Hans Gjertsen Busch (1585–1649) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-11-08T09:04:56Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Gjertsen Busch (1585–1649)\|Hans Gjertsen Busch]]''', (født 1585 i Haderslev, ~~Jylland~~, ~~Danmark -~~ død 6 mars 1649 i ~~Trondheim~~) var kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]].		'''[[Hans Gjertsen Busch (1585–1649)\|Hans Gjertsen Busch]]''' (født 1585 i Haderslev, Danmark, død 6 mars 1649 i Trondhjem) var kjøpmann og borgermester i [[Trondheim\|Trondhjem]].

	Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.		Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.
Linje 17:		Linje 17:
	* ''Otto Bejer : fra Trondhjems gamle handelspatrisiats historie''. Utg. [s.n.]. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111606023}}.		* ''Otto Bejer : fra Trondhjems gamle handelspatrisiats historie''. Utg. [s.n.]. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111606023}}.

			{{DEFAULTSORT:Busch, Hans G}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 22:		Linje 23:
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1585]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1649]]

Cnyborg på 24. feb. 2022 kl. 13:10

2022-02-24T13:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 13:10
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Borgermestere]]

Cnyborg på 24. feb. 2022 kl. 13:09

2022-02-24T13:09:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 13:09
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{~~Trenger kilder~~}}
			* Dahl, Svein Tore: ''Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660''. Utg. Svein Tore Dahl. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090320014}}.
			* ''[Liig-Prædiken over Borgermester Hans Giertsen Busch]''. 1650. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042728005}}.
			* ''Otto Bejer : fra Trondhjems gamle handelspatrisiats historie''. Utg. [s.n.]. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111606023}}.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T10:42:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	Hans Gjertsen Busch, (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]].		'''[[Hans Gjertsen Busch (1585–1649)\|Hans Gjertsen Busch]]''', (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]].

	Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.		Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Janes på 7. sep. 2021 kl. 05:29

2021-09-07T05:29:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 05:29
Linje 7:		Linje 7:
	== Karriere ==		== Karriere ==

	Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.		Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649.

			Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: trenger kilder-mal

2021-01-18T10:42:24Z

trenger kilder-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:42
Linje 5:		Linje 5:
	Noen gang etter 1617 kjøpte Hans Gjertsen Busch en bygård/brygge i Trondheim, Kjøpmannsgata brygger nr. 5, 7 og 9. som tilsvarer dagens Kjøpmannsgata 12. Bygården gikk under navnet Nedre Buschegården. Den var tidligere eid av biskop Isach Grønbech. Allerede i 1625 fikk gården hans tildelt plass i Domkirkens 7. stol både på manns- og kvinnesiden. Hans Gjertsen Busch kjøpte 9. mai 1633 nabogården av enke Mette Jacobsdatter. Kjøpesummen 200 riksdaler skjenket hun til de husarme. Etter hans død ble Nedre Buschegården 6. mars 1655 solgt til svigersønnen Jørgen Schjelderup. Deretter kom eiendommen i Irgens eie. Lagmannsseter i Bymarka i Trondheim var opprinnelig en seter som på 1600-tallet var festet bort til borgermester Hans Gjertsen Busch og som da ble kalt Buschsetra.		Noen gang etter 1617 kjøpte Hans Gjertsen Busch en bygård/brygge i Trondheim, Kjøpmannsgata brygger nr. 5, 7 og 9. som tilsvarer dagens Kjøpmannsgata 12. Bygården gikk under navnet Nedre Buschegården. Den var tidligere eid av biskop Isach Grønbech. Allerede i 1625 fikk gården hans tildelt plass i Domkirkens 7. stol både på manns- og kvinnesiden. Hans Gjertsen Busch kjøpte 9. mai 1633 nabogården av enke Mette Jacobsdatter. Kjøpesummen 200 riksdaler skjenket hun til de husarme. Etter hans død ble Nedre Buschegården 6. mars 1655 solgt til svigersønnen Jørgen Schjelderup. Deretter kom eiendommen i Irgens eie. Lagmannsseter i Bymarka i Trondheim var opprinnelig en seter som på 1600-tallet var festet bort til borgermester Hans Gjertsen Busch og som da ble kalt Buschsetra.

	Karriere:		== Karriere ==

	Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.		Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.

			== Kilder ==
			{{Trenger kilder}}

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Inga Helene Juul på 24. aug. 2019 kl. 08:40

2019-08-24T08:40:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2019 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	Hans Gjertsen Busch, (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i Trondheim.		Hans Gjertsen Busch, (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]].

	Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.		Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.

Kallrustad: Foreløpig kategori, husk kilder og formatering

2019-08-08T05:50:34Z

Foreløpig kategori, husk kilder og formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 05:50
Linje 7:		Linje 7:
	Karriere:		Karriere:
	Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.		Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.

			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 7. aug. 2019 kl. 11:36

2019-08-07T11:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 11:36
Linje 6:		Linje 6:

	Karriere:		Karriere:
	Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren.		Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620, da han leverte regnskapet for kongens tiende den 3. mai 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskopens residens den 25. april 1626. Trolig ble han rådmann like etterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29. april 1631. Den 29. oktober 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap, og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14. juli 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14. juli 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6. mars 1649. Han giftet seg med Maren Svendsdatter i 1613 på Stjørdal der hans svigerfar Svend Andersen er fogd og tett knyttet til kirken. Han døde i Trondheim. På hans gravsten stod det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han hadde minst to barn til som het Anna og Gjert.

Janes på 7. aug. 2019 kl. 11:23

2019-08-07T11:23:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	Hans Gjertsen Busch, (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i Trondheim.		Hans Gjertsen Busch, (født 1585 i Haderslev, Jylland, Danmark - død 6 mars 1649 i Trondheim) var kjøpmann og borgermester i Trondheim.

	Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. ~~i året~~ som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.		Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598-99. Han kom til Trondheim og nedsatte seg som kjøpmann. Det fortelles at han i 1610 fikk et borgerleie ute på en holme ved Nærøysund i Ytre Namdalen, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Verdien på handelen han hadde her var betydelig og oppgitt til 6 000 rdl. som f. eks langt overgikk verdier på større eiendommer i Trondheim. Det gikk sagn om dette i lang tid. Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked som siden middelalderen var det merkantile knutepunktet for bygdene i Ytre Namdal.

	Noen gang etter 1617 kjøpte Hans Gjertsen Busch en bygård/brygge i Trondheim, Kjøpmannsgata brygger nr. 5, 7 og 9. som tilsvarer dagens Kjøpmannsgata 12. Bygården gikk under navnet Nedre Buschegården. Den var tidligere eid av biskop Isach Grønbech. Allerede i 1625 fikk gården hans tildelt plass i Domkirkens 7. stol både på manns- og kvinnesiden. Hans Gjertsen Busch kjøpte 9. mai 1633 nabogården av enke Mette Jacobsdatter. Kjøpesummen 200 riksdaler skjenket hun til de husarme. Etter hans død ble Nedre Buschegården 6. mars 1655 solgt til svigersønnen Jørgen Schjelderup. Deretter kom eiendommen i Irgens eie. Lagmannsseter i Bymarka i Trondheim var opprinnelig en seter som på 1600-tallet var festet bort til borgermester Hans Gjertsen Busch og som da ble kalt Buschsetra.		Noen gang etter 1617 kjøpte Hans Gjertsen Busch en bygård/brygge i Trondheim, Kjøpmannsgata brygger nr. 5, 7 og 9. som tilsvarer dagens Kjøpmannsgata 12. Bygården gikk under navnet Nedre Buschegården. Den var tidligere eid av biskop Isach Grønbech. Allerede i 1625 fikk gården hans tildelt plass i Domkirkens 7. stol både på manns- og kvinnesiden. Hans Gjertsen Busch kjøpte 9. mai 1633 nabogården av enke Mette Jacobsdatter. Kjøpesummen 200 riksdaler skjenket hun til de husarme. Etter hans død ble Nedre Buschegården 6. mars 1655 solgt til svigersønnen Jørgen Schjelderup. Deretter kom eiendommen i Irgens eie. Lagmannsseter i Bymarka i Trondheim var opprinnelig en seter som på 1600-tallet var festet bort til borgermester Hans Gjertsen Busch og som da ble kalt Buschsetra.