Hans Nielsen Hauge - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Videre lesing */ ny bok

2022-08-22T06:31:30Z

Videre lesing: ny bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2022 kl. 06:31
Linje 104:		Linje 104:
	*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.		*Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon'', Cappelen Damm Akademisk 2017.
	**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]		**[https://www.idunn.no/heimen/2018/02/knut_doerum_og_helje_kringlebotn_soedal_red_hans_nielsen_ Melding: Thorvaldsen, Egil L., i ''Heimen'', 2/2018.]
			*Gundersen, Trygve Riiser: ''Haugianerne : Enevelde og undergrunn'', Cappelen Damm, 2022.

	== Se også: ==		== Se også: ==

Stigrp: /* Bakkehaugen og Bredtvet */ skifter til et bilde der man kan lese teksten

2021-07-24T13:57:48Z

Bakkehaugen og Bredtvet: skifter til et bilde der man kan lese teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2021 kl. 13:57
Linje 69:		Linje 69:

	== Bakkehaugen og Bredtvet ==		== Bakkehaugen og Bredtvet ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Hans Nielsen Hauge gravminne ~~Gamle Aker kirke~~.~~jpg~~\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb\| Hans Nielsen Hauge gravminne.JPG\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2021)}}
	Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.		Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

Cnyborg: /* Næringsvirksomhet */ lenkefiks

2021-04-14T08:41:38Z

Næringsvirksomhet: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 08:41
Linje 49:		Linje 49:
	* ''[[Ekers Papirfabrik\|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.		* ''[[Ekers Papirfabrik\|Papirfabrikk på Eiker]]''. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden [[Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra [[Gausdal]] og en fra Numedal.
	* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.		* ''Nordlandshandel''. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til [[Sunnfjord]] og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.
	* ''Fiskeværet [[Gjeslingan \|Gjæslingan]]'' i [[Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].		* ''Fiskeværet [[Gjeslingan \|Gjæslingan]]'' i [[Vikna kommune\|Vikna]]. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann [[Arnt Solem]] fra [[Klæbu]].
	* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.		* ''Handelsstedet [[Lovøya]]'' i [[Steigen]] var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra [[Snertingdal]], [[Christoffer Brateng]], kjøpte stedet.
	* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] i Hedmark.		* ''Gjestgiveriet [[Survika]]'' i [[Namdalen]] med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for [[Ottar Carlsen Bacherud]] fra [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] i Hedmark.
Linje 56:		Linje 56:
	* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.		* ''Svanøy''. Hauge kjøpte i 1804 [[Svanøy-godset]] i [[Bru]] i Sunnfjord for vennen [[Ole Torjussen]] fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.
	* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift.		* ''Strusshamn''. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet [[Strusshavn]] i [[Askøy]] ved Bergen, opprinnelig til [[Ole Berg]] fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester [[Johan Nikolai Loose]] i Bergen og [[Peder Aalrust]] fra [[Hemsedal]]. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift.
	* ''Teglverk på [[Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune\|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760.		* ''Teglverk på [[Eeg (Kristiansand)\|Eeg]]'' i [[Kristiansand]]. Hauge fikk i 1804 [[Ole Eyelsen]] fra [[Åmli kommune\|Åmli]] til å kjøpe dette teglverket fra 1760.
	* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy.		* ''Saltkokerier i krigstida''. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på [[Kjeholmen]] ved [[Lillesand]], ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy.
	* ''[[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824.		* ''[[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]'' i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824.

Cnyborg på 14. apr. 2021 kl. 08:40

2021-04-14T08:40:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 08:40
Linje 61:		Linje 61:
	* ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit.		* ''[[Solberg spinneri]]'' i [[Nedre Eiker]]. En forløper til dette var [[Drammens Bomuldsspinderi]], som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - [[Hovel Helseth]], [[Hans Strand]], [[Iver Olsen]] og [[Tollef O. Bache]]. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i [[Solbergelva]], og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit.

	== ~~Familien~~ og Bredtvet ==		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av gårdbruker [[Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813)\|Niels Mikkelsen Evenrød]] (1732–1813) og [[Maria Olsdatter Hauge (1735–1811)\|Maria Olsdatter Hauge]] (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var [[Michel Nielsen Hauge]] og [[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)\|Karen Nielsdatter Hauge]].

			Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrine Andersdotter Nyhus]] (1784–1815) fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]].

			Han giftet seg på ny med [[Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872)\|Ingeborg Marie Olsdotter]] (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

			== Bakkehaugen og Bredtvet ==
	{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrine Andersdotter Nyhus]] fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]]. Han giftet seg på ny med Ingeborg Marie Olsdotter. De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren [[Michel Nielsen Hauge]] eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

	Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

	Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven.		Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel [[29. mars]] [[1824]]. Han ble begravd på [[Gamle Aker kirkegård]] hvor det er reist et minnesmerke på graven.

Cnyborg: /* Familien og Bredtvet */

2021-04-09T07:35:54Z

Familien og Bredtvet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 07:35
Linje 63:		Linje 63:
	== Familien og Bredtvet ==		== Familien og Bredtvet ==
	{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[~~Andrea~~ Nyhus]] fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]]. Han giftet seg på ny med Ingeborg Marie Olsdotter. De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrine Andersdotter Nyhus]] fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]]. Han giftet seg på ny med Ingeborg Marie Olsdotter. De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

	Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.		Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

Cnyborg: /* Familien og Bredtvet */

2021-04-09T07:33:55Z

Familien og Bredtvet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 07:33
Linje 63:		Linje 63:
	== Familien og Bredtvet ==		== Familien og Bredtvet ==
	{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Hans Nielsen Hauge gravminne Gamle Aker kirke.jpg\|Hans Nielsen Hauge er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Nyhus]] fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]]. Han giftet seg på ny med Marie Olsdotter. De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.		Hauge giftet seg 27. januar 1815 med [[Andrea Nyhus]] fra [[Nyhus (Nes på Romerike)\|Nyhus]] i [[Udnes]], [[Nes på Romerike]].<ref>Horgen 2005, side 53.</ref> Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt [[Andreas Hauge\|Andreas]]. Han giftet seg på ny med Ingeborg Marie Olsdotter. De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.

	Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.		Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på [[Bakkehaugen (Oslo gnr 57/10)\|Bakkehaugen]], en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]] i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården [[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]] i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2021-04-09T07:32:39Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 07:32
Linje 93:		Linje 93:
	*Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94.		*Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 3/1982, s. 88-94.
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II]		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Nielsen_Hauge/utdypning Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i ''Norsk biografisk leksikon'' II]
			*{{hbr1-1\|pa00000001067377\|Hans Nielsen Hauge}}.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Kiplesund: /* Lenker */

2021-02-15T05:33:46Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 05:33
Linje 82:		Linje 82:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 106:		Linje 106:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde]		* [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde]
	*[https://www.youtube.com/watch?v=7a2SjMKrb_o Filmen Hans Nielsen Hauge fra 1961]
	*[https://www.youtube.com/watch?v=KKogWxI3-LM Professor Ola Grytten intervjues om Hauge]		*[https://www.youtube.com/watch?v=KKogWxI3-LM Professor Ola Grytten intervjues om Hauge]

PaulVIF på 10. feb. 2021 kl. 11:47

2021-02-10T11:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0011 1.jpg\|Hans Nielsen Hauge\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0011 1.jpg\|Hans Nielsen Hauge\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
	{{thumb\|Obelisk med Hans Niesen Hauge.jpg\|Bauta med portrett av Hauge ved [[Bredtvet kirke]].\|Chell Hill (2007)}}		{{thumb\|Obelisk med Hans Niesen Hauge.jpg\|Bauta med portrett av Hauge laget av [[Erling Grønland]] i 1904 ved [[Bredtvet kirke]].\|Chell Hill (2007)}}
	'''[[Hans Nielsen Hauge]]''' (født [[3. april]] [[1771]] på Hauge, [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] i [[Fredrikstad kommune]], død [[29. mars]] [[1824]] i nåværende [[Oslo kommune]]) var [[vekkelsespredikant]], kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt [[Leksikon:Haugianere\|haugianere]] og hans lære omtalt som [[haugianisme]].		'''[[Hans Nielsen Hauge]]''' (født [[3. april]] [[1771]] på Hauge, [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] i [[Fredrikstad kommune]], død [[29. mars]] [[1824]] i nåværende [[Oslo kommune]]) var [[vekkelsespredikant]], kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt [[Leksikon:Haugianere\|haugianere]] og hans lære omtalt som [[haugianisme]].

Linje 10:		Linje 10:

	== Hauges reiser ==		== Hauges reiser ==
	{{thumb ~~høyre~~ \| Hans Nielsen Hauge statue Uranienborgparken Oslo.jpg\|Statue av Hauge i Uranienborgparken i Oslo, utført av Sigurd Nome, avduket i 1971 til 200-årsjubileet for hans fødsel. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Hans Nielsen Hauge statue Uranienborgparken Oslo.jpg\|Statue av Hauge i Uranienborgparken i Oslo, utført av Sigurd Nome, avduket i 1971 til 200-årsjubileet for hans fødsel. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.		Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra [[Halvdan Koht]]s artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.

Linje 86:		Linje 86:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	{{thumb ~~høyre~~\|Hans Nielsen Hauges gate Oslo 2012.jpg\|Hans Nielsen Hauges gate på Sandaker i Oslo, bydel Sagene, ble navngitt i 1879.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Hans Nielsen Hauges gate Oslo 2012.jpg\|Hans Nielsen Hauges gate på Sandaker i Oslo, bydel Sagene, ble navngitt i 1879.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	*Breistein, Dagfinn: ''Hans Nielsen Hauge «Kjøbmand i Bergen». Kristen tro og økonomisk aktivitet'', John Griegs forlag, Bergen 1955. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301018 Digital utgave ved NBdigital]		*Breistein, Dagfinn: ''Hans Nielsen Hauge «Kjøbmand i Bergen». Kristen tro og økonomisk aktivitet'', John Griegs forlag, Bergen 1955. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301018 Digital utgave ved NBdigital]
	*Hauge, H.N. v/Heggtveit, H.G. og Kolsrud, O. ''Hans Nielsen Hauges Reiser og vigtigste Hændelser beskrevet af ham selv'', 3. utg., Grøndal 1914. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300055 Digital utgave ved NBdigital]		*Hauge, H.N. v/Heggtveit, H.G. og Kolsrud, O. ''Hans Nielsen Hauges Reiser og vigtigste Hændelser beskrevet af ham selv'', 3. utg., Grøndal 1914. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300055 Digital utgave ved NBdigital]

Kiplesund: /* Lenker */

2020-11-07T09:46:02Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2020 kl. 09:46
Linje 106:		Linje 106:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde]		* [http://www.haugesminde.no Muséet Hans Nielsen Hauges Minde]
	*[https://www.youtube.com/watch?v=~~iyt5HnD2Q84~~ Filmen Hans Nielsen Hauge fra 1961]		*[https://www.youtube.com/watch?v=7a2SjMKrb_o Filmen Hans Nielsen Hauge fra 1961]
	*[https://www.youtube.com/watch?v=KKogWxI3-LM Professor Ola Grytten intervjues om Hauge]		*[https://www.youtube.com/watch?v=KKogWxI3-LM Professor Ola Grytten intervjues om Hauge]