Hans Mustad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:07
Linje 32:		Linje 32:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pd00000008883623\|Hans Mustad}}.		* {{hbr1-1\|pd00000008883623\|Hans Mustad}}.

	{{DEFAULTSORT:MUSTAD, HANS}}		{{DEFAULTSORT:MUSTAD, HANS}}

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 46:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1918]]		[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 14. nov. 2022 kl. 10:10

2022-11-14T10:10:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 10:10
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Kjelsås Bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] i [[Aker herred\|Aker]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, [[hesteskosøm]] fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Kjelsås Bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] i [[Aker herred\|Aker]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-06-07T09:55:14Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2022 kl. 09:55
Linje 25:		Linje 25:

	*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Gjøvik 2006, s. 174-193.		*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Gjøvik 2006, s. 174-193.
			*[http://industrimuseum.no/bedrifter/o_mustad_soenn%28kjelsaasbruk%29 Industrimusueum: om Mustad og Kjelsås Bruk]
	*Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003.		*Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Stavehaug, Kari-Mette: ''Hekta på kroken – Opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn'', hovedoppgave i historie, UiO 1999.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Stavehaug, Kari-Mette: ''Hekta på kroken – Opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn'', hovedoppgave i historie, UiO 1999.]

Kallrustad: /* O. Mustad & Søn */ Kjelsås Bruk

2022-06-07T09:54:10Z

O. Mustad & Søn: Kjelsås Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2022 kl. 09:54
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[~~Brekke bruk~~]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Kjelsås Bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] i [[Aker herred\|Aker]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:50:28Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:50
Linje 14:		Linje 14:
	Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.		Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.

	Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som ~~"en~~ av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom ~~tidene"~~. Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be [[Johan Castberg]] i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.		Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som «en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene». Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be [[Johan Castberg]] i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.

	== St. Olavs Orden ==		== St. Olavs Orden ==

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:48:45Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:48
Linje 11:		Linje 11:

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.
			{{thumb\|Oslo, Drammensveien 69.jpg\|Mustad er registert boende i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 69 i folketellingene i 1900 og 1910. Idag Frankrikes ambassade.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2004}}
	Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.		Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.

	Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be Johan Castberg i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.		Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be [[Johan Castberg]] i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.

	== St. Olavs Orden ==		== St. Olavs Orden ==

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:18:15Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:18
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ~~ved Lysaker og anlegget~~ på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:17:03Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:17
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ved Lysaker og ~~dette~~ ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ved Lysaker og anlegget på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:15:37Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:15
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ved Lysaker og dette ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (~~Oslo~~)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ved Lysaker og dette ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

PaulVIF: /* O. Mustad & Søn */

2020-07-22T17:14:42Z

O. Mustad & Søn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 17:14
Linje 8:		Linje 8:
	== O. Mustad & Søn ==		== O. Mustad & Søn ==
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg\|Statue av Hans Mustad på Gjøvik\|Jac Bruun/Mittet}}
	Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. [[Sollerud]] ved Lysaker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (Oslo)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3~~. Sjøl hadde Mustad og familien alt i 1875 flytta med firmaet fra Vardal til Kristiania~~.		Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] ved Lysaker og dette ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Brekke bruk]] ved [[Kjelsås (Oslo)\|Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 3.

	Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.		Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.