Hans Nilsen Ferslew - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: /* Økonomi */ Tok med grunnen til den nye bestalling.

2023-04-02T18:41:33Z

Økonomi: Tok med grunnen til den nye bestalling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:41
Linje 29:		Linje 29:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> ~~19. mars 1660~~ fikk [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen med de samme rettigheter som ham.		Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> Fordi han var fengslet av svenskene fikk [[Absalon Beyer (lagmann)]] den 19. mars 1660 bestalling som ny lagmann etter Nilsen med de samme rettigheter som ham.

	I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>		I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>

Axel Scheel: /* Økonomi */

2023-04-02T18:36:27Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:36
Linje 29:		Linje 29:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> 19. mars 1660 ~~fikl~~ [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen.		Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> 19. mars 1660 fikk [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen med de samme rettigheter som ham.

	I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>		I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>

Axel Scheel: /* Økonomi */ Rettet slurvefeil.

2023-04-02T18:35:13Z

Økonomi: Rettet slurvefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:35
Linje 29:		Linje 29:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> 10. mars 1660 fikl [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen.		Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> 19. mars 1660 fikl [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen.

	I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>		I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>

Axel Scheel: /* Økonomi */ La til etterfølgeren.

2023-04-02T18:33:39Z

Økonomi: La til etterfølgeren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:33
Linje 29:		Linje 29:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref>		Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref> 10. mars 1660 fikl [[Absalon Beyer (lagmann)]] bestalling som ny lagmann etter Nilsen.

	I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>		I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>

	==Familie==		==Familie==

Axel Scheel: /* Embetskarriere */

2023-04-02T18:21:06Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:21
Linje 7:		Linje 7:
	Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>		Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>

	Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad [[Hans Nilsen]], som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>		Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)]], som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Axel Scheel: /* Embetskarriere */ La til lenke.

2023-04-02T18:19:49Z

Embetskarriere: La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 18:19
Linje 7:		Linje 7:
	Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>		Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>

	Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>		Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad [[Hans Nilsen]], som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T15:22:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 15:22
Linje 57:		Linje 57:
	[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1663]]		[[Kategori:Dødsfall i 1663]]
			{{bm}}

Cnyborg på 22. sep. 2015 kl. 12:46

2015-09-22T12:46:33Z

Cnyborg: Ny side: '''Hans Nilsen Ferslew''' (født omkr. 1600/1610 i Ålborg, død 1663) var lagmann i Fredrikstad fra 1642 til 1660. ==Embetskarriere== Hansen fikk utnevnelsesbrev dater...

2015-09-22T12:42:52Z

Ny side: '''Hans Nilsen Ferslew''' (født omkr. 1600/1610 i Ålborg, død 1663) var lagmann i Fredrikstad fra 1642 til 1660. ==Embetskarriere== Hansen fikk utnevnelsesbrev dater...

Ny side

'''[[Hans Nilsen Ferslew]]''' (født omkr. 1600/1610 i Ålborg, død [[1663]]) var [[lagmann]] i [[Fredrikstad]] fra 1642 til 1660.

==Embetskarriere==

Hansen fikk utnevnelsesbrev datert 14. april 1642. Han ble bedt om «strax efter [[Christen Laugesen|Christen Lagessøn]] derudi indtræde».

Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.

Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.

==Kommissær==

Nilsen ble i 1638 oppnevnt sammen med borgermester [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] i [[Oslo|Christiania]], [[Eiler Urne]] og [[Ove Gedde]] for å behandle en sak om betaling fra partisipantene i jernverkskompaniet som [[Nils Simonsen Glostrup]] har forskuttert og som partisipantene ikke ville betale tilbake.

I 1646 ble Nilsen og lagmann [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Kristiania oppnevnt til å behandle en tvist mellom bøndene i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] og fogden [[Johan Hertfort]].

Nilsen og [[Daniel Bildt Ottesen]] ble i 1646 oppnevnt til å behandle flere arvetvister, blant annet mellom [[Ove Krag]] og hans svoger.

I 1646 ble han og [[Peder Vibe]] oppnevnt til å behandle en sak om tollsvik mellom tolleren og tollskriveren i Fredrikstad.

I 1648 fikk Hans Nilsen, lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene og lagmann Nils Hansen i Kristiania befaling om å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i [[Akershus stift]].

I 1651 fikk Hans Nilsen og lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om gården «[[Herrebrøden]]».

I 1653 fikk Hans Nilsen og [[Nils Hansen (fogd)|Nils Hansen]], fogd i Ide og Marker kongebrev på å være behjelpelig i forbindelse med et arveoppgjør.

Nilsen og borgermester [[Hans Pedersen (borgermester)|Hans Pedersen]] fikk i 1653 befaling om å taksere [[Tose herregård]]. Den 8. februar 1654 fikk Nilsen og Hans Pedersen, sorenskriver i Ide og Marker ordre om å taksere Tose herregårds bygning på ny: bakgrunnen var en lengre strid mellom flere parter.

==Økonomi==

Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».

I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.

==Familie==

Hans Nilsen var født ca. 1600/1610 i Ålborg. Han døde i 1663. Foreldre var Nils Iversen skriver og Anne Jensdatter. Nils Iversen var først skriver på Ålborghus, deretter borgermester i Ålborg. Han og Anne Jensdatter hadde fire barn, Hans Nilsen, Bjørn Nilsen, Gjertrud Nilsdatter og Ivar Nilsen. Alle brukte Ferslew som familienavn. Med sin andre hustru Gjertrud Justsdatter hadde Nils skriver også en datter.

Gjertrud Nilsdatter, Hans Nilsens søster, ble gift med Peder Jacobsen Holm. Deres datter Margrethe Pedersdatter ble gift med viselagmann i Kristiania [[Lauritz Christensen Wendel]].

Hans Nielsen ble gift med [[Annichen Nielsdatter Randulff]], f. ca.1601, datter av Niels Randulff, kjøpmann i Haderslev.

Barn:
:a. Christian Hansen Ferslew, f. 1644; g. 1670 i Sæby m. Anne Ottesdatter, datter av Otte Christensen, kirkeverge i Sæby, og Barbara Pedersdatter. Christian Ferslew var borgermester i Sæby.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Ferslew, Hans Nilsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1663]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 12:46
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Hansen fikk utnevnelsesbrev datert 14. april 1642. Han ble bedt om «strax efter [[Christen Laugesen\|Christen Lagessøn]] derudi indtræde».		Hansen fikk utnevnelsesbrev datert 14. april 1642.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 159.</ref> Han ble bedt om «strax efter [[Christen Laugesen\|Christen Lagessøn]] derudi indtræde».

	Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.		Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>

	Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.		Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

	Nilsen ble i 1638 oppnevnt sammen med borgermester [[Niels Toller den eldre\|Nils Toller]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Eiler Urne]] og [[Ove Gedde]] for å behandle en sak om betaling fra partisipantene i jernverkskompaniet som [[Nils Simonsen Glostrup]] har forskuttert og som partisipantene ikke ville betale tilbake.		Nilsen ble i 1638 oppnevnt sammen med borgermester [[Niels Toller den eldre\|Nils Toller]] i [[Oslo\|Christiania]], [[Eiler Urne]] og [[Ove Gedde]] for å behandle en sak om betaling fra partisipantene i jernverkskompaniet som [[Nils Simonsen Glostrup]] har forskuttert og som partisipantene ikke ville betale tilbake.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 383.</ref>

	I 1646 ble Nilsen og lagmann [[Nils Hansen (lagmann)\|Nils Hansen]] i Kristiania oppnevnt til å behandle en tvist mellom bøndene i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] og fogden [[Johan Hertfort]].		I 1646 ble Nilsen og lagmann [[Nils Hansen (lagmann)\|Nils Hansen]] i Kristiania oppnevnt til å behandle en tvist mellom bøndene i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] og fogden [[Johan Hertfort]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 420.</ref>

	Nilsen og [[Daniel Bildt Ottesen]] ble i 1646 oppnevnt til å behandle flere arvetvister, blant annet mellom [[Ove Krag]] og hans svoger.		Nilsen og [[Daniel Bildt Ottesen]] ble i 1646 oppnevnt til å behandle flere arvetvister, blant annet mellom [[Ove Krag]] og hans svoger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 427f.</ref>

	I 1646 ble han og [[Peder Vibe]] oppnevnt til å behandle en sak om tollsvik mellom tolleren og tollskriveren i Fredrikstad.		I 1646 ble han og [[Peder Vibe]] oppnevnt til å behandle en sak om tollsvik mellom tolleren og tollskriveren i Fredrikstad.

	I 1648 fikk Hans Nilsen, lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene og lagmann Nils Hansen i Kristiania befaling om å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i [[Akershus stift]].		I 1648 fikk Hans Nilsen, lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene og lagmann Nils Hansen i Kristiania befaling om å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i [[Akershus stift]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 164.</ref>

	I 1651 fikk Hans Nilsen og lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om gården «[[Herrebrøden]]».		I 1651 fikk Hans Nilsen og lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om gården «[[Herrebrøden]]».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 152, 539.</ref>

	I 1653 fikk Hans Nilsen og [[Nils Hansen (fogd)\|Nils Hansen]], fogd i Ide og Marker kongebrev på å være behjelpelig i forbindelse med et arveoppgjør.		I 1653 fikk Hans Nilsen og [[Nils Hansen (fogd)\|Nils Hansen]], fogd i Ide og Marker kongebrev på å være behjelpelig i forbindelse med et arveoppgjør.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 50, 53.</ref>

	Nilsen og borgermester [[Hans Pedersen (borgermester)\|Hans Pedersen]] fikk i 1653 befaling om å taksere [[Tose herregård]]. Den 8. februar 1654 fikk Nilsen og Hans Pedersen, sorenskriver i Ide og Marker ordre om å taksere Tose herregårds bygning på ny: bakgrunnen var en lengre strid mellom flere parter.		Nilsen og borgermester [[Hans Pedersen (borgermester)\|Hans Pedersen]] fikk i 1653 befaling om å taksere [[Tose herregård]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 630.</ref> Den 8. februar 1654 fikk Nilsen og Hans Pedersen, sorenskriver i Ide og Marker ordre om å taksere Tose herregårds bygning på ny: bakgrunnen var en lengre strid mellom flere parter.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 164ff.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==

	Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».		Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke\|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref>

	I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.		I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen\|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>

	==Familie==		==Familie==