Hans Peter L'Orange (1903–1983) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-03-02T15:48:53Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2022 kl. 15:48
Linje 28:		Linje 28:

	* {{hbr1-1\|pf01036392076272\|Hans Peter L'Orange}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392076272\|Hans Peter L'Orange}}.
	* Eliassen, Kristin: [https://nbl.snl.no/Hans_Peter_L'Orange Hans Peter L'Orange~~] i ''Norsk biografisk leksikon''.~~		* Eliassen, Kristin: {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Hans_Peter_L'Orange\|Hans Peter L'Orange}}

	{{DEFAULTSORT:~~L'Orange~~, Hans Peter}}		{{DEFAULTSORT:Lorange, Hans Peter}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 09:36

2018-01-14T09:36:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 09:36
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Arkeologer]]		[[Kategori:Arkeologer]]
	[[Kategori:Kunsthistorikere]]		[[Kategori:Kunsthistorikere]]
			[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Liv */

2018-01-14T06:31:29Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 06:31
Linje 18:		Linje 18:

	I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta [[Det norske institutt i Roma]]. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.		I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta [[Det norske institutt i Roma]]. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.

			Han mottok i 1970 [[Gunnerusmedaljen]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Liv */

2016-09-02T12:54:52Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 12:54
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv==		==Liv==

			{{thumb\|445. Kristiania. Norums Pensionat Bygdö Alle 53 - no-nb digifoto 20131127 00044 bldsa PK00172.jpg\|I 1910, da Hans Peter L'Orange var sju år gammel, var familien bosatt i Bygdøy allé 53.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Han vokste opp i Kristiania, der vi i [[folketellinga 1910]] finner familien bosatt i [[Bygdøy allé]] 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.<ref>{{folketelling\|pf01036392076272\|Hans Peter L'orange\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Han vokste opp i Kristiania, der vi i [[folketellinga 1910]] finner familien bosatt i [[Bygdøy allé]] 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.<ref>{{folketelling\|pf01036392076272\|Hans Peter L'orange\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Linje 16:		Linje 17:
	I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.		I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.

	I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta [[Det norske institutt i Roma]]. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.		I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta [[Det norske institutt i Roma]]. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: bilde

2016-09-02T12:53:48Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hans Peter L'Orange 1903-1983.jpg\|Hans Peter L'Orange, fotografert mellom 1930 og 1935.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|Hans Peter L'Orange]]''' (født [[2. mars]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. desember]] [[1983]] samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han regnes som en av de fremste norske forskere innen senantikkens kunst, og var sentral i å etablere klassisk arkeologi som et eget universitetsfag i Norge.		'''[[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|Hans Peter L'Orange]]''' (født [[2. mars]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. desember]] [[1983]] samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han regnes som en av de fremste norske forskere innen senantikkens kunst, og var sentral i å etablere klassisk arkeologi som et eget universitetsfag i Norge.

Cnyborg på 2. sep. 2016 kl. 12:50

2016-09-02T12:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 12:50
Linje 11:		Linje 11:
	Han vokste opp i Kristiania, der vi i [[folketellinga 1910]] finner familien bosatt i [[Bygdøy allé]] 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.<ref>{{folketelling\|pf01036392076272\|Hans Peter L'orange\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Han vokste opp i Kristiania, der vi i [[folketellinga 1910]] finner familien bosatt i [[Bygdøy allé]] 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.<ref>{{folketelling\|pf01036392076272\|Hans Peter L'orange\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1921 avla han [[examen artium]], og begynte så på [[Krigsskolen]] der han i 1922 var ferdig med nedre avdeling. Han hoppa så av den militære karriereveien for å studere kunsthistorie og gresk i München. Da den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 ble foretatt ble han oppført som fraværende fra sin familie i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7, og det er notert at han da bodde i Maximilian Straße i München. I 1927 ble han magister i filosofi, og i 1933 dr. philos. Hans avhandling omhandla senantikke portretter: ''Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts''. Fra 1930 til 1936 var han universitetsstipendiat. Fra slutten av 1920-åra var han bosatt i [[Roma]]. Der skrev han blant annet brev som ble trykt i ''Aftenposten'' om det italienske samfunnet og om Mussolini. Han flytta tilbake til Norge rundt utbruddet av [[andre verdenskrig]].		I 1921 avla han [[examen artium]], og begynte så på [[Krigsskolen]] der han i 1922 var ferdig med nedre avdeling. Han hoppa så av den militære karriereveien for å studere kunsthistorie og gresk i München. Da den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 ble foretatt ble han oppført som fraværende fra sin familie i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7, og det er notert at han da bodde i Maximilian Straße i München.<ref>{{folketelling\|pf01063298017109\|Hans Peter L'orange\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1927 ble han magister i filosofi, og i 1933 dr. philos. Hans avhandling omhandla senantikke portretter: ''Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts''. Fra 1930 til 1936 var han universitetsstipendiat. Fra slutten av 1920-åra var han bosatt i [[Roma]]. Der skrev han blant annet brev som ble trykt i ''Aftenposten'' om det italienske samfunnet og om Mussolini. Han flytta tilbake til Norge rundt utbruddet av [[andre verdenskrig]].

	I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.		I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.

Cnyborg på 2. sep. 2016 kl. 12:49

2016-09-02T12:49:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 12:49
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av generalmajor [[Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950)\|Hans Wilhelm L'Orange]] (1868–1950) og [[Regine Amalie Gulbranson (1879–1949)\|Regine Amalie Gulbranson]]. På farssida tilhørte han slekta [[L'Orange]].		Han var sønn av generalmajor [[Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950)\|Hans Wilhelm L'Orange]] (1868–1950) og [[Regine Amalie Gulbranson (1879–1949)\|Regine Amalie Gulbranson]]. På farssida tilhørte han slekta [[Lorange\|L'Orange/Lorange]]. Hans farfar [[Hans Peter L'orange (1835–1907)\|Hans Peter L'orange]] var fetter av arkeologen [[Anders Lund Lorange (1847–1888)\|Anders Lund Lorange]].

	I 1934 ble han gift med [[Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915–2003)\|Berit Fredrikke Engebrigtsen]] (1915–2003), som var datter av tegner [[Olav Engebrigtsen (1878–1962)\|Olav Engebrigtsen]] og [[Ingerid Dorothea Clausen (1883–1947)\|Ingerid Dorothea Clausen]].		I 1934 ble han gift med [[Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915–2003)\|Berit Fredrikke Engebrigtsen]] (1915–2003), som var datter av tegner [[Olav Engebrigtsen (1878–1962)\|Olav Engebrigtsen]] og [[Ingerid Dorothea Clausen (1883–1947)\|Ingerid Dorothea Clausen]].

Cnyborg: Ny side: '''Hans Peter L'Orange (1903–1983)|''' (født 2. mars 1903 i Kristiania, død 5. desember 1983 samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han re...

2016-09-02T12:40:32Z

Ny side: '''Hans Peter L'Orange (1903–1983)''' (født 2. mars 1903 i Kristiania, død 5. desember 1983 samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han re...

Ny side

'''[[Hans Peter L'Orange (1903–1983)|Hans Peter L'Orange]]''' (født [[2. mars]] [[1903]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. desember]] [[1983]] samme sted) var kunsthistoriker og klassisk arkeolog. Han regnes som en av de fremste norske forskere innen senantikkens kunst, og var sentral i å etablere klassisk arkeologi som et eget universitetsfag i Norge.

==Slekt og familie==

Han var sønn av generalmajor [[Hans Wilhelm L'Orange (1868–1950)|Hans Wilhelm L'Orange]] (1868–1950) og [[Regine Amalie Gulbranson (1879–1949)|Regine Amalie Gulbranson]]. På farssida tilhørte han slekta [[L'Orange]].

I 1934 ble han gift med [[Berit Fredrikke Engebrigtsen (1915–2003)|Berit Fredrikke Engebrigtsen]] (1915–2003), som var datter av tegner [[Olav Engebrigtsen (1878–1962)|Olav Engebrigtsen]] og [[Ingerid Dorothea Clausen (1883–1947)|Ingerid Dorothea Clausen]].

==Liv==

Han vokste opp i Kristiania, der vi i [[folketellinga 1910]] finner familien bosatt i [[Bygdøy allé]] 53. Han bodde da sammen med foreldrene og ei eldre og ei yngre søster.<ref>{{folketelling|pf01036392076272|Hans Peter L'orange|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

I 1921 avla han [[examen artium]], og begynte så på [[Krigsskolen]] der han i 1922 var ferdig med nedre avdeling. Han hoppa så av den militære karriereveien for å studere kunsthistorie og gresk i München. Da den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 ble foretatt ble han oppført som fraværende fra sin familie i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 7, og det er notert at han da bodde i Maximilian Straße i München. I 1927 ble han magister i filosofi, og i 1933 dr. philos. Hans avhandling omhandla senantikke portretter: ''Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts''. Fra 1930 til 1936 var han universitetsstipendiat. Fra slutten av 1920-åra var han bosatt i [[Roma]]. Der skrev han blant annet brev som ble trykt i ''Aftenposten'' om det italienske samfunnet og om Mussolini. Han flytta tilbake til Norge rundt utbruddet av [[andre verdenskrig]].

I 1942 ble L'Orange professor i klassisk arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var gjesteprofessor ved Dumbarton Oaks Library på Harvard University i 1950, og ved Johns Hopkins University i 1966–1967.

I 1959 klarte L'Orange ved hjelp av midler fra private sponsorer å få oppretta [[Det norske institutt i Roma]]. Han ble selv direktør der, og beholdt samtidig sitt professorat i Oslo. L'Orange satt i denne stillinga til han gikk av med pensjon i 1973.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036392076272|Hans Peter L'Orange}}.
* Eliassen, Kristin: [https://nbl.snl.no/Hans_Peter_L'Orange Hans Peter L'Orange] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:L'Orange, Hans Peter}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Arkeologer]]
[[Kategori:Kunsthistorikere]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1983]]