Hans Hansen Rosencreutz - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: La til ref.

2023-08-18T01:12:38Z

La til ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 01:12
Linje 7:		Linje 7:
	I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707.		I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707.

	Rosencreutz fikk rang av [[justisråd]] i 1682/1690, og ble adla i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.		Rosencreutz fikk rang av [[justisråd]] i 1682/1690, og ble adla<ref> Sven Tito Achen: «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag, 1973), s. 566 under overskriften «Firdelt skjold med midterskjold» beskrives hans våpen slik: «Rosencreutz Firdelt af blåt, hvori to gule sværd, og rødt, hvori to hvide pennefjer gennem en krone; gult midterskjold med fem røde roser [han var, synes det nærliggende å anta, en ''rosenkreutzer'' {?}]. På hjelmen en krone og tre strudsfjer, rød, hvid og blå. • Våbenbrev 1686 for norsk overkrigskommissær Hans Hansen med navnet Rosencreutz; han døde i 1708 uden sønner. NDA side 337.» </ref> i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: /* Referanser */ tar vekk overskrift

2023-02-27T10:21:29Z

Referanser: tar vekk overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 10:21
Linje 13:		Linje 13:
	* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), doktoravhandling, UiO.		* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), doktoravhandling, UiO.
	* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]		* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]

	~~==Referanser==~~

	~~<references/>~~

Axel Scheel: /* Litteratur */

2023-02-16T04:08:57Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 04:08
Linje 11:		Linje 11:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27 (særlig - om «Rosenkreutz» - s. 20). Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.		* Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27 (særlig - om «Rosenkreutz» - s. 20). Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.
	* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-~~1750“~~ (2008), doktoravhandling, UiO.		* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), doktoravhandling, UiO.
	* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]		* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]

Axel Scheel: /* Litteratur */ La til lenke.

2023-02-16T04:06:54Z

Litteratur: La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 04:06
Linje 10:		Linje 10:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27 (særlig - om «Rosenkreutz» - s. 20).		* Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27 (særlig - om «Rosenkreutz» - s. 20). Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.
	* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO.		* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO.
	* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]		* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]

Axel Scheel: /* Litteratur */ La til litt.

2023-02-16T03:52:23Z

Litteratur: La til litt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 03:52
Linje 10:		Linje 10:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27 (særlig - om «Rosenkreutz» - s. 20).
	* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO.		* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO.
	* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]		* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]

Kallrustad på 13. feb. 2023 kl. 06:49

2023-02-13T06:49:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 06:49
Linje 10:		Linje 10:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO. ~~<ref>S. 165ff~~: „Vi vet at Gjord Andersen [se [[Giord Andersen (1651–1720)]]] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen [[Neumann]]], Poul Petersen [[Vogt]] og Frans Jørgensen [se [[Christiania tollsted]]!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich [[Scheel]] [se [[Scheel (utdypende artikkel)]]], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se [[Hans Nobel d.e.]]]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / ~~''Relasjonen til Rosencreutz''~~ / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel ''special'' venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»</~~ref>~~		* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO.
	* {{Weidling 2000}}, s. 274f.		* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606 Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140.]
	* Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140~~, utlagt på nettet her: https://tidsskrift~~.~~dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606~~

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 26:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1708]]		[[Kategori:Dødsfall i 1708]]
			{{bm}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Axel Scheel (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-02-13T06:47:58Z

Tilbakestilte endring av Axel Scheel (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Hansen Rosencreutz]]''' ~~(Rosenkreutz)~~ (født omkr. [[1644]], død [[15. februar]] [[1708]] på Tybjerggård) var blant annet medlem av [[Overbergamtet]] og [[landkommissær]] sønnafjells.		'''[[Hans Hansen Rosencreutz]]''' (født omkr. [[1644]], død [[15. februar]] [[1708]] på Tybjerggård) var blant annet medlem av [[Overbergamtet]] og [[landkommissær]] sønnafjells.

	Han ble den 1. juni 1671 gift med [[Elisabeth Evertsdatter (1637–1718)\|Elisabeth Evertsdatter]] (1637 Güstrow, [[Mecklenburg]]–1718).		Han ble den 1. juni 1671 gift med [[Elisabeth Evertsdatter (1637–1718)\|Elisabeth Evertsdatter]] (1637 Güstrow, [[Mecklenburg]]–1718).
Linje 9:		Linje 9:
	Rosencreutz fikk rang av [[justisråd]] i 1682/1690, og ble adla i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.		Rosencreutz fikk rang av [[justisråd]] i 1682/1690, og ble adla i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.

	Det finnes en artikkel i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' av 1977 av ''Margit Rogne'', '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', som gir interessante opplysninger om Hans Hansen Rosencreutz’ boforhold i Christiania i den første tid av hans opphold i Norge: Hun, ''M. Rogne'', skriver på s. 20: «1681 Folkeskatten: Ingen av familien, men på gårdens plass i manntallet kommissarius Hans Hansen (Rosenkreutz) med 3 skrivere, 1 tjener, 2 drenge, 2 andre tjenere, 3 piker. Han har høyeste skatt i kvartalet. Kan det ikke tenkes at Hans Hansen for en tid har leiet Rådhusgt. 11 mens han ventet på at hans hus på Hovedtangen skulle bli ferdig? Arno Berg mener at det var etter at han 1677 ble utnevnt til kommissarius og bokholder i Norge, at han gikk i gang med dette bygg (St. Hallvard årgang 46, s. 171). Bare dette ene året er han å finne på denne plass i skattelistene. / Men så ble Christen Hansen 9/12 1681 utnevnt til slottsfogd og flyttet til Kristiania med sin store familie, sine tjenere og sitt kontor, og fra nå av finner man ham hvert år på gårdens plass i skattelistene.»		==Litteratur==
			* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO. <ref>S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se [[Giord Andersen (1651–1720)]]] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen [[Neumann]]], Poul Petersen [[Vogt]] og Frans Jørgensen [se [[Christiania tollsted]]!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich [[Scheel]] [se [[Scheel (utdypende artikkel)]]], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se [[Hans Nobel d.e.]]]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / ''Relasjonen til Rosencreutz'' / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel ''special'' venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»</ref>
	Interessant er det også, at ''Margit Rogne'' videre skriver på s. 26f, at [[Arno Berg]] i sin artikkel om Rådhusgaten 11 (= '''Stattholdergården''', som var bygget i 1646 av myntmester Peter '''Grüner''' og overtatt av dennes enke Kirsten '''Larsdatter Hammer''') har brukt ''ukorrekte opplysninger'' som han har fått av ''Finne-Grønn'' om gårdens egentlige beboere, Christen Hansen Smidt, som ''ikke'' var slottsprest, men slottsfogd, og som dessuten var rik, ikke fattig, og dennes hustru, Else Jensdatter (Plade) (som også var rik, ''ikke'' fattig), mor til [[Hans Jacob Schmidt]] og datter av [[Jens Povelsen Plade]], fogd i nedre Romerike, og Kirsten Larsdatter [[Hammer]], som - før hun var blitt gift med Elses far - hadde vært enke etter myntmester [[Peter Grüner]]: se [[Grüner (slekt)]]!


	==~~'''~~Litteratur~~:'''~~==

	* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (Gyldelöve)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
	* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
	* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.
	* Teige, Ola: ~~'''~~«Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-~~1750»'''~~ (2008), doktoravhandling, UiO. <ref>S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se [[Giord Andersen (1651–1720)]]] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen [[Neumann]]], Poul Petersen [[Vogt]] og Frans Jørgensen [se [[Christiania tollsted]]!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich [[Scheel]] [se [[Scheel (utdypende artikkel)]]], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se [[Hans Nobel d.e.]]]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / ''Relasjonen til Rosencreutz'' / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel ''special'' venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»</ref>
	* {{Weidling 2000}}, s. 274f.		* {{Weidling 2000}}, s. 274f.
	* Wad, G.L.: ~~'''~~«Hans Hansen Rosencreutz»~~'''~~ i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 4. rekke, II, 131-140, utlagt på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606		* Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140, utlagt på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606

	==Referanser==		==Referanser==

Axel Scheel: /* Litteratur: */

2023-02-13T05:43:28Z

Litteratur:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 05:43
Linje 16:		Linje 16:
	=='''Litteratur:'''==		=='''Litteratur:'''==

	* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (~~Gyldenlöv~~)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).		* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (Gyldelöve)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
	* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319		* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
	* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.		* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.

Axel Scheel: /* Litteratur: */

2023-02-13T05:41:12Z

Litteratur:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 05:41
Linje 16:		Linje 16:
	=='''Litteratur:'''==		=='''Litteratur:'''==

	* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik [[Gyldenløve]] (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).		* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (Gyldenlöv)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
	* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319		* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
	* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.		* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.

Axel Scheel: /* Litteratur: */ Korrigerte henv.

2023-02-13T05:37:19Z

Litteratur:: Korrigerte henv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 05:37
Linje 16:		Linje 16:
	=='''Litteratur:'''==		=='''Litteratur:'''==

	* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik [[Gyldenløve]] (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte ~~og nedennevnte (under '''Paulsen:2022''')~~ Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).		* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik [[Gyldenløve]] (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
	* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319		* Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated: May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
	* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.		* Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.