Hans Hansen Kaas - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 15:23

2021-04-18T15:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 15:23
Linje 4:		Linje 4:
	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i ~~1857~~ fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1858 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 13:07

2021-04-18T13:07:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}		{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}
	'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 i Bergen med Engel Marie Antonisen (1834–1917).		'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg 21. oktober 1856 i Bergen med Engel Marie Antonisen (1834–1917).

	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 10:22

2021-04-18T10:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 10:22
Linje 8:		Linje 8:
	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

	Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra ~~de samtidige~~ kirkene i Rogaland gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som [[Universitetsgata]] 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.		Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra kirkene i Rogaland på den tiden gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som [[Universitetsgata]] 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 10:04

2021-04-18T10:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}		{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}
	'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 med Engel Marie Antonisen (1834–1917).		'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 i Bergen med Engel Marie Antonisen (1834–1917).

	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 10:03

2021-04-18T10:03:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 10:03
Linje 4:		Linje 4:
	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 10:03

2021-04-18T10:03:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 10:03
Linje 4:		Linje 4:
	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av ~~Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger.~~ Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for – etter dennes tegninger – å lede oppføringen av Lungegårdshospitalet Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

PaulVIF: korr

2021-04-18T05:34:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 05:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}		{{thumb\|Pleiestiftelse1.jpg\|Hans Hansen Kaas tegnet [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] ligger i Kalfarveien 31 i [[Bergen]]. Bygningen ble reist som sykehus for [[Spedalskhet\|spedalske]] og var med sine 3450 kvadratmeter en av Norges største trebygninger i sin tid. Bygningen er oppført i [[sveitserstil]] i 1857\|David Aasen Sandved}}


	'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 med Engel Marie Antonisen (1834–1917).		'''[[Hans Hansen Kaas]]''' (født 10. januar 1822 i [[Stavern\|Fredriksvern]], død 13. november 1885 i [[Kristiania]]) var arkitekt og byggmester. Foreldrene var undertollbetjent og kvartermester Hans Larsen Kaas og Karen Agnes Madsdatter. Hans Hansen Kaas giftet seg i 1856 med Engel Marie Antonisen (1834–1917).

	Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved Den kgl. Tegneskole 1837–1845.		Han gikk i murerlære hos murmester Erich Pettersen i Christiania 1835–1840 og var hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]] 1837–1845.

	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik ~~Nebelongs~~ kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]]s kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

	Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra de samtidige kirkene i Rogaland gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som [[Universitetsgata]] 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.		Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra de samtidige kirkene i Rogaland gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som [[Universitetsgata]] 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.





	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 04:47

2021-04-18T04:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 04:47
Linje 8:		Linje 8:
	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857).		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). Anlegget, sett som helhet, er klassisistisk, mens detaljeringen er i sveitserstil.

			Tanks skole og Bergens Sparebank er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme. I skolebygget kan man også spore innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger (1852–1855) skiller seg fra de samtidige kirkene i Rogaland gjennom en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil/nygotikk og ved at de konstruktive leddene er framhevet i interiøret. Bygningene, som han oppførte i Christiania på 1860/1870–tallet (slik som [[Universitetsgata]] 16–24), er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse.


	~~I Kristiania stod Kaas for oppføringen av flere bygårder, og han tegnet også [[Hetland kirke]] i Stavanger (1852–55). Stilmessig hører hans arbeider til [[Historisme (arkitektur)\|historismen]].~~

Mbakkel2: /* Kilder = */

2021-04-18T04:36:30Z

Kilder =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 04:36
Linje 16:		Linje 16:


	= Kilder ==		== Kilder ==
	*{{kilde www \|url=http://snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=[[Store norske leksikon]]}}		*{{kilde www \|url=http://snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=[[Store norske leksikon]]}}
	*{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=Norsk Kunstnerleksikon \|etternavn=Torvanger \|fornavn=Åse Moe}}		*{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=Norsk Kunstnerleksikon \|etternavn=Torvanger \|fornavn=Åse Moe}}

Mbakkel2 på 18. apr. 2021 kl. 04:35

2021-04-18T04:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 04:35
Linje 8:		Linje 8:
	Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.		Kaas var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania 1842–1845. Han reiste i 1845 på Nebelongs anbefaling til Bergen for å lede oppføringen av Lungegårds hospitalet etter dennes tegninger. Byggearbeidet holdt på i fire år. Kaas var konstituert stadskonduktør i Bergen 1848–1849. Han var fra 1851 dessuten lærer i konstruksjonstegning og senere førstelærer ved den nyetablerte offentlige tegneskolen i Bergen. Kaas fikk i 1853 borgerbrev som byggmester. Han sa opp dette borgerskapet fire år etter og flyttet til Christiania, hvor han i 1857 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Kaas ble samme år ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.

	Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter.		Han fikk en rekke store byggeoppgaver i Bergen på begynnelsen av 1850-tallet, men etter hvert ble arbeidsforholdene svært vanskelige. Murmesterlauget anla i 1854 sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857).

	I Bergen fikk K. flere store byggeoppgaver i begynnelsen av 1850-årene, men etter hvert ble arbeidsforholdene meget vanskelige. I 1854 anla murmesterlauget sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. Kaas hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget påstod at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet. Laugsarbeid skulle derimot bli utført av laugets medlemmer. Kaas ble frifunnet i [[Høyesterett]]. Selv om laugsvesenet ikke greide å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det allikevel. Bygningene, som han hadde oppført, ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Kaas gav etter tre år opp kampen om å hevde sine rettigheter og dro fra Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans der er [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] (1855–1857). I Oslo stod Kaas for oppføringen av flere bygårder, og han tegnet også [[Hetland kirke]] i Stavanger (1852–55). Stilmessig hører hans arbeider til [[Historisme (arkitektur)\|historismen]].

			I Kristiania stod Kaas for oppføringen av flere bygårder, og han tegnet også [[Hetland kirke]] i Stavanger (1852–55). Stilmessig hører hans arbeider til [[Historisme (arkitektur)\|historismen]].



	= Kilder ==		= Kilder ==
	*[http://snl.no/Hans_Hansen_Kaas Hans Hansen Kaas~~] i~~ [[Store norske leksikon]]		*{{kilde www \|url=http://snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=[[Store norske leksikon]]}}
			*{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Hans_Hansen_Kaas \|tittel=''Hans Hansen Kaas'' \|verk=Norsk Kunstnerleksikon \|etternavn=Torvanger \|fornavn=Åse Moe}}
	* {{hbr1-1\|pv00000000948689\|Hans Hansen Kaas}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000948689\|Hans Hansen Kaas}}.