Hans Methi - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:24:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:24
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1883]]		[[Kategori:Fødsler i 1883]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1966]]		[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Tiltalen i Hålogaland Lagmannsrett */

2018-10-22T12:27:37Z

Tiltalen i Hålogaland Lagmannsrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 12:27
Linje 19:		Linje 19:
	*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]].		*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]].
	*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til [[frontkjemperkontoret]].		*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til [[frontkjemperkontoret]].
	*Sto i forbindelse med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad.		*Sto i forbindelse med [[Sipo\|det tyske sikkerhetspolitiet]] i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad.
	*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.		*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.
	*I oktober 1943 leverte han sammen med [[Hjalmar Wold]] skriftlig klage mot lensmann [[Hans Aamnes]] til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad. Klagen var av så alvorlig art at Aamnes ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir dels i Norge og dels i Tyskland. Han slapp ikke ut før ved kapitulasjonen, og hadde da sittet i tysk fangenskap i 19 måneder.		*I oktober 1943 leverte han sammen med [[Hjalmar Wold]] skriftlig klage mot lensmann [[Hans Aamnes]] til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad. Klagen var av så alvorlig art at Aamnes ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir dels i Norge og dels i Tyskland. Han slapp ikke ut før ved kapitulasjonen, og hadde da sittet i tysk fangenskap i 19 måneder.

PaulVIF på 20. jul. 2017 kl. 18:18

2017-07-20T18:18:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 18:18
Linje 18:		Linje 18:
	*Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] høsten [[1940]] og meldte seg senere ikke ut.		*Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] høsten [[1940]] og meldte seg senere ikke ut.
	*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]].		*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]].
	*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til frontkjemperkontoret.		*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til [[frontkjemperkontoret]].
	*Sto i forbindelse med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad.		*Sto i forbindelse med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad.
	*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.		*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.

Gunnar Reppen: /* Eksterne lenker */

2016-01-07T19:18:43Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2016 kl. 19:18
Linje 54:		Linje 54:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Vadsø kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]

Gunnar Reppen på 7. jan. 2016 kl. 19:08

2016-01-07T19:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2016 kl. 19:08
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Hans Methi\|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]] i Vadsø, død [[22. august]] [[1966]] i Harstad) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]).		'''[[Hans Methi\|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]] i Vadsø, død [[22. august]] [[1966]] i Harstad) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]).

	Methi vokste opp i [[Vadsø]] og tok eksamen ved [[BSIN\|6. Divisjons Underoffisersskole]] i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I [[1917]] ble han ansatt som lærer ved [[Harstad folkeskole]]. Allerede fra [[1919]] ble han ansatt som revisor i [[Trondenes Sparebank]]. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning. I [[1937]] ble han valgt inn i kommunestyret på [[Harstad Høyre\|Høyre]]s liste.		Methi vokste opp hos sine foreldre, Gretha og fisker August Methi i [[Vadsø]] og tok eksamen ved [[BSIN\|6. Divisjons Underoffisersskole]] i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I [[1917]] ble han ansatt som lærer ved [[Harstad folkeskole]]. Allerede fra [[1919]] ble han ansatt som revisor i [[Trondenes Sparebank]]. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning. I [[1937]] ble han valgt inn i kommunestyret på [[Harstad Høyre\|Høyre]]s liste.

	Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%.		Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%.

Cnyborg: hbr

2015-12-28T11:00:04Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2015 kl. 11:00
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Aftenposten]] 30. august 1966 - nekrolog.		*[[Aftenposten]] 30. august 1966 - nekrolog.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036989000698\|Hans Methi}}.

	{{DEFAULTSORT:Methi, Hans}}		{{DEFAULTSORT:Methi, Hans}}

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2015-04-13T20:21:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2015 kl. 20:21
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Utskrift av dommen i Hålogaland ~~lagmannsrett~~.		*Utskrift av dommen i [[Hålogaland Lagmannsrett]].
	*[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.		*[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
	*Nettstedet ''Gravminner i Norge''.		*Nettstedet ''Gravminner i Norge''.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2015-04-13T20:20:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2015 kl. 20:20
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Utskrift av dommen i Hålogaland lagmannsrett.
	*[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.		*[[Steinnes, Kristian]]. ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
	*Nettstedet ''Gravminner i Norge''.		*Nettstedet ''Gravminner i Norge''.

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2015-04-13T20:19:14Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2015 kl. 20:19
Linje 13:		Linje 13:

	Under rettsoppgjøret fikk Methi fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot (tilsvarer ca. 200.000 kroner i 2014) og tap av sivile rettigheter i 10 år. Etter fengselsstraffen drev han forretning som skomaker.		Under rettsoppgjøret fikk Methi fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot (tilsvarer ca. 200.000 kroner i 2014) og tap av sivile rettigheter i 10 år. Etter fengselsstraffen drev han forretning som skomaker.

			== Tiltalen i Hålogaland Lagmannsrett ==
			Den 20. november [[1945]] ble landssviksaken mot Methi holdt, og tiltalen var satt opp i sju punkter, hvorav alle førte til fellende dom:
			*Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] høsten [[1940]] og meldte seg senere ikke ut.
			*Mottok vervet som ordfører i Harstad i juni [[1941]] og fungerte som sådan til 15. april [[1944]].
			*I egenskap av ordfører bevilget han den 7. august [[1942]] kr 1.000 til [[Den Norske Legion]] og den 24. mai [[1943]] kr 3.000 til frontkjemperkontoret.
			*Sto i forbindelse med det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad og sendte inn månedlige rapporter om stemningen blant den norske befolkningen, deriblant en rapport om prost [[Ole K. Steinholt]] og to rapporter om lærerne i Harstad.
			*Den 19. mars 1942, i egenskap av formann i skolestyret, innkalte han samtlige folkeskolelærere i byen og uttalte at hvis de ikke gikk inn i [[Lærersambandet]], ville det det antakelig gå med dem som det gikk med arbeiderne, nemlig bli skutt. Trusselen fikk ikke lærerne til å melde seg inn, skjønt tiltalte også gjorde oppmerksom på at det tyske sikkerhetspolitiet ventet på svar. Tiltalte forsøkte også i november 1942 å tvinge gjennom at lederen i [[NSUF]] i [[Troms]], Holtermann, skulle holde foredrag og ungdomsgudstjeneste i tre av Harstads folkeskoleklasser.
			*I oktober 1943 leverte han sammen med [[Hjalmar Wold]] skriftlig klage mot lensmann [[Hans Aamnes]] til det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad. Klagen var av så alvorlig art at Aamnes ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir dels i Norge og dels i Tyskland. Han slapp ikke ut før ved kapitulasjonen, og hadde da sittet i tysk fangenskap i 19 måneder.
			*Den 31. januar 1942 sendte tiltalte ut opprop til samtlige kommunale funksjonærer og lærere (i egenskap av ordfører) om å møte i kinolokalet i Harstad den 1. februar for å høre på «riksakten» som skulle kringkastes fra Oslo, og han avsluttet oppropet med: «Enhver som ikke møter betraktes som motstander av Nasjonal Samling og vil bli behandlet deretter. – Med Quisling for Norge».

	== Motstand i folket ==		== Motstand i folket ==

Gunnar Reppen på 13. apr. 2015 kl. 19:27

2015-04-13T19:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2015 kl. 19:27
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Hans Methi\|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]] i Vadsø, død [[22. august]] [[1966]] i Harstad) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]).		'''[[Hans Methi\|Hans Kristian Methi]]''' (født [[19. mars]] [[1883]] i Vadsø, død [[22. august]] [[1966]] i Harstad) var lærer og ordfører i [[Harstad]] fra juni [[1941]] til mars [[1945]]- innsatt i stillingen av [[Nasjonal Samling i Harstad]]. Han var først gift med Magda Methi (1887-1936) og i andre ekteskap med Helene Lavine Methi, født [[22. august]] [[1904]], død [[6. april]] [[1999]]. Etter krigen var han skomaker. Varaordfører for Methi var Reinert K. Stien ([[1888]]-[[1960]]).

	Methi vokste opp i [[Vadsø]] og tok eksamen ved [[BSIN\|6. Divisjons Underoffisersskole]] i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I [[1917]] ble han ansatt som lærer ved [[Harstad folkeskole]]. I [[1937]] ble han valgt inn i kommunestyret på [[Harstad Høyre\|Høyre]]s liste.		Methi vokste opp i [[Vadsø]] og tok eksamen ved [[BSIN\|6. Divisjons Underoffisersskole]] i Harstad før han tok lærerskoleeksamen sørpå. I [[1917]] ble han ansatt som lærer ved [[Harstad folkeskole]]. Allerede fra [[1919]] ble han ansatt som revisor i [[Trondenes Sparebank]]. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning. I [[1937]] ble han valgt inn i kommunestyret på [[Harstad Høyre\|Høyre]]s liste.

	Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%.		Da tyskerne kom til Harstad [[13. juni]] [[1940]], og [[Nasjonal Samling]] (NS) etter hvert ble gjort til det eneste lovlige partiet i landet, tok nazistene diktatorisk herredømme over byen. Partiet hadde i 1942 121 medlemmer i Harstad, noe som tilsvarte 5% av byens stemmeberettigede i 1936. Den tilsvarende oppslutning for partiet i Troms fylke var på 0,9%.

			== Okkupasjonstiden ==
	I Harstad ble den lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], arrestert i juni 1941 for motstandsarbeid, like etter at Hans Methi ble innsatt som ordfører av de tyske okkupantene. Methi var innvalgt i bystyret for [[Høyre]]. I henhold til NS` lederprinsipp ble det folkevalgte bystyret erstattet av et «byting» der ordføreren også var rådmann og skolesjef osv og der avgjørelser ble tatt uten å ta synderlig hensyn til bytingets meninger. Det var de tyske direktivene som gjaldt, og de tillot blant annet ikke at veiene ble vedlikeholdt. Tyskerne hadde lovet at folk skulle få forsyninger, men etter hvert som forsyningssituasjonen ble vanskelig, ble det de tyske soldatene som tømte alle butikkene for varer, da de fikk utbetalt sine lønninger i norske penger.		I Harstad ble den lovlig valgte ordføreren, [[Nils J. Hunstad]], arrestert i juni 1941 for motstandsarbeid, like etter at Hans Methi ble innsatt som ordfører av de tyske okkupantene. Methi var innvalgt i bystyret for [[Høyre]]. I henhold til NS` lederprinsipp ble det folkevalgte bystyret erstattet av et «byting» der ordføreren også var rådmann og skolesjef osv og der avgjørelser ble tatt uten å ta synderlig hensyn til bytingets meninger. Det var de tyske direktivene som gjaldt, og de tillot blant annet ikke at veiene ble vedlikeholdt. Tyskerne hadde lovet at folk skulle få forsyninger, men etter hvert som forsyningssituasjonen ble vanskelig, ble det de tyske soldatene som tømte alle butikkene for varer, da de fikk utbetalt sine lønninger i norske penger.

Linje 17:		Linje 18:

	Alle «valg» i bytinget ble protokollert med at «ordføreren oppnevnte …».		Alle «valg» i bytinget ble protokollert med at «ordføreren oppnevnte …».

	~~===== Banken hadde tillit til ham =====~~
	~~Den relativt unge Methi, kom allerede fra [[1919]] inn som revisor i [[Trondenes Sparebank]]. Denne posisjonen hadde han enda i 1938 da han også skrev bankens 75-årsberetning.~~

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==