Hans Reidar Holtermann - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2023-05-14T14:51:13Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hans Reidar Holtermann.jpg\|Hans Reidar Holtermann.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1914'' (1939)}}
	'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]], senere blant annet sjef for [[Skottlandsbrigaden]], [[Distrikskommando Trøndelag]], [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]] og [[Sivilforsvaret]].		'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]], senere blant annet sjef for [[Skottlandsbrigaden]], [[Distrikskommando Trøndelag]], [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]] og [[Sivilforsvaret]].

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2023-05-14T14:46:09Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 14:46
Linje 32:		Linje 32:
	* {{hbr1-1\|pl00000000039434\|Hans Reidar Holtermann}}.		* {{hbr1-1\|pl00000000039434\|Hans Reidar Holtermann}}.
	* Kraglund, Ivar: [https://nbl.snl.no/Reidar_Holtermann Reidar Holtermann] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Kraglund, Ivar: [https://nbl.snl.no/Reidar_Holtermann Reidar Holtermann] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Studentene fra 1914''. Utg. Grøndahl. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223}}.

	{{DEFAULTSORT:Holtermann, Hans Reidar}}		{{DEFAULTSORT:Holtermann, Hans Reidar}}

Stigrp: /* Liv */

2023-05-14T11:52:19Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:52
Linje 24:		Linje 24:
	For sin innsats under krigen mottok han blant annet [[Krigskorset]] med sverd for «å har organisert og på en fremragende måte å ha ledet forsvaret av Hegra festning april 1940 og herunder vist stor tapperhet» (Kgl. res. 18. desember 1942). I 1956 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].		For sin innsats under krigen mottok han blant annet [[Krigskorset]] med sverd for «å har organisert og på en fremragende måte å ha ledet forsvaret av Hegra festning april 1940 og herunder vist stor tapperhet» (Kgl. res. 18. desember 1942). I 1956 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].

	Da han døde i 1966, ble han [[begravelse på statens bekostning\|begravet på statens bekostning]].		Da han døde i 1966, ble han [[begravelse på statens bekostning\|begravet på statens bekostning]]. Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] sammen med kona Vivi. Tittelen ''Generalmajor'' er benyttet på gravminnet.

	En statue av Reidar Holtermann ble avduka på Hegra festning av [[Harald V]] i 1991.		En statue av Reidar Holtermann ble avduka på Hegra festning av [[Harald V]] i 1991.

	~~Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] sammen med kona Vivi. Tittelen ''Generalmajor'' er benyttet på gravminnet.~~

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 11:50

2023-05-14T11:50:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]], senere blant annet sjef for [[Skottlandsbrigaden]], [[Distrikskommando Trøndelag]] og [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]].		'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]], senere blant annet sjef for [[Skottlandsbrigaden]], [[Distrikskommando Trøndelag]], [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]] og [[Sivilforsvaret]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 11:47

2023-05-14T11:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]].		'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]], senere blant annet sjef for [[Skottlandsbrigaden]], [[Distrikskommando Trøndelag]] og [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: /* Liv */ lenke, Skottlandsbrigaden

2023-05-14T11:40:51Z

Liv: lenke, Skottlandsbrigaden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:40
Linje 16:		Linje 16:
	En serie tyske angrep ble slått tilbake, med små norske tap. Først da kampene i Sør-Norge var over i mai valgte Holtermann å avslutte motstanden på Hegra. Den 5. mai 1940 heiste han det hvite flagget. Han hadde hele tida vært klar over at festningen, nedslitt og dårlig utstyrt, ikke kunne stå imot i det lange løp.		En serie tyske angrep ble slått tilbake, med små norske tap. Først da kampene i Sør-Norge var over i mai valgte Holtermann å avslutte motstanden på Hegra. Den 5. mai 1940 heiste han det hvite flagget. Han hadde hele tida vært klar over at festningen, nedslitt og dårlig utstyrt, ikke kunne stå imot i det lange løp.

	Holtermann ble sittende en kort tid i krigsfangenskap, og ble så løslatt. Etter en tid i Oslo fikk han jobb som kontorsjef hos [[Orkla Metall]] på [[Orkanger]], der han ble med i det illegale arbeidet. I 1942 førte opprullinger av [[hjemmefronten]] til at han måtte rømme til Sverige. Derfra fortsatte han til Storbritannia, hvor han igjen kom i militær tjeneste som sjef for den norske brigaden i Skottland.		Holtermann ble sittende en kort tid i krigsfangenskap, og ble så løslatt. Etter en tid i Oslo fikk han jobb som kontorsjef hos [[Orkla Metall]] på [[Orkanger]], der han ble med i det illegale arbeidet. I 1942 førte opprullinger av [[hjemmefronten]] til at han måtte rømme til Sverige. Derfra fortsatte han til Storbritannia, hvor han igjen kom i militær tjeneste som sjef for [[Skottlandsbrigaden\|den norske brigaden i Skottland]].

	I 1944 ble Holtermann utnevnt til sjef for [[Distrikskommando Trøndelag]], som skulle være funksjonell fra frigjøringa. Den 10. mai 1945 kunne han rykke inn i Trøndelag fra Sverige, med flere tusen mann som hadde blitt trent der.		I 1944 ble Holtermann utnevnt til sjef for [[Distrikskommando Trøndelag]], som skulle være funksjonell fra frigjøringa. Den 10. mai 1945 kunne han rykke inn i Trøndelag fra Sverige, med flere tusen mann som hadde blitt trent der.

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 11:39

2023-05-14T11:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Hegra1940.jpg\|Hans Reidar Holtermann leda kampene ved Hegra festning i april/mai 1940. Her ser vi overgivelsen den 5. mai 1940.\|Ukjent}}~~
	'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]].		'''[[Hans Reidar Holtermann]]''' (født [[20. oktober]] [[1885]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]], død [[25. november]] [[1966]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var kommandant på [[Hegra festning]] under [[Angrepet på Norge i 1940\|kampene i 1940]].

Linje 9:		Linje 8:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Hegra1940.jpg\|Hans Reidar Holtermann leda kampene ved Hegra festning i april/mai 1940. Her ser vi overgivelsen den 5. mai 1940.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Vivi og Hans Reidar Holtermann gravminne.JPG\|Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Vivi og Hans Reidar Holtermann gravminne.JPG\|Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 11:38

2023-05-14T11:38:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:38
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv==		==Liv==
	{{thumb\|Vivi og Hans Reidar Holtermann gravminne.JPG\|Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er \|}}		{{thumb\|Vivi og Hans Reidar Holtermann gravminne.JPG\|Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 11:37

2023-05-14T11:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:37
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Vivi og Hans Reidar Holtermann gravminne.JPG\|Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er \|}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved [[Krigsskolen]] i 1917, og ved [[Den militære høyskole]] i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Kristiania]], hvor han ble [[cand.oecon.]] i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i [[Artilleri\|Feltartilleriet]] fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.

Linje 22:		Linje 22:
	Etter krigen fortsatte han sin militære karriere. Han var fra 1949 generalmajor. 1950–1952 var han sjef for [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]], 1952–1953 var han sjef for Hærstaben og i 1953 ble han nestkommanderende for [[Hæren]]. Fra 1956 til han gikk av med pensjon i 1962 var han sjef for [[Sivilforsvaret]].		Etter krigen fortsatte han sin militære karriere. Han var fra 1949 generalmajor. 1950–1952 var han sjef for [[Tysklandsbrigaden\|Tysklandskommandoen]], 1952–1953 var han sjef for Hærstaben og i 1953 ble han nestkommanderende for [[Hæren]]. Fra 1956 til han gikk av med pensjon i 1962 var han sjef for [[Sivilforsvaret]].

	For sin innsats under krigen mottok han blant annet [[Krigskorset]] med sverd for «å har organisert og på en ~~fremrakende~~ måte å ha ledet forsvaret av Hegra festning april 1940 og herunder vist stor tapperhet» (Kgl. res. 18. desember 1942). I 1956 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].		For sin innsats under krigen mottok han blant annet [[Krigskorset]] med sverd for «å har organisert og på en fremragende måte å ha ledet forsvaret av Hegra festning april 1940 og herunder vist stor tapperhet» (Kgl. res. 18. desember 1942). I 1956 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].

	Da han døde i 1966, ble han [[begravelse på statens bekostning\|begravet på statens bekostning]].		Da han døde i 1966, ble han [[begravelse på statens bekostning\|begravet på statens bekostning]].

	En statue av Reidar Holtermann ble avduka på Hegra festning av [[Harald V]] i 1991.		En statue av Reidar Holtermann ble avduka på Hegra festning av [[Harald V]] i 1991.

			Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] sammen med kona Vivi. Tittelen ''Generalmajor'' er benyttet på gravminnet.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp: /* Slekt og familie */ tar med konas kallenavn

2023-05-14T11:32:53Z

Slekt og familie: tar med konas kallenavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 11:32
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av distriktslege [[Sven Ruud Holtermann (1854–1916)\|Sven Ruud Holtermann]] (1854–1916) og [[Adelaide Christiane Lehmann (1865–1950)\|Adelaide Christiane Lehmann]] (1865–1950). Faren var fra slekta [[Holtermann]].		Han var sønn av distriktslege [[Sven Ruud Holtermann (1854–1916)\|Sven Ruud Holtermann]] (1854–1916) og [[Adelaide Christiane Lehmann (1865–1950)\|Adelaide Christiane Lehmann]] (1865–1950). Faren var fra slekta [[Holtermann]].

	Den 3. oktober 1947 ble han gift med [[Marie Louise Hertzberg (1911–2006)\|Marie Louise Hertzberg]] f. Lyche (1911-2006), som var datter av grosserer [[Carl Fredrik Seeberg Lyche (1884–1951)\|Carl Fredrik Seeberg Lyche]] (1884-1950) og [[Ingrid Ryberg (f. 1886)\|Ingrid, født Ryberg]] (1886-1964).		Den 3. oktober 1947 ble han gift med [[Marie Louise Hertzberg (1911–2006)\|Marie Louise ("Vivi") Hertzberg]] f. Lyche (1911-2006), som var datter av grosserer [[Carl Fredrik Seeberg Lyche (1884–1951)\|Carl Fredrik Seeberg Lyche]] (1884-1950) og [[Ingrid Ryberg (f. 1886)\|Ingrid, født Ryberg]] (1886-1964).

	==Liv==		==Liv==