Hans Wilhelm Longva - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenker, kat., f-merking

2023-01-10T13:56:57Z

lenker, kat., f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 13:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hans Wilhelm Longva var sønn av lege [[Peder Johan Longva]] (~~1907-1988~~) og Sigrid, f. Wilhelmsen (~~1914-1996~~). Han giftet seg i 1972 med ~~sosialantropologen Anh~~ Nga (f. 1949 i Vietnam).		Hans Wilhelm Longva var sønn av lege [[Peder Johan Longva]] (1907–1988) og [[Sigrid Longva (1914–1996)\|Sigrid]], f. Wilhelmsen (1914–1996). Han giftet seg i 1972 med sosialantropologen [[Anh Nga Longva\|Anh Nga]] (f. 1949 i Vietnam).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Longva,Hans Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Longva,Hans Wilhelm}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Ambassadører]]		[[Kategori:Ambassadører]]
Linje 40:		Linje 41:
	[[Kategori:Dødsfall i 2013]]		[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: F-merkingsforslag

2021-06-14T13:03:31Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 13:03
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 2013]]		[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 27. mai 2021 kl. 12:30

2021-05-27T12:30:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dagbladet 1990 faksimile Longva.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 11. august 1990: utsnitt av artikkel om ambassadør Hans Wilhelm Longva etter den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990, der han var involvert i arbeidet med å få frigjort vestlige gisler.}}		{{thumb\|Dagbladet 1990 faksimile Longva.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 11. august 1990: utsnitt av artikkel om ambassadør Hans Wilhelm Longva etter den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990, der han var involvert i arbeidet med å få frigjort vestlige gisler.}}
	'''[[Hans Wilhelm Longva]]''' (født 31. januar 1942 i [[Oslo]], død 12. oktober 2013) var jurist og diplomat med en variert karriere som inkluderte flere krevende ambassadørposter til Midtøsten og tilliggende områder. Han regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, og var også en viktig aktør for Norge innen folkerett og havrett.		'''[[Hans Wilhelm Longva]]''' (født 31. januar 1942 i [[Oslo]], død 12. oktober 2013 samme sted) var jurist og diplomat med en variert karriere som inkluderte flere krevende ambassadørposter til Midtøsten og tilliggende områder. Han regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, og var også en viktig aktør for Norge innen folkerett og havrett.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: HBR-lenke etc.

2021-05-27T12:30:26Z

HBR-lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 12:30
Linje 32:		Linje 32:
	*Aftenposten 14. oktober 2013: minneord over Longva skrevet av politisk redaktør i avisen, Harald Stanghelle.		*Aftenposten 14. oktober 2013: minneord over Longva skrevet av politisk redaktør i avisen, Harald Stanghelle.
	*Aftenposten 17. oktober 2013: nekrolog over Longva skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD.		*Aftenposten 17. oktober 2013: nekrolog over Longva skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD.
			*{{hbr1-1\|pc00000003692207\|Hans Wilhelm Longva}}

	{{DEFAULTSORT:Longva,Hans Wilhelm}}[[Kategori:Jurister]]		{{DEFAULTSORT:Longva,Hans Wilhelm}}
			[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Ambassadører]]		[[Kategori:Ambassadører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1942]]		[[Kategori:Fødsler i 1942]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2013]]		[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-05-04T19:01:45Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 19:01
Linje 12:		Linje 12:
	Longva var ambassadør i Kuwait 1983-1991, hvor han som den lengst tjenestegjørende utenlandske diplomat i landet gjorde seg bemerket under den irakiske okkupasjonen i 1990 for å få frigitt vestlige gisler. Etter oppholdet i Kuwait arbeidet han i Utenriksdepartementet i Oslo fra 1991 til 2001, fra 1995 som ekspedisjonssjef og leder for rettsavdelingen. Deretter var han ambassadør i Ankara 2001–2006, ambassadør i Baku i 2006, og ambassadør i Damaskus og Beirut 2006-2008. Han var spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2008 til sin død i 2013.		Longva var ambassadør i Kuwait 1983-1991, hvor han som den lengst tjenestegjørende utenlandske diplomat i landet gjorde seg bemerket under den irakiske okkupasjonen i 1990 for å få frigitt vestlige gisler. Etter oppholdet i Kuwait arbeidet han i Utenriksdepartementet i Oslo fra 1991 til 2001, fra 1995 som ekspedisjonssjef og leder for rettsavdelingen. Deretter var han ambassadør i Ankara 2001–2006, ambassadør i Baku i 2006, og ambassadør i Damaskus og Beirut 2006-2008. Han var spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2008 til sin død i 2013.

	Longva regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, blant annet fordi han hadde et bredt nettverk og et godt forhold til PLO-lederen Yassir Arafat. Han arbeidet også mye med folkerett og havrett, særlig i tilknytning til spørsmålene om nordområdene, Barentshavet og Svalbard ~~som~~ leder for UDs rettsavdeling.		Longva regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, blant annet fordi han hadde et bredt nettverk og et godt forhold til PLO-lederen Yassir Arafat. Han arbeidet også mye med folkerett og havrett, særlig i tilknytning til spørsmålene om nordområdene, Barentshavet og Svalbard. Som leder for UDs rettsavdeling på 1990-tallet var han en sentral skikkelse i forhandlingene med Russland om delelinjeavtalen i Barentshavet.

	Longva ble i 1990 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], og i 2000 mottok han Forsvarets medalje for edel dåd for sin medvirkning til å redde en sterkt skadet norsk soldat i Libanon i 1978.		Longva ble i 1990 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], og i 2000 mottok han Forsvarets medalje for edel dåd for sin medvirkning til å redde en sterkt skadet norsk soldat i Libanon i 1978.

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-05-04T18:57:06Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 18:57
Linje 25:		Linje 25:

	{{sitat\|Longva var med god grunn kjent i utenrikstjenesten som en uredd mann som også tok personlig risiko. ... Longvas unike kombinasjon av fagkunnskaper, engasjement og utadvendthet gjorde ham kjent langt utenfor tjenesten. Utenriksdepartementet har mistet en fremstående medarbeider og en kollega som alltid bidro med godt humør, gode historier og en egen evne til å se muligheter og løsninger.}}		{{sitat\|Longva var med god grunn kjent i utenrikstjenesten som en uredd mann som også tok personlig risiko. ... Longvas unike kombinasjon av fagkunnskaper, engasjement og utadvendthet gjorde ham kjent langt utenfor tjenesten. Utenriksdepartementet har mistet en fremstående medarbeider og en kollega som alltid bidro med godt humør, gode historier og en egen evne til å se muligheter og løsninger.}}
	Hans Wilhelm Longva er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen Ambassadør er benyttet på gravminnet.		Hans Wilhelm Longva er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Ambassadør'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-05-04T18:56:24Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 18:56
Linje 20:		Linje 20:
	I et minneord over Hans Wilhelm Longva i Aftenposten 14. oktober 2014, skrevet av avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Hans Wilhelm Longva i Aftenposten 14. oktober 2014, skrevet av avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Det var ofte dramatikk rundt Hans Wilhelm Longva. Han nøyde seg ikke med en stillesittende diplomattilværelse bak trygge ambassademurer, men oppsøkte de begivenheter han så analytisk rapporterte hjem om. ... Hans Wilhelm ~~longva~~ var uredd og sterk. Han var et diplomatisk fyrverkeri med en berikende samtaleglede. Som venn var han åpen, raus og tilstedeværende. Det eneste som er vanskelig å tilgi Hans Wilhelm ~~longva~~, er at han ikke skrev sine memorarer.}}		{{sitat\|Det var ofte dramatikk rundt Hans Wilhelm Longva. Han nøyde seg ikke med en stillesittende diplomattilværelse bak trygge ambassademurer, men oppsøkte de begivenheter han så analytisk rapporterte hjem om. ... Hans Wilhelm Longva var uredd og sterk. Han var et diplomatisk fyrverkeri med en berikende samtaleglede. Som venn var han åpen, raus og tilstedeværende. Det eneste som er vanskelig å tilgi Hans Wilhelm Longva, er at han ikke skrev sine memorarer.}}

	I en nekrolog over Longva i Aftenposten 17. oktober 2013, skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD, ble han omtalt slik (utdrag):		I en nekrolog over Longva i Aftenposten 17. oktober 2013, skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD, ble han omtalt slik (utdrag):

Stigrp: Om ambassadør Hans Wilhelm Longva

2021-05-04T18:54:58Z

Om ambassadør Hans Wilhelm Longva

Ny side

{{thumb|Dagbladet 1990 faksimile Longva.jpg|Faksimile fra Dagbladet 11. august 1990: utsnitt av artikkel om ambassadør Hans Wilhelm Longva etter den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990, der han var involvert i arbeidet med å få frigjort vestlige gisler.}}
'''[[Hans Wilhelm Longva]]''' (født 31. januar 1942 i [[Oslo]], død 12. oktober 2013) var jurist og diplomat med en variert karriere som inkluderte flere krevende ambassadørposter til Midtøsten og tilliggende områder. Han regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, og var også en viktig aktør for Norge innen folkerett og havrett.

== Familie ==
Hans Wilhelm Longva var sønn av lege [[Peder Johan Longva]] (1907-1988) og Sigrid, f. Wilhelmsen (1914-1996). Han giftet seg i 1972 med sosialantropologen Anh Nga (f. 1949 i Vietnam).

== Liv og virke ==
Hans Wilhelm Longva ble cand.jur. i 1965, og hadde deretter et kort studieopphold i Genève. Han ble ansatt i rettsavdelingen Utenriksdepartementet i 1966, og fikk deretter oppdrag for blant andre den internasjonale Røde Kors-komiteen i Genève og FN-sekretariatet i New York. Fra 1972 var Longva igjen tilknyttet rettsavdelingen i UD.

Fra 1975 tjenestegjorde Longva ved ambassaden i Kairo, og fra 1978 ved ambassaden i Beirut. Fra sin posisjon i Beirut var Longva med på å legge til rette for den norske FN-innsatsen i Libanon. På samme tid ble han også forsøkt kidnappet, men unnslapp under dramatiske omstendigheter.

Longva var ambassadør i Kuwait 1983-1991, hvor han som den lengst tjenestegjørende utenlandske diplomat i landet gjorde seg bemerket under den irakiske okkupasjonen i 1990 for å få frigitt vestlige gisler. Etter oppholdet i Kuwait arbeidet han i Utenriksdepartementet i Oslo fra 1991 til 2001, fra 1995 som ekspedisjonssjef og leder for rettsavdelingen. Deretter var han ambassadør i Ankara 2001–2006, ambassadør i Baku i 2006, og ambassadør i Damaskus og Beirut 2006-2008. Han var spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2008 til sin død i 2013.

Longva regnes som en sentral person i fredsprosessen i Midtøsten som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, blant annet fordi han hadde et bredt nettverk og et godt forhold til PLO-lederen Yassir Arafat. Han arbeidet også mye med folkerett og havrett, særlig i tilknytning til spørsmålene om nordområdene, Barentshavet og Svalbard som leder for UDs rettsavdeling.

Longva ble i 1990 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], og i 2000 mottok han Forsvarets medalje for edel dåd for sin medvirkning til å redde en sterkt skadet norsk soldat i Libanon i 1978.

== Ettermæle ==
{{thumb|Hans Wilhelm Longva familiegrav Oslo.jpg|Hans Wilhelm Longva er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
I et minneord over Hans Wilhelm Longva i Aftenposten 14. oktober 2014, skrevet av avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Det var ofte dramatikk rundt Hans Wilhelm Longva. Han nøyde seg ikke med en stillesittende diplomattilværelse bak trygge ambassademurer, men oppsøkte de begivenheter han så analytisk rapporterte hjem om. ... Hans Wilhelm longva var uredd og sterk. Han var et diplomatisk fyrverkeri med en berikende samtaleglede. Som venn var han åpen, raus og tilstedeværende. Det eneste som er vanskelig å tilgi Hans Wilhelm longva, er at han ikke skrev sine memorarer.}}

I en nekrolog over Longva i Aftenposten 17. oktober 2013, skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD, ble han omtalt slik (utdrag):

{{sitat|Longva var med god grunn kjent i utenrikstjenesten som en uredd mann som også tok personlig risiko. ... Longvas unike kombinasjon av fagkunnskaper, engasjement og utadvendthet gjorde ham kjent langt utenfor tjenesten. Utenriksdepartementet har mistet en fremstående medarbeider og en kollega som alltid bidro med godt humør, gode historier og en egen evne til å se muligheter og løsninger.}}
Hans Wilhelm Longva er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen Ambassadør er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*Lundbo, Sten: Hans Wilhelm Longva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. mai 2021 fra https://snl.no/Hans_Wilhelm_Longva
*Dagbladet 11. august 1990: artikkel om ambassadør Hans Wilhelm Longva etter den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990.
*Aftenposten 14. oktober 2013: minneord over Longva skrevet av politisk redaktør i avisen, Harald Stanghelle.
*Aftenposten 17. oktober 2013: nekrolog over Longva skrevet av ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UD.

{{DEFAULTSORT:Longva,Hans Wilhelm}}[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:Fødsler i 1942]]
[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
[[Kategori:Oslo kommune]]