Hans Pederssøn Litle - Sideversjonshistorikk

Bent: +lenke

2017-04-26T10:14:42Z

+lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2017 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i [[Eiker]], var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.		'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i [[Eiker]], var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve\|Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.

	== Embeter ==		== Embeter ==

Bent: /* Familie */ +lenke

2017-03-16T09:45:44Z

Familie: +lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 09:45
Linje 16:		Linje 16:
	Hans Pederssøn Litle ble gift to ganger. Første kona hans var [[Else Gyldenstjerne]], som var datter av [[Mogens Gyldenstjerne]], og de ble gift rundt 1569. Andre kona var [[Anne Hansdatter Skinkel]], som var datter av [[Hans Poulsson Skinkel]] <ref>Av slekta Skinkel med lilja.</ref> og [[Anne Nielsdatter Bild]]. De ble gift på Gjerskov i Fyn 6. august [[1587]].		Hans Pederssøn Litle ble gift to ganger. Første kona hans var [[Else Gyldenstjerne]], som var datter av [[Mogens Gyldenstjerne]], og de ble gift rundt 1569. Andre kona var [[Anne Hansdatter Skinkel]], som var datter av [[Hans Poulsson Skinkel]] <ref>Av slekta Skinkel med lilja.</ref> og [[Anne Nielsdatter Bild]]. De ble gift på Gjerskov i Fyn 6. august [[1587]].

	Hans hadde til sammen ni barn, blant annet sønnen Frederik Hanssøn (død 1616), som var den siste av denne ættegrena, og dattera [[Anne Hansdatter Litle]] (født på [[Bergenhus festning]] 8. februar 1578, død i [[Risør]] 26. mars 1633). Anne ble gift med lensherre [[Gunde Lange]] (1595-1647), og gjennom ekteskapet overtok han godset etter Hans.		Hans hadde til sammen ni barn, blant annet sønnen [[Fredrik Hanssønn Litle\|Frederik Hanssøn]] (død 1616), som var den siste av denne ættegrena, og dattera [[Anne Hansdatter Litle]] (født på [[Bergenhus festning]] 8. februar 1578, død i [[Risør]] 26. mars 1633). Anne ble gift med lensherre [[Gunde Lange]] (1595-1647), og gjennom ekteskapet overtok han godset etter Hans.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Bent på 12. nov. 2016 kl. 20:50

2016-11-12T20:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 20:50
Linje 25:		Linje 25:
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
	* [[Per-Øivind Sandberg]]. {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Peder_Hanssøn_Litle\|Peder Hanssøn Litle}}.		* [[Per-Øivind Sandberg]]. {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Peder_Hanssøn_Litle\|Peder Hanssøn Litle}}.
			<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen: ei lenke til

2015-01-07T09:24:54Z

ei lenke til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:

	== Embeter ==		== Embeter ==
	Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk [[Rakkestad sokn]] i len sammen med [[Daniel Bildt]]. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk [[Mariakirkens prosti]] i len i 1572, og to år senere fikk han [[Bergenhus len]]. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra [[Lindesnes]] til [[Trondenes]] (men unntatt [[Trøndelag]]), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.		Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk [[Rakkestad sokn]] i len sammen med [[Daniel Bildt]]. I brev nevnes det at han deltok i [[den nordiske sjuårskrigen]], men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk [[Mariakirkens prosti]] i len i 1572, og to år senere fikk han [[Bergenhus len]]. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra [[Lindesnes]] til [[Trondenes]] (men unntatt [[Trøndelag]]), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.

	I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk [[Nedenes len]]. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.		I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk [[Nedenes len]]. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.

Aslak Kittelsen: sånn!

2015-01-07T09:24:33Z

sånn!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i [[Eiker]], var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.		'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i [[Eiker]], var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.

	== Embeter ==		== Embeter ==
	Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk [[Rakkestad sokn]] i len sammen med [[Daniel Bildt]]. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk Mariakirkens prosti i len i 1572, og to år senere fikk han Bergenhus len. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra [[Lindesnes]] til [[Trondenes]] (men unntatt Trøndelag), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.		Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk [[Rakkestad sokn]] i len sammen med [[Daniel Bildt]]. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk [[Mariakirkens prosti]] i len i 1572, og to år senere fikk han [[Bergenhus len]]. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra [[Lindesnes]] til [[Trondenes]] (men unntatt [[Trøndelag]]), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.

	I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok Lofoten og Vesterålen i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk Nedenes len. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.		I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk [[Nedenes len]]. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.

	I juni 1592 fikk han tilbake Mariakirkens prosti, og samtidig ble han utnevnt til [[Norges rikes kansler]]. I dette embetet deltok han i ei rekke herredager, og fra 1593 deltok han også i forarbeidet til [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604. Dessuten lå han i slottsloven på Akershus to ganger, i 1589 og 1596, da stattholder Axel ~~Gyldenstjernes~~ var fraværende. Trass i denne forbedrede stillinga var ikke forholdet til kongemakta alltid like hjertelig: Christian IV gav ham ikke mer vederlag for byrdene ved kanslerembetet enn inntektene av prostiet og et prebende i Hamar stift fra 1594, noe Hans Litle neppe var fornøyd med.		I juni 1592 fikk han tilbake Mariakirkens prosti, og samtidig ble han utnevnt til [[Norges rikes kansler]]. I dette embetet deltok han i ei rekke herredager, og fra 1593 deltok han også i forarbeidet til [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604. Dessuten lå han i slottsloven på Akershus to ganger, i 1589 og 1596, da stattholder [[Axel Gyldenstjerne]] var fraværende. Trass i denne forbedrede stillinga var ikke forholdet til kongemakta alltid like hjertelig: Christian IV gav ham ikke mer vederlag for byrdene ved kanslerembetet enn inntektene av prostiet og et prebende i [[Hamar stift]] fra 1594, noe Hans Litle neppe var fornøyd med.

	== Gods ==		== Gods ==

Aslak Kittelsen: lenker

2015-01-07T09:23:00Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 09:23
Linje 25:		Linje 25:
	* [[Sverre Steen]]. «Hans Pederssøn Litle» på side 349-351 i {{NBL 1 bind 5}}.		* [[Sverre Steen]]. «Hans Pederssøn Litle» på side 349-351 i {{NBL 1 bind 5}}.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
			* [[Per-Øivind Sandberg]]. {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Peder_Hanssøn_Litle\|Peder Hanssøn Litle}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen: lenker

2015-01-07T09:20:25Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i Eiker, var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.		'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Foss]] (Fossesholm) i [[Eiker]], var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.

	== Embeter ==		== Embeter ==
	Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk Rakkestad sokn i len sammen med Daniel Bildt. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk Mariakirkens prosti i len i 1572, og to år senere fikk han Bergenhus len. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra Lindesnes til Trondenes (men unntatt Trøndelag), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.		Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk [[Rakkestad sokn]] i len sammen med [[Daniel Bildt]]. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk Mariakirkens prosti i len i 1572, og to år senere fikk han Bergenhus len. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra [[Lindesnes]] til [[Trondenes]] (men unntatt Trøndelag), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.

	I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok Lofoten og Vesterålen i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk Nedenes len. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.		I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok Lofoten og Vesterålen i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk Nedenes len. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.

Aslak Kittelsen: oppretter artikkel

2015-01-07T09:19:45Z

oppretter artikkel

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Hans Pederssøn Litle]]''' eller '''Hans Pederssøn Basse''' (født ca. [[1540]], død 10. november [[1602]]) var [[lensherre]] og [[Norges rikes kansler]] fra [[1592]]. Han satt på [[setegard]]ene [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm) i Eiker, var lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592. Han var sønn av [[Peder Hanssøn Litle]] (1500-1551) og [[Ingeborg Nilsdatter]] fra [[Austrått]] (ca. 1507-1597), datter av [[riksråd]] og [[rikshovmester]] [[Niels Henrikssøn]] og godseier Fru [[Ingerd Ottesdatter]] til Austrått.

== Embeter ==
Første gang vi hører om Hans Litle er i 1571, da han fikk Rakkestad sokn i len sammen med Daniel Bildt. I brev nevnes det at han deltok i den nordiske sjuårskrigen, men han hadde neppe noen framtredende stilling der. Han fikk Mariakirkens prosti i len i 1572, og to år senere fikk han Bergenhus len. Utover akkurat dette lenet hadde han også stillinga som overøvrighet i landsdelene helt fra Lindesnes til Trondenes (men unntatt Trøndelag), som betød at han blant annet hadde ansvar for skatteinnkreving.

I 1578 havnet han i kongens unåde etter at han ikke hadde betalt avgift i rett tid og ikke hadde sendt landhjelpa fra Nordland til København, og det året mistet han Bergenhus. Han fikk riktignok Lofoten og Vesterålen i len i åra 1579-1580, men så måtte han vente til 1585, da han fikk Nedenes len. I 1586 måtte han dessuten avstå Mariakirkens prosti.

I juni 1592 fikk han tilbake Mariakirkens prosti, og samtidig ble han utnevnt til [[Norges rikes kansler]]. I dette embetet deltok han i ei rekke herredager, og fra 1593 deltok han også i forarbeidet til [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604. Dessuten lå han i slottsloven på Akershus to ganger, i 1589 og 1596, da stattholder Axel Gyldenstjernes var fraværende. Trass i denne forbedrede stillinga var ikke forholdet til kongemakta alltid like hjertelig: Christian IV gav ham ikke mer vederlag for byrdene ved kanslerembetet enn inntektene av prostiet og et prebende i Hamar stift fra 1594, noe Hans Litle neppe var fornøyd med.

== Gods ==
Hans Pederssøn Litle arvet et stort jordegods på det sentrale Østlandet etter faren, med sentrum i setegardene [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]].<ref>På 1600-tallet fikk Foss sitt nåværende navn Fossesholm.</ref> Da kong [[Frederik II]] grunnla [[Fredrikstad]] i [[1567]], ble byen lagt til gods som hørte til Hans Litle. Makeskiftet ble avgjort i 1582, og det ble fordelaktig for ham.

Et annet makeskifte ble mindre fordelaktig for ham: [[Christian IV]] ønsket å ha herredømme sjøl over jernverka, og ønsket derfor setegarden Sem. I 1602, kort tid før han døde, måtte Hans Litle derfor makeskifte denne mot diverse [[krongods]] på [[Romerike]]. Dette godset omfattet blant annet tre garder i [[Blaker]]: [[Vesle Kvevli]], [[Kjølstad (Blaker)|Kjølstad]] og [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]].<ref>Lillevold 1963, henholdsvis side 279f, side 326 og side 507. På side 474 nevner Lillevold at garden [[Eid]] var tilfalt svigersønnen [[Gunde Lange]], men ikke om Hans Litle hadde eid den før.</ref>

== Familie ==
Hans Pederssøn Litle ble gift to ganger. Første kona hans var [[Else Gyldenstjerne]], som var datter av [[Mogens Gyldenstjerne]], og de ble gift rundt 1569. Andre kona var [[Anne Hansdatter Skinkel]], som var datter av [[Hans Poulsson Skinkel]] <ref>Av slekta Skinkel med lilja.</ref> og [[Anne Nielsdatter Bild]]. De ble gift på Gjerskov i Fyn 6. august [[1587]].

Hans hadde til sammen ni barn, blant annet sønnen Frederik Hanssøn (død 1616), som var den siste av denne ættegrena, og dattera [[Anne Hansdatter Litle]] (født på [[Bergenhus festning]] 8. februar 1578, død i [[Risør]] 26. mars 1633). Anne ble gift med lensherre [[Gunde Lange]] (1595-1647), og gjennom ekteskapet overtok han godset etter Hans.

== Fotnoter ==
{{reflist}}

== Litteratur ==
* [[Sverre Steen]]. «Hans Pederssøn Litle» på side 349-351 i {{NBL 1 bind 5}}.
* {{Lillevold 1963}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Norges rikes kanslere]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Fødsler i 1540]]
[[Kategori:Dødsfall i 1602]]