?page=1&searchText=%22Haug,%20Aurthun%22

	Døde i 1944, 91 1/2 år gammal, som den siste i søskenflokken. Gravlagt fra Hoff gravkapell 11. februar. Etterpå var det bevertning i kommunelokalet.		Døde i 1944, 91 1/2 år gammal, som den siste i søskenflokken. Gravlagt fra Hoff gravkapell 11. februar. Etterpå var det bevertning i kommunelokalet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:42
Linje 23:		Linje 23:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i Østre Toten, og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Even Evensen Haug]]''' (født 24. juni 1852 i [[Østre Toten]], død 31. januar 1944 samme sted) var gardbruker på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]], seinere småbruker/rentenist på [[Aurtun (Østre Toten gnr. 94/7)\|Aurtun]] i Østre Toten.

Linje 6:		Linje 5:
	Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.		Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], som den nest eldste sønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)\|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug\|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden.

	Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant}}</ref>		Søndag 6. oktober 1867 ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], sammen med blant annet sin seinere svoger [[Peder Kristiansen Blikseth]] (1853–1937). I kirkeboka skreiv presten om begge at de var «meget vel oplyst flittige og sædelige Børn».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000164353\|Hans Houg\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (konfirmant)}}</ref>

	I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»		I 1882 gifta Hans seg med [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Olsdatter]] (1857–1918) fra nabogarden [[Berg (Nordlia)\|Berg]]. Hun var det nest yngste av de ni barna til [[Ole Berg (1828-1921)\|Ole Olsen]] (1828-1921) og Helene Berg (f. 1833-1909). Ole Christian Haug skriver i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)#1882\|noteringsboka si]]: «30. April Bryllup paa Berg til Hans Haug og Berte Berg. 2 Dage medgikk omtrent 50 Fl. Vin a 1 kr. 5 14 Fl. Skjerry og Portvin a 1 kr. 20 l ½ Kasse Øl.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:
	De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>		De bodde på Steffensrud i omtrent 20 år. 11. april 1901 skriver Ole Christian Haug om en auksjon her, og tre dager seinere ble eiendommen solgt: «14. April solgt og Leveres Steffensrud til O. Øfstaas med Redskab og Besætning 31.000 kr.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1901\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1901)]].</ref> Hans og familien ser imidlertid ut til å ha blitt boende her i to og et halvt år til, for broren Ole Christian skriver i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref>

	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref> Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 13:30
Linje 26:		Linje 26:
	Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.		Aurtun var en mindre eiendom som Berte og Hans fikk skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]]. Den lå sørvest for industristedet [[Kapp]] i [[Østre Toten]], og bare 3-4 kilometer fra Haug og Berg. Familien kom nå nærmere skyldfolka sine, men det er uvisst om det var grunnen til at de valgte nærmest å «førtidspensjonere» seg i en alder av ca. 45 og 50 år.

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		Det må ha blitt igjen en del penger etter salget av Steffensrud. På Aurtun satte de i hvert fall opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>		Berte Haug døde i 1918, 60 år gammal. Dattera Johanne ble aldri gift, men bodde resten av livet på Aurtun der hun var husholderske for faren. Ole Christian Haugs sønn, [[Even Olsen Haug\|Even O. Haug]], skreiv også dagbok, og der er Hans og Johanne nevnt flere ganger. I 1922 møtte Even på «Hans og Johanne Haug som kom og vilde se paa størhusbebyggelsen», altså det nye [[størhus]]et som han dreiv og satte opp på Haug.<ref>[[Kjeldearkiv:Even Haugs noteringsbok 1922#Mars\|Even Haugs noteringsbok (mars 1922)]].</ref>