Hans Henrik Thaulow (1754–1823) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2023-02-10T09:00:50Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 09:00
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Henrik_Thaulow\|Hans Henrik Thaulow}}		*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Henrik_Thaulow\|Hans Henrik Thaulow}}.
			*{{Hbr1-1\|pd00000012891300\|Hans Henrik Thaulow}}.

	{{DEFAULTSORT:Thaulow, Hans Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Thaulow, Hans Henrik}}

Kallrustad: kategori, kilde

2019-09-03T06:49:33Z

kategori, kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var ~~en norsk~~ prest.		'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var prest.

	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet som sogneprest til Stadsbygd i Rissa i Trøndelag. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet som sogneprest til Stadsbygd i Rissa i Trøndelag. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske ~~skole~~, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skolen, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

	Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.		Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.

	Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk ~~tilsammen~~ 13 barn.		Han var gift tre ganger, med Margrethe Elisabeth Stabell, Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk til sammen 13 barn.

			== Kilder og litteratur ==

			*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Henrik_Thaulow\|Hans Henrik Thaulow}}

	{{DEFAULTSORT:Thaulow, Hans Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Thaulow, Hans Henrik}}
Linje 14:		Linje 18:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Gausdal kommune]]
	[[Kategori:Jeløya]]		[[Kategori:Jeløya]]
	[[Kategori:Fødsler i 1754]]		[[Kategori:Fødsler i 1754]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1823]]		[[Kategori:Dødsfall i 1823]]
			{{bm}}

Janes på 2. sep. 2019 kl. 20:46

2019-09-02T20:46:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.		'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.

	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet som sogneprest til Stadsbygd i Rissa i Trøndelag. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

Marthe Glad: korr liten skrivefeil

2018-05-23T12:28:55Z

korr liten skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.		'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.

	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble ~~han~~ personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

PaulVIF på 20. mai 2018 kl. 15:37

2018-05-20T15:37:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.		'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.

	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

PaulVIF på 19. mai 2018 kl. 19:22

2018-05-19T19:22:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 19:22
Linje 3:		Linje 3:
	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det ~~norske~~ Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

	Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.		Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.

PaulVIF på 19. mai 2018 kl. 19:20

2018-05-19T19:20:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 19:20
Linje 3:		Linje 3:
	Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i ''[[Det norske Nationalblad]]'' og ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det norske Nationalblad]]'' og avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

	Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.		Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.

PaulVIF på 19. mai 2018 kl. 07:56

2018-05-19T07:56:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 07:56
Linje 5:		Linje 5:
	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i ''[[Det norske Nationalblad]]'' og ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i ''[[Det norske Nationalblad]]'' og ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

	Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.		Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten [[Hans Jacob Stabel]], som ble valgt ved loddtrekning.

	Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.		Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.

PaulVIF: Standardisert formatisering

2018-05-19T07:55:16Z

Standardisert formatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	Hans Henrik Thaulow (født 1754, død 1823) var en norsk prest ~~født på gården Kubberød på Jeløya~~.		'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)\|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.

	Thaulow var elev ved Christiania katedralskole og ble i 1770 student ved ~~Københavns Universitet~~, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. ~~Var~~ deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i Rygge og Moss. Da sognet ble delt samme år, ble han sogneprest i Moss. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i Gausdal, fra 1818 som prost i Gudbrandsdalen prosti.		Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld\|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld\|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld\|Gausdal]], fra 1818 som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].

	Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i Det norske Nationalblad og Norske Intelligenz-Seddeler. I Tanker om Alterens Sacramente (København, 1782) diskuterte han ~~nattverden~~ i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten Jacob Worm Skjelderup i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken Et Raab imot Brændevin (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby Evangelisk-christelig Psalmebog. Han utga en artikkel om "H. N. Hauges udbredte ~~Sværmerie"~~ i Theologisk Maanedsskrift (1805)		Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i ''[[Det norske Nationalblad]]'' og ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

	Ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.		Ved [[Valget til Riksforsamlingen 1814\|valget]] til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.

	Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.		Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Proster]]		[[Kategori:Proster]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Jeløya]]		[[Kategori:Jeløya]]
	[[Kategori:Fødsler i 1754]]		[[Kategori:Fødsler i 1754]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1823]]		[[Kategori:Dødsfall i 1823]]

PaulVIF: Kategorier

2018-05-19T07:41:34Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2018 kl. 07:41
Linje 8:		Linje 8:

	Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.		Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.

			{{DEFAULTSORT:Thaulow, Hans Henrik}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Proster]]
			[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Jeløya]]
			[[Kategori:Fødsler i 1754]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1823]]