Hans Helgesen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2022-08-02T11:01:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:01
Linje 21:		Linje 21:
	I 1818 slo Helgesen seg til i Frankrike. Der gifta han seg eit års tid seinare, visstnok med dotter til ein møllar. Namnet hennar er ikkje kjent. Ho døydde i 1836. Ekteparet fekk fleire born, derav to søner som vart offiserar i den franske hæren. Men data og omstende rundt Helgesens ekteskap er også svært usikre.		I 1818 slo Helgesen seg til i Frankrike. Der gifta han seg eit års tid seinare, visstnok med dotter til ein møllar. Namnet hennar er ikkje kjent. Ho døydde i 1836. Ekteparet fekk fleire born, derav to søner som vart offiserar i den franske hæren. Men data og omstende rundt Helgesens ekteskap er også svært usikre.

	I denne tida livnærde familien seg på på ymse vis. Mellom anna dreiv Helgesen import av hestar til Frankrike frå Danmark og Sverige, og det heiter seg også at han dreiv smuglarverksemd.		I denne tida livnærde familien seg på ymse vis. Mellom anna dreiv Helgesen import av hestar til Frankrike frå Danmark og Sverige, og det heiter seg også at han dreiv smuglarverksemd.

	Helgesen deltok i julirevolusjonen 1830 på opprørarane si side, og vart etter det tilsett i nasjonalgarden under borgarkongen Ludvig Philip.		Helgesen deltok i julirevolusjonen 1830 på opprørarane si side, og vart etter det tilsett i nasjonalgarden under borgarkongen Ludvig Philip.

Hans P. Hosar: presiseringar

2022-02-04T07:42:40Z

presiseringar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rendsburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rendsburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser på tampen av [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}		{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}
	<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han ~~hadde ei funksjonærstilling~~ (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han var driftsstyrar (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>

	I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.		I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.

PaulVIF: /* I Danmark. Krigen 1848-1850 */

2021-12-29T16:51:04Z

I Danmark. Krigen 1848-1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 16:51
Linje 28:		Linje 28:
	Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian VIII (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.		Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian VIII (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.

	Da den tyske befolkninga i [[Slesvig]] og [[Holstein]] ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i [[Rendsborg]] (i dag tysk ~~Rensburg~~), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.		Da den tyske befolkninga i [[Slesvig]] og [[Holstein]] ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i [[Rendsborg]] (i dag tysk Rendsburg), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

PaulVIF: /* I Danmark. Krigen 1848-1850 */

2021-08-31T11:20:27Z

I Danmark. Krigen 1848-1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 11:20
Linje 28:		Linje 28:
	Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian VIII (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.		Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian VIII (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.

	Da den tyske befolkninga i [[Slesvig]] og [[Holstein]] ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i Rendsborg (i dag tysk Rensburg), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.		Da den tyske befolkninga i [[Slesvig]] og [[Holstein]] ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i [[Rendsborg]] (i dag tysk Rensburg), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

PaulVIF: /* Bakgrunn og oppvekst */

2021-08-31T11:19:40Z

Bakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 11:19
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}		{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}
	<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>

	I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.		I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.

PaulVIF på 31. aug. 2021 kl. 07:19

2021-08-31T07:19:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[~~Rensburg~~]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rendsburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==

PaulVIF på 31. aug. 2021 kl. 07:19

2021-08-31T07:19:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i Rensburg i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rensburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==

PaulVIF på 9. aug. 2021 kl. 14:48

2021-08-09T14:48:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i Rensburg i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i Rensburg i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}		{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}
	<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[~~Kristian 2~~]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>

	I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.		I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.

	== Militær utdanning og stilling inntil 1814 ==		== Militær utdanning og stilling inntil 1814 ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Krigsskolen, Linderud 3 graner.jpg\|Minnesmerke over De tre norske graner, reist ved [[Krigsskolen]], Oslo, i andre halvparten av 1990-tallet. Monumentet var reist i eit medvite arbeid for å forme kadettane sin profesjonsidentitet.\|Hans P. Hosar.}}		{{thumb\|Krigsskolen, Linderud 3 graner.jpg\|Minnesmerke over De tre norske graner, reist ved [[Krigsskolen]], Oslo, i andre halvparten av 1990-tallet. Monumentet var reist i eit medvite arbeid for å forme kadettane sin profesjonsidentitet.\|Hans P. Hosar.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Helgesens gate Oslo 2013.jpg\| Helgesens gate i Oslo, bydel Grünerløkka, ble navngitt etter Hans Helgesen i 1864.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Helgesens gate Oslo 2013.jpg\|Helgesens gate i Oslo, bydel Grünerløkka, ble navngitt etter Hans Helgesen i 1864.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	I staden for universitetsstudiar etter latinskulen fekk Helgesen kome på [[Krigsskolen\|Krigsskulen]] (Kadettkorpset) i øvste klassen i 1811. Han tok offiserseksamen ved nyttår 1813, og fekk premierløytnants grad same år. Han vart kommandert til Telemarkske regiment, og tenestegjorde under [[Frederik Adolf Schleppegrell]] i «[[Kattekrigen]]» mot Sverige sommaren 1814. Det var her Helgesen danna vennskapet med dei to andre av «De tre graner», Schleppegrell og [[Olaf Rye (1791-1849)\|Olaf Rye]].		I staden for universitetsstudiar etter latinskulen fekk Helgesen kome på [[Krigsskolen\|Krigsskulen]] (Kadettkorpset) i øvste klassen i 1811. Han tok offiserseksamen ved nyttår 1813, og fekk premierløytnants grad same år. Han vart kommandert til Telemarkske regiment, og tenestegjorde under [[Frederik Adolf Schleppegrell]] i «[[Kattekrigen]]» mot Sverige sommaren 1814. Det var her Helgesen danna vennskapet med dei to andre av «De tre graner», Schleppegrell og [[Olaf Rye (1791-1849)\|Olaf Rye]].

	== I Tyskland ==		== I Tyskland ==
	Etter fredsslutninga nekta Helgesen saman med kameratane Schleppegrell og Rye å gå i teneste under Karl XIII i den nye unionen med Sverige, og dei forlet landet. Christian Frederik gav Helgesen anbefalingsbrev til fyrst Blücher, og han kom i preussisk teneste i Blüchers felttog mot Napoleon i 1815. Opplysningane om dette er noko usikre, som når det gjeld fleire andre omstende kring Helgesens bravadar. ''Kiærland'' refererer til at Helgesen skal ha kjempa ved Ligny og Waterloo. ''Skaar'' meiner han deltok i «en rekke slag», og opplyser elles at han kom til Paris med sitt tyske regiment. Men ''Skarstein'', som opplyser at alle dei tre norske granene gjekk i preussisk teneste, meiner at dei ikkje kom i kamp før etter Ligny og Waterloo, og at det einaste dei fekk vere med på var «noen udramatiske beleiringsoperasjoner».		Etter fredsslutninga nekta Helgesen saman med kameratane Schleppegrell og Rye å gå i teneste under [[Karl XIII]] i den nye unionen med Sverige, og dei forlet landet. [[Christian Frederik]] gav Helgesen anbefalingsbrev til fyrst Blücher, og han kom i preussisk teneste i Blüchers felttog mot Napoleon i 1815. Opplysningane om dette er noko usikre, som når det gjeld fleire andre omstende kring Helgesens bravadar. ''Kiærland'' refererer til at Helgesen skal ha kjempa ved Ligny og Waterloo. ''Skaar'' meiner han deltok i «en rekke slag», og opplyser elles at han kom til Paris med sitt tyske regiment. Men ''Skarstein'', som opplyser at alle dei tre norske granene gjekk i preussisk teneste, meiner at dei ikkje kom i kamp før etter Ligny og Waterloo, og at det einaste dei fekk vere med på var «noen udramatiske beleiringsoperasjoner».

	F.C.Skaar kan elles berette at Helgesen med sin smålåtne sosiale bakgrunn fekk problem med å omgåast sine adelege preussiske offiserskollegaer, «men satte seg snart i respekt gjennom en rekke dueller».		F.C. Skaar kan elles berette at Helgesen med sin smålåtne sosiale bakgrunn fekk problem med å omgåast sine adelege preussiske offiserskollegaer, «men satte seg snart i respekt gjennom en rekke dueller».

	== I Frankrike ==		== I Frankrike ==
Linje 27:		Linje 26:

	== I Danmark. Krigen 1848-1850 ==		== I Danmark. Krigen 1848-1850 ==
	Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian 8 (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.		Etter at kona døydde i 1836 flytta Helgesen ei kortare tid attende til Noreg, men fekk ikkje stilling, og slo seg i staden til i Danmark frå 1840. Der fekk han ein liten pensjon av Christian VIII (Christian Frederik - hans konge og kommandant i 1814), og der han elles dreiv jakt og fiske i Stapelholm på Sørjylland.

	Da den tyske befolkninga i Slesvig og Holstein ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i Rendsborg (i dag tysk Rensburg), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.		Da den tyske befolkninga i [[Slesvig]] og [[Holstein]] ville lausrive seg frå Danmark i 1848, baud Helgesen seg fyrst fram til teneste på opprørarane si side, men ombestemte seg, kanskje fordi han høyrde at Schleppegrell og Rye gjekk i kamp på dansk side. Helgesen drog til København og fekk fyrst stilling som kaptein under Schleppegrell. I kampane som følgde utmerka Helgesen seg mellom anna ved å innta og sidan forsvare den strategisk viktige byen Frederiksstad, der han så vart utnemnd til kommandant. Etter krigen var han mellom anna kommandant i byen Slesvig og sidan i Rendsborg (i dag tysk Rensburg), og oppnådde obersts grad i 1856. Han døydde i Rendsborg to år seinare.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

PaulVIF: /* Bakgrunn og oppvekst */

2021-05-11T07:33:41Z

Bakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 07:33
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}		{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}
	<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Kristian 2]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>

PaulVIF på 11. mai 2021 kl. 07:32

2021-05-11T07:32:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i Rensburg i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han.</onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i Rensburg i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Helgesen.jpg\|Hans Helgesen, avbilda i praktverket ''Felttogene i vore første frihedsaar'' (København 1888)\|Kunstnar: N.Simonsen (?).}}
	'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rendsburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser i [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>		'''[[Hans Helgesen\|Hans Hansen Helgesen]]''' (fødd i [[Oslo]] den 4. oktober 1793, død i [[Rendsburg]] i [[Holstein]] den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som [[De tre norske graner]] for sin innsats i [[første slesvigske krig\|krigen om Slesvig og Holstein]] i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Før dette hadde Helgesen ein karriere bak seg mellom anna som prøyssisk offiser på tampen av [[Napoleonskrigene\|Napoleonskrigane]] og som hestehandlar og kanskje smuglar i Frankrike, og han kjempa under [[julirevolusjonen]] der. [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate i Oslo]] er oppkalla etter han. </onlyinclude>

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}		{{thumb\|Dyvekes hus.jpg\|Dyvekes hus 1910. Hans Helgesens barndomsheim.\|Ragnvald Væring.}}
	<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han ~~hadde ei funksjonærstilling~~ (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i Oslo, men som den gongen tilhøyrde [[Aker prestegjeld]]. Foreldra var [[Hans Heljeson]] (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han var driftsstyrar (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] sitt [[Alunverket\|alunverk på Ekeberg]]. Da Helge voks opp, budde familien i det som i dag er Konowsgate 7. Dei forpakta ein plass, Holtop, og budde i eit gammalt hus som i segntradisjonen var knytta til kong [[Christian II]] si elskarinne i Oslo, [[Dyveke Sigbritsdotter]].</onlyinclude>

	I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.		I 1804 byrja Hans Helgesen på [[Leksikon:latinskole\|latinskulen]] ([[Oslo katedralskole]]). Der gjekk han saman med den seinare skipsreiar og velgjerar [[Mogens Thorsen]], som seinare fortalde om slåsskampar med Helgesen i skuledagane, da dei openbert rivaliserte om å vere den tøffaste guten i klassa.