Hans Solgaard Jacobsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-12-09T07:45:57Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:45
Linje 28:		Linje 28:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid av [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i [[Høyesterett]], men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1970_20/1970_20_7.pdf Folk og Land, 24. oktober 1970]</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års [[tvangsarbeid]] av [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i [[Høyesterett]], men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1970_20/1970_20_7.pdf Folk og Land, 24. oktober 1970]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: Utdrag og F-merking

2020-11-02T14:59:50Z

Utdrag og F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.		'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 14:		Linje 14:
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

	Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>		<onlyinclude>Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.</onlyinclude><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

	Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.		Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1980]]		[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2019-08-12T11:26:58Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 11:26
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1980]]		[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Bakgrunn */ lenke

2019-08-12T11:25:49Z

Bakgrunn: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 11:25
Linje 5:		Linje 5:
	Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Hans S. Jacobsen\|side=208-210}}</ref>		Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Hans S. Jacobsen\|side=208-210}}</ref>

	Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel ~~i Kiel~~ i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv ~~nedenfra~~. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />		Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i [[Ford]]-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland />

	I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen [[Albert Wiesener]] og den senere samfunnsforskeren [[Arvid Brodersen]]. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av ''pangermanismen'',<ref name=emberland /> og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.<ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter [[første verdenskrig]] og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.<ref name=emberland />		I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen [[Albert Wiesener]] og den senere samfunnsforskeren [[Arvid Brodersen]]. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av ''pangermanismen'',<ref name=emberland /> og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.<ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter [[første verdenskrig]] og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.<ref name=emberland />

	== På nasjonalsosialismens venstreside ==		== På nasjonalsosialismens venstreside ==

PaulVIF: /* På nasjonalsosialismens venstreside */

2018-05-06T06:32:57Z

På nasjonalsosialismens venstreside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:32
Linje 11:		Linje 11:
	== På nasjonalsosialismens venstreside ==		== På nasjonalsosialismens venstreside ==
	{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}		{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|Ragnarok}}
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

PaulVIF: /* På nasjonalsosialismens venstreside */

2018-05-06T06:32:17Z

På nasjonalsosialismens venstreside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:32
Linje 11:		Linje 11:
	== På nasjonalsosialismens venstreside ==		== På nasjonalsosialismens venstreside ==
	{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}		{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}
			{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

PaulVIF: /* På nasjonalsosialismens venstreside */

2018-05-05T13:48:47Z

På nasjonalsosialismens venstreside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:48
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

	Jacobsen var som tilhenger av ~~pangermanismen~~ særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>		Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

	Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.		Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.

PaulVIF: /* På nasjonalsosialismens venstreside */

2018-05-03T17:00:58Z

På nasjonalsosialismens venstreside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 17:00
Linje 10:		Linje 10:

	== På nasjonalsosialismens venstreside ==		== På nasjonalsosialismens venstreside ==
			{{thumb\|Ragnarok mai 1935.jpg\|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}}
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

PaulVIF på 3. mai 2018 kl. 16:57

2018-05-03T16:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans ~~solgaard jacobsen~~.~~png~~\|Hans Solgaard Jacobsen}}		{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|Hans Solgaard Jacobsen\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.		'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945.

PaulVIF: /* Under okkupasjonen */

2018-04-19T09:43:01Z

Under okkupasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2018 kl. 09:43
Linje 23:		Linje 23:
	Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.		Han ble utnevnt til ordfører i Moss av [[de kommissariske statsrådene]]. Den 1. desember 1941 ble han også [[fylkesmann i Østfold]]. [[Lyder Døscher Bull (1881–1959)\|Lyder Døscher Bull]], som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra [[Reichskommissariat]], trolig etter tilråding fra NS.

	Jacobsen grunnla ~~forlaget~~ [[Kamban]]. Både ''Ragnarok'' og forlaget kom til tider i konflikt med ledelsen i NS. Gjennom samarbeidet med ledelsen for [[Germanske SS Norge]] var han redaktør for ''[[Germaneren]]'', [[Germanske SS Norge]]s tidsskrift, fra første nummer 25. juli 1942 og ut året, da han ble ersattet av [[Egil Holst Torkildsen]].		Jacobsen grunnla [[Kamban forlag]]. Både ''Ragnarok'' og forlaget kom til tider i konflikt med ledelsen i NS. Gjennom samarbeidet med ledelsen for [[Germanske SS Norge]] var han redaktør for ''[[Germaneren]]'', [[Germanske SS Norge]]s tidsskrift, fra første nummer 25. juli 1942 og ut året, da han ble ersattet av [[Egil Holst Torkildsen]].

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:48
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.		Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.

	Jacobsen var som tilhenger av ~~pangermanismen~~ særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>		Jacobsen var som tilhenger av [[pangermanisme]]n særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= 'Religion og rase' \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

	Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.		Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling\|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.