Hans Gude (1825–1903) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: enkeltverk med anførselstegn, samlinger i kursiv

2021-06-05T08:37:02Z

enkeltverk med anførselstegn, samlinger i kursiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2021 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}

	'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.		'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet «[[Brudeferden i Hardanger]]», som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Ronny Vika: /* Litteratur og kilder */La inn ekstern lenke til slektstreet hans

2021-06-04T22:43:11Z

Litteratur og kilder: La inn ekstern lenke til slektstreet hans

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 22:43
Linje 64:		Linje 64:
	* Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pv00000000426351\|Hans Gude}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000426351\|Hans Gude}}.


			==Eksterne lenker==

			* [https://www.geni.com/people/Hans-Fredrik-Gude/6000000001360681905 Slektstreet til Hans Gude på Geni.com]

	{{DEFAULTSORT:Gude, Hans}}		{{DEFAULTSORT:Gude, Hans}}

PaulVIF: /* Liv */

2019-09-20T19:34:02Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:34
Linje 40:		Linje 40:
	Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid.		Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid.

	I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid.		I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid.

	Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.		Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.

PaulVIF på 28. jun. 2019 kl. 06:28

2019-06-28T06:28:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}

	'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.		'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

PaulVIF: /* Liv */ korr

2019-05-17T08:35:04Z

Liv: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 08:35
Linje 44:		Linje 44:
	Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.		Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.

	I 1880 ble Hans ~~Hude~~ professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden\|Kristianiafjorden]].		I 1880 ble Hans Gude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden\|Kristianiafjorden]].

	Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi.		Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-03-07T10:09:40Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 10:09
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Erik Anker Gude (1855–1940)\|Erik Anker Gude]] (1855–1940), ingeniør.		* [[Erik Anker Gude (1855–1940)\|Erik Anker Gude]] (1855–1940), ingeniør.
	* [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]] (1859–1908), maler.		* [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]] (1859–1908), maler.
			* [[Agnes Charlotte Gude (1863–1929)\|Agnes Charlotte Gude]] (1863–1929), kunstner. Gift med [[Richard Scholz]].

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg på 25. jun. 2018 kl. 08:14

2018-06-25T08:14:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 08:14
Linje 63:		Linje 63:
	* Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Haverkamp, Frode Ernst: [https://nbl.snl.no/Hans_Gude Hans Gude] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pv00000000426351\|Hans Gude}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000426351\|Hans Gude}}.

			{{DEFAULTSORT:Gude, Hans}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1825]]		[[Kategori:Fødsler i 1825]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: /* Slekt og familie */

2017-06-18T01:08:18Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2017 kl. 01:08
Linje 7:		Linje 7:
	Han tilhørte slekta [[Gude]], og var sønn av skattefogd i Christiania og senere sorenskriver i [[Hallingdal sorenskriverembete\|Hallingdal]] [[Ove Christian Gude (1795–1860)\|Ove Christian Gude]] (1795–1860) og [[Marie Elisabeth Brandt (1794–1880)\|Marie Elisabeth Brandt]] (1794–1860).		Han tilhørte slekta [[Gude]], og var sønn av skattefogd i Christiania og senere sorenskriver i [[Hallingdal sorenskriverembete\|Hallingdal]] [[Ove Christian Gude (1795–1860)\|Ove Christian Gude]] (1795–1860) og [[Marie Elisabeth Brandt (1794–1880)\|Marie Elisabeth Brandt]] (1794–1860).

	I 1850 ble han gift i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]] med [[Betsy Juliane Charlotte Anker]] (1830–1912), som var datter av general [[Erik Theodor Anker (1785–1858)\|Erik Theodor Anker]] og hoffdame [[Betsy Sneedorff]]<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000426351\|Hans Fredrik Gude\|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1841-1855}}.</ref>.		I 1850 ble han gift i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]] med [[Betsy Juliane Charlotte Anker]] (1830–1912), som var datter av general [[Erik Theodor Anker (1785–1858)\|Erik Theodor Anker]] og hoffdame [[Betsy Sneedorff]]<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000426351\|Hans Fredrik Gude\|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1841-1855}}.</ref>. Han var svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).

	Blant parets barn var:		Blant parets barn var:

Stigrp: /* Liv */

2016-05-16T20:51:23Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2016 kl. 20:51
Linje 51:		Linje 51:
	Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset.		Et stort antall malerier ble innkjøpt mens han levde, og han fikk gullmedaljer ved en rekke store utstillinger. Han var også æresmedlem av flere anerkjente kunstakademier. I 1855 fikk han ridderkorset av [[St. Olavs Orden]], i 1887 ble han kommandør av 1. klasse og i 1893 fikk han storkorset.

	Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden\|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. ~~Det~~ prydes av et portrettmedaljong i bronse av ham og kona.		Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden\|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. Gravminnet prydes blant annet av en portrettmedaljong i bronse av ham og kona.

	Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen.		Etter hans død interesserte kunsthistorikerne seg mindre for Gude, selv om han alltid beholdt sin popularitet i et bredere lag av befolkninga. Først i 1970-åra, da det var store utstilling av düsseldorferskolen i Tyskland og Norden, begynte interessen å øke igjen også i fagmiljøet. Norsk kunsthistorie ble revurdert, og interessen for Gude både som maler og som lærer og inspirator ble vekt igjen.

Stigrp på 16. mai 2016 kl. 20:50

2016-05-16T20:50:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2016 kl. 20:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}
	~~{{thumb\|Brudeferden.jpg\|''Brudeferden i Hardanger'', malt 1848 sammen med Adolph Tidemand, er et av Gudes mest kjente verk.}}~~
	'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.		'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.

Linje 16:		Linje 16:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Brudeferden.jpg\|''Brudeferden i Hardanger'', malt 1848 sammen med Adolph Tidemand, er et av Gudes mest kjente verk.}}
	{{thumb\|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg\|Maritime motiv ble viktig for Gude fra omkring 1860. Her ei [[jekt]] fra Sogn, malt 1866.}}		{{thumb\|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg\|Maritime motiv ble viktig for Gude fra omkring 1860. Her ei [[jekt]] fra Sogn, malt 1866.}}
	{{thumb\|Hans Gude familiegrav Vår Frelsers gravlund detalj.jpg\|Hans Gude er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016}}		{{thumb\|Hans Gude familiegrav Vår Frelsers gravlund detalj.jpg\|Hans Gude er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2016 kl. 20:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg\|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2005}}
	~~{{thumb\|Brudeferden.jpg\|''Brudeferden i Hardanger'', malt 1848 sammen med Adolph Tidemand, er et av Gudes mest kjente verk.}}~~
	'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.		'''[[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.

Linje 16:		Linje 16:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Brudeferden.jpg\|''Brudeferden i Hardanger'', malt 1848 sammen med Adolph Tidemand, er et av Gudes mest kjente verk.}}
	{{thumb\|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg\|Maritime motiv ble viktig for Gude fra omkring 1860. Her ei [[jekt]] fra Sogn, malt 1866.}}		{{thumb\|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg\|Maritime motiv ble viktig for Gude fra omkring 1860. Her ei [[jekt]] fra Sogn, malt 1866.}}
	{{thumb\|Hans Gude familiegrav Vår Frelsers gravlund detalj.jpg\|Hans Gude er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016}}		{{thumb\|Hans Gude familiegrav Vår Frelsers gravlund detalj.jpg\|Hans Gude er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016}}