Hans Hanson (1777–1837) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jan. 2018 kl. 10:02

2018-01-19T10:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 10:02
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Hans_Hanson ''Hans Hanson''] i Norsk biografisk leksikon		*[https://nbl.snl.no/Hans_Hanson ''Hans Hanson''] i Norsk biografisk leksikon
			* {{hbr1-1\|pf01058303000652\|Hans Hanson}}.

	{{DEFAULTSORT:Hanson, Hans}}		{{DEFAULTSORT:Hanson, Hans}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Hans Hanson (1737–1837) til Hans Hanson (1777–1837) uten å etterlate en omdirigering

2018-01-19T10:00:26Z

Cnyborg flyttet siden Hans Hanson (1737–1837) til Hans Hanson (1777–1837) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 10:00
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 19. jan. 2018 kl. 10:00

2018-01-19T10:00:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Hanson (~~1737–1837~~)\|Hans Hanson]]''' (født [[28. september]] [[1777]] i [[Larvik]], død [[30. april]] [[1837]] i [[Porsgrunn]]) var bygdemålsdikter. Han var sønn av skipsfører Bertel Hanson og Else Malene Schaarbek.		'''[[Hans Hanson (1777–1837)\|Hans Hanson]]''' (født [[28. september]] [[1777]] i [[Larvik]], død [[30. april]] [[1837]] i [[Porsgrunn]]) var bygdemålsdikter. Han var sønn av skipsfører Bertel Hanson og Else Malene Schaarbek.

	Hanson hadde sin oppvekst i Larvik. Sammen med faren reiste han til Storbritannia der han gikk på skole. Det var i Storbritannia far og sønn forandret etternavn fra ''Hansøn'' til ''Hanson''. Etter konfirmasjonen ble han ansatt hos Ulrich Cappelen i [[Skien]] og reiste i Øvre Telemark som tømmeroppkjøper 1794-1808. Hanson ble kjent med språket og folkediktningen. Dette inspirerte ham til å skrive på telemål.		Hanson hadde sin oppvekst i Larvik. Sammen med faren reiste han til Storbritannia der han gikk på skole. Det var i Storbritannia far og sønn forandret etternavn fra ''Hansøn'' til ''Hanson''. Etter konfirmasjonen ble han ansatt hos Ulrich Cappelen i [[Skien]] og reiste i Øvre Telemark som tømmeroppkjøper 1794-1808. Hanson ble kjent med språket og folkediktningen. Dette inspirerte ham til å skrive på telemål.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Hans Hanson til Hans Hanson (1737–1837): vanlig navn

2018-01-19T09:59:43Z

Cnyborg flyttet siden Hans Hanson til Hans Hanson (1737–1837): vanlig navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 09:59
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 19. jan. 2018 kl. 09:59

2018-01-19T09:59:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Hanson]]''' (født [[28. september]] [[1777]] i [[Larvik]], død [[30. april]] [[1837]] i [[Porsgrunn]]) var bygdemålsdikter. Han var sønn av skipsfører Bertel Hanson og Else Malene Schaarbek.		'''[[Hans Hanson (1737–1837)\|Hans Hanson]]''' (født [[28. september]] [[1777]] i [[Larvik]], død [[30. april]] [[1837]] i [[Porsgrunn]]) var bygdemålsdikter. Han var sønn av skipsfører Bertel Hanson og Else Malene Schaarbek.

	Hanson hadde sin oppvekst i Larvik. Sammen med faren reiste han til Storbritannia der han gikk på skole. Det var i Storbritannia far og sønn forandret etternavn fra ''Hansøn'' til ''Hanson''. Etter konfirmasjonen ble han ansatt hos Ulrich Cappelen i [[Skien]] og reiste i Øvre Telemark som tømmeroppkjøper 1794-1808. Hanson ble kjent med språket og folkediktningen. Dette inspirerte ham til å skrive på telemål.		Hanson hadde sin oppvekst i Larvik. Sammen med faren reiste han til Storbritannia der han gikk på skole. Det var i Storbritannia far og sønn forandret etternavn fra ''Hansøn'' til ''Hanson''. Etter konfirmasjonen ble han ansatt hos Ulrich Cappelen i [[Skien]] og reiste i Øvre Telemark som tømmeroppkjøper 1794-1808. Hanson ble kjent med språket og folkediktningen. Dette inspirerte ham til å skrive på telemål.

Mbakkel2 på 18. feb. 2017 kl. 15:49

2017-02-18T15:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2017 kl. 15:49
Linje 17:		Linje 17:
	Så tidlig som i 1815 bekjentgjorde Hanson at han ønsket et eget norsk språk. At han var anti-dansk og pro-svensk framkommer blant annet i et dikt han fikk publisert i ''Christiania Intelligentssedeler''.		Så tidlig som i 1815 bekjentgjorde Hanson at han ønsket et eget norsk språk. At han var anti-dansk og pro-svensk framkommer blant annet i et dikt han fikk publisert i ''Christiania Intelligentssedeler''.

	Norsk biografisk leksikon ~~skrev dette om Hanson~~:		Olav Solberg skriver dette om Hanson i ''Norsk biografisk leksikon'':

	{{sitat\|Når Hans Hanson har eit sikkert namn i norsk litteratur- og kulturhistorie, er det i første rekkje på grunn av dikta han skreiv på målføre frå Telemark. Fleire av desse bygdemålsdikta vart omtykte viser. Særleg kjend er “Sveinung aa Astri”, etter mønster av Horats' ode III, 9 (Til Lydia).}}.		{{sitat\|Når Hans Hanson har eit sikkert namn i norsk litteratur- og kulturhistorie, er det i første rekkje på grunn av dikta han skreiv på målføre frå Telemark. Fleire av desse bygdemålsdikta vart omtykte viser. Særleg kjend er “Sveinung aa Astri”, etter mønster av Horats' ode III, 9 (Til Lydia).}}.

Mbakkel2: /* Kilder */

2017-02-18T15:49:01Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2017 kl. 15:49
Linje 26:		Linje 26:
	{{DEFAULTSORT:Hanson, Hans}}		{{DEFAULTSORT:Hanson, Hans}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1777]]		[[Kategori:Fødsler i 1777]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]

Mbakkel2 på 18. feb. 2017 kl. 13:17

2017-02-18T13:17:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2017 kl. 13:17
Linje 7:		Linje 7:
	Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.		Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.

	Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det Hanson skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av hans litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger samt religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er ~~på full høyde~~ med det som ellers ble skrevet i samtiden.		Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det Hanson skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av hans litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger samt religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er jevngode med det som ellers ble skrevet i samtiden.

	Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.		Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.

Mbakkel2 på 18. feb. 2017 kl. 13:08

2017-02-18T13:08:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2017 kl. 13:08
Linje 7:		Linje 7:
	Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.		Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.

	Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det Hanson skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av hans litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger og religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er på full høyde med det som ellers ble skrevet i samtiden.		Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det Hanson skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av hans litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger samt religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er på full høyde med det som ellers ble skrevet i samtiden.

	Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.		Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.

Mbakkel2 på 18. feb. 2017 kl. 13:06

2017-02-18T13:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2017 kl. 13:06
Linje 7:		Linje 7:
	Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.		Hanson sier seg lei for at han ''«ikke har den Lykke at være Student»'' i forordet til ''Enkelte Smaadigte, til Prøve paa en større Samling'', men istedet måtte benytte autodidaktens omveier for å tilegne seg kunnskap.

	Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det ~~han~~ skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av ~~Hansons~~ litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger og religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er på full høyde med det som ellers ble skrevet i samtiden.		Hans mest kjente dikt, ''Sveinung aa Astri'', ble trykt i ''Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816'', redigert av Conrad N. Schwach. Der står også tre andre dikt av Hanson. Samme år fikk han publisert ''Enkelte Smaadigte'', og han utgav senere dikt, taler og fortellinger. Mye av det Hanson skrev ble likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Det meste av hans litterære produksjon er skrevet på dansk: drikkeviser, epigram, moralske og komiske versefortellinger og religiøse viser – i tradisjonen fra Norske Selskab. Enkelte tekster, slik som drikkevisa ''Visdommens Kilde'', den religiøse sangen ''Erindringer'' og den komiske versefortellingen ''Feiltagelsen'' i wesselsk stil, er på full høyde med det som ellers ble skrevet i samtiden.

	Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.		Det er imidlertid visene på telemål som gjør at Hans Hanson blir husket. Jørgen Moe trykte flere av de populære visene i ''Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter'' (1840). Hanson skildrer telemarksbøndene som frie og lykkelige. Bondelivet framstår som en landlig idyll med frisk sjarm, ikke så ulik landskapsskildringene til Horats. Uten tvil var det møtet mellom diktmønster hos Horats og vise- og stevdiktningen i Telemark som inspirerte Hanson til å yte sitt beste. Mange i hans samtid lot seg inspirere av denne greske dikteren, men Hansons gjendiktninger har holdt seg bedre enn de andre norske forsøkene. Han skrev også ''Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg'', etter'' Horats' ode I, 22 (Integer vitae)''.