Harald Bjerke (1860–1926) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: korrekturlesning

2023-08-09T08:57:22Z

korrekturlesning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 08:57
Linje 35:		Linje 35:

	==== Uheldige disposisjoner ====		==== Uheldige disposisjoner ====
	Hydro hadde tjent store penger under [[første verdenskrig]], noe som ga selskapet ~~handdlingsrom~~. Bjerke ønsket å bruke dette til å gjøre ~~det~~ mindre ~~avhegig~~ av hovedproduktet kalksalpetergjødsel. Betydelige midler ble brukt til å bygge opp en forskningsavdeling som skulle utvikle nye forretningsområder, men de nye kostbare satsningene innen produksjon av blant annet sprengstoff, syntetiske fargestoffer og lettmetall var ikke ~~vellykket~~ og måtte snart avvikles.		Hydro hadde tjent store penger under [[første verdenskrig]], noe som ga selskapet handlingsrom. Bjerke ønsket å bruke dette til å gjøre Hydro mindre avhengig av hovedproduktet kalksalpetergjødsel. Betydelige midler ble brukt til å bygge opp en forskningsavdeling som skulle utvikle nye forretningsområder, men de nye kostbare satsningene innen produksjon av blant annet sprengstoff, syntetiske fargestoffer og lettmetall var ikke vellykkede og måtte snart avvikles.

	De senere årene som generaldirektør ble heller ikke enkle~~, den~~ internasjonale utviklingen gjorde det mulig å produsere nitrogengjødsel billigere enn Hydros metoder som fortsatt bygget på lysbueprosessen som var utviklet av [[Kristian Birkeland]] og Sam Eyde ved begynnelsen av århundret. I Hydro ble ikke denne situasjonen oppfattet eller tatt alvorlig tidlig nok. ~~Også~~ Bjerke og selskapets ledende ingeniører holdt på den tradisjonelle metoden og avviste kategorisk behovet for teknologisk fornyelse.		De senere årene som generaldirektør ble heller ikke enkle. Den internasjonale utviklingen gjorde det mulig å produsere nitrogengjødsel billigere enn Hydros metoder som fortsatt bygget på lysbueprosessen som var utviklet av [[Kristian Birkeland]] og Sam Eyde ved begynnelsen av århundret. I Hydro ble ikke denne situasjonen oppfattet eller tatt alvorlig tidlig nok. Bjerke og selskapets ledende ingeniører holdt på den tradisjonelle metoden, og avviste kategorisk behovet for teknologisk fornyelse.

	Eyde, som fortatt satt i selskapets styre, var blant de fremste ~~talmenn~~ for en omlegging, bort fra ~~hans~~ akterutseilte ~~metode~~. Det ble en bitter strid mellom de to gamle rivalene Eyde og Bjerke, som Bjerke tapte. Han ble høsten 1925 nødt til å innrømme at Eyde hadde rett når det gjaldt behovet for teknologisk omlegging, og trakk seg som generaldirektør i januar 1926.		Eyde, som fortatt satt i selskapets styre, var blant de fremste talsmennene for en omlegging bort fra akterutseilte metoder. Det ble en bitter strid mellom de to gamle rivalene Eyde og Bjerke, som Bjerke tapte. Han ble høsten 1925 nødt til å innrømme at Eyde hadde rett når det gjaldt behovet for teknologisk omlegging, og trakk seg som generaldirektør i januar 1926. Han døde bare få måneder etterpå, 66 år gammel.

	Han døde bare få måneder etterpå, 66 år gammel.

	==== Politisk arbeid ====		==== Politisk arbeid ====

PaulVIF: /* Kilder */

2023-08-07T16:20:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 16:20
Linje 59:		Linje 59:
	* [https://nbl.snl.no/Harald_Bjerke Harald Bjerke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Harald_Bjerke Harald Bjerke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* Brinchmann, Chr.. ''Hvem er hvem?'', s. 25. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606070\|side=35}}.		* Brinchmann, Chr.. ''Hvem er hvem?'', s. 25. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606070\|side=35}}.
			* {{folketelling\|pf01073680013883\|Harald Borgen Bjerke\|1920\|Aker herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052055015147\|Harald Borgen Bjerke}}		* {{hbr1-1\|pf01052055015147\|Harald Borgen Bjerke}}

PaulVIF: /* Politisk arbeid */

2023-08-07T12:39:16Z

Politisk arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 12:39
Linje 48:		Linje 48:
	Han beholdt riktignok sin plass i Arbeidsgiverforeningens sentralstyre frem til sin død, men foretrakk generelt å utøve innflytelse fra en mer tilbaketrukket posisjon.		Han beholdt riktignok sin plass i Arbeidsgiverforeningens sentralstyre frem til sin død, men foretrakk generelt å utøve innflytelse fra en mer tilbaketrukket posisjon.

	På bakgrunn av den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter, deltok han i 1923 i gruppen ''Vort Land'', en krets av konservative næringslivsmenn som satte seg fore å støtte kampen mot bolsjevismen med økonomiske midler. Denne var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med [[Høire]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] gjennom økonomisk støtte.		På bakgrunn av den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter, deltok han i 1923 i gruppen ''[[Vort Land (politisk gruppe)\|Vort Land]]'', en krets av konservative næringslivsmenn som satte seg fore å støtte kampen mot bolsjevismen med økonomiske midler. Denne var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med [[Høire]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] gjennom økonomisk støtte.

	==Anerkjennelser ==		==Anerkjennelser ==

PaulVIF: /* Norsk Hydro */

2023-08-07T09:59:35Z

Norsk Hydro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:59
Linje 30:		Linje 30:

	Han overtok som Hydros andre generaldirektør etter grunnleggeren [[Sam Eyde]] i 1918 og satt i stillingen til kort før han døde våren 1926.		Han overtok som Hydros andre generaldirektør etter grunnleggeren [[Sam Eyde]] i 1918 og satt i stillingen til kort før han døde våren 1926.

			==== Konflikt med Eyde ====
			Tiden i Norsk Hydro skulle bli Bjerkes desiderte karrieremessige høydepunkt, men også en meget krevende tid. Dette var fortsatt i pionertiden, mens utbyggingen av kunstgjødselindustrien på Rjukan i Telemark enda pågikk. Pionertiden var preget av den ubyråkratiske og karismatiske lederstilen til Sam Eyde, i kontrast til Bjerkes tilbakeholdne og korrekte væremåte. Bjerke virket i denne tiden som et korrektiv til Eyde, og bygget opp en ny organisasjonsstruktur. De ulike ledelsesformene førte sadig til konflikter mellom Eyde og Bjerke. Men Bjerke hadde stor tillit innen Hydro og blant selskapets franske eiere. Da Eyde ble tvunget til å trekke seg som generaldirektør 1917, var Bjerke hans selvskrevne etterfølger.

			==== Uheldige disposisjoner ====
			Hydro hadde tjent store penger under [[første verdenskrig]], noe som ga selskapet handdlingsrom. Bjerke ønsket å bruke dette til å gjøre det mindre avhegig av hovedproduktet kalksalpetergjødsel. Betydelige midler ble brukt til å bygge opp en forskningsavdeling som skulle utvikle nye forretningsområder, men de nye kostbare satsningene innen produksjon av blant annet sprengstoff, syntetiske fargestoffer og lettmetall var ikke vellykket og måtte snart avvikles.

			De senere årene som generaldirektør ble heller ikke enkle, den internasjonale utviklingen gjorde det mulig å produsere nitrogengjødsel billigere enn Hydros metoder som fortsatt bygget på lysbueprosessen som var utviklet av [[Kristian Birkeland]] og Sam Eyde ved begynnelsen av århundret. I Hydro ble ikke denne situasjonen oppfattet eller tatt alvorlig tidlig nok. Også Bjerke og selskapets ledende ingeniører holdt på den tradisjonelle metoden og avviste kategorisk behovet for teknologisk fornyelse.

			Eyde, som fortatt satt i selskapets styre, var blant de fremste talmenn for en omlegging, bort fra hans akterutseilte metode. Det ble en bitter strid mellom de to gamle rivalene Eyde og Bjerke, som Bjerke tapte. Han ble høsten 1925 nødt til å innrømme at Eyde hadde rett når det gjaldt behovet for teknologisk omlegging, og trakk seg som generaldirektør i januar 1926.

			Han døde bare få måneder etterpå, 66 år gammel.

			==== Politisk arbeid ====
			Med en så framskutt posisjon som Bjerke fikk i Hydro, trakk han seg fra andre samfunnsessige verv han hadde hatt. Han ble imidlertid sittende i Arbeidsgiverforeningens sentalstyre livet ut, men søkte i hovedsak å virke i mer tilbaketrukne posisjoner.

			Han beholdt riktignok sin plass i Arbeidsgiverforeningens sentralstyre frem til sin død, men foretrakk generelt å utøve innflytelse fra en mer tilbaketrukket posisjon.

			På bakgrunn av den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter, deltok han i 1923 i gruppen ''Vort Land'', en krets av konservative næringslivsmenn som satte seg fore å støtte kampen mot bolsjevismen med økonomiske midler. Denne var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med [[Høire]], [[Frisinnede Venstre]] og [[Bondepartiet]] gjennom økonomisk støtte.

	==Anerkjennelser ==		==Anerkjennelser ==

PaulVIF: /* Mandalsgatens Høvleri */

2023-08-06T21:21:12Z

Mandalsgatens Høvleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 21:21
Linje 16:		Linje 16:

	=== Mandalsgatens Høvleri ===		=== Mandalsgatens Høvleri ===
	{{thumb\|Eckbos Legats Kursted, Jægerveien 4, Slemdal - no-nb digifoto 20150916 00020 bldsa PK05206.jpg\|Bjerke fikk på slutten av 1800-tallet oppført ''Villa Høva'', fra 1906 adresse [[Jegerveien (Oslo)\|Jegerveien]] 4, arkitekt [[Harald Kaas]], som sin bolig. Festsal i tilbygg fra 1918. Solgt i 1933/34 til et av [[Eivind Eckbo]]s legater og gjort om til kursted 1934.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Eckbos Legats Kursted, Jægerveien 4, Slemdal - no-nb digifoto 20150916 00020 bldsa PK05206.jpg\|Bjerke fikk på slutten av 1800-tallet oppført ''Villa Høva'', fra 1906 adresse [[Jegerveien (Oslo)\|Jegerveien]] 4, arkitekt [[Harald Kaas]], som sin bolig. Festsal i tilbygg fra 1918. Solgt i 1933/34 til et av [[Eivind Eckbo]]s legater og gjort om til kursted 1934. I dag kurs- og selskapslokaler.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Etter ti år i stillingen i Hamburg vendte Harald Bjerke hjem igjen i 1895 og kom tilbake til farens høvleribedrift, og ble da leder for bedriften.		Etter ti år i stillingen i Hamburg vendte Harald Bjerke hjem igjen i 1895 og kom tilbake til farens høvleribedrift, og ble da leder for bedriften.

PaulVIF: /* Mandalsgatens Høvleri */

2023-08-06T21:20:32Z

Mandalsgatens Høvleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 21:20
Linje 16:		Linje 16:

	=== Mandalsgatens Høvleri ===		=== Mandalsgatens Høvleri ===
			{{thumb\|Eckbos Legats Kursted, Jægerveien 4, Slemdal - no-nb digifoto 20150916 00020 bldsa PK05206.jpg\|Bjerke fikk på slutten av 1800-tallet oppført ''Villa Høva'', fra 1906 adresse [[Jegerveien (Oslo)\|Jegerveien]] 4, arkitekt [[Harald Kaas]], som sin bolig. Festsal i tilbygg fra 1918. Solgt i 1933/34 til et av [[Eivind Eckbo]]s legater og gjort om til kursted 1934.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Etter ti år i stillingen i Hamburg vendte Harald Bjerke hjem igjen i 1895 og kom tilbake til farens høvleribedrift, og ble da leder for bedriften.		Etter ti år i stillingen i Hamburg vendte Harald Bjerke hjem igjen i 1895 og kom tilbake til farens høvleribedrift, og ble da leder for bedriften.

PaulVIF: /* Verv */

2023-08-06T21:08:25Z

Verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 21:08
Linje 21:		Linje 21:

	=== Verv ===		=== Verv ===
	Bjerkes gode administrative evner og resultater ble lagt merke til, og selv om han virket i en ganske liten bedrift fikk han en rekke betydelige offentlige verv. I 1904 ~~bke~~ han ~~calgt~~ inn i hovedstyret for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] og ble forenings formann i 1913 før den i 1919 ble delt i de to selvstendige forbundene [[Norges Industriforbund]] og [[Norges Håndverkerforbund]].		Bjerkes gode administrative evner og resultater ble lagt merke til, og selv om han virket i en ganske liten bedrift fikk han en rekke betydelige offentlige verv. I 1904 ble han valgt inn i hovedstyret for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] og ble forenings formann i 1913 før den i 1919 ble delt i de to selvstendige forbundene [[Norges Industriforbund]] og [[Norges Håndverkerforbund]].

	I 1906 ledet Bjerke den departementsoppnevnte Jernbanekomiteen som utarbeidet statsbanens nye administrasjonsordning og i 1907 fikk han plass i sentralstyret til [[Norsk Arbeidsgiverforening]] hvor han i 1910 ble valgt til formann.		I 1906 ledet Bjerke den departementsoppnevnte Jernbanekomiteen som utarbeidet statsbanens nye administrasjonsordning og i 1907 fikk han plass i sentralstyret til [[Norsk Arbeidsgiverforening]] hvor han i 1910 ble valgt til formann.

PaulVIF: /* Anerkjennelser */

2023-08-06T21:02:12Z

Anerkjennelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 21:02
Linje 32:		Linje 32:
	==Anerkjennelser ==		==Anerkjennelser ==
	Harald Bjerke ble tildelt en rekke offentlige anerkjennelser. Han var blant annet ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], kommandør av den svenske [[Vasaorden]] og kommandør av den franske [[Æreslegionen]].		Harald Bjerke ble tildelt en rekke offentlige anerkjennelser. Han var blant annet ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], kommandør av den svenske [[Vasaorden]] og kommandør av den franske [[Æreslegionen]].

			[[Harald Bjerkes gate]] på [[Notodden]] ble i 1937 navnsatt etter ham.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virke */

2023-08-06T20:31:07Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 20:31
Linje 10:		Linje 10:
	Han vokste opp i Kristiania og tanken var at han skulle overta farens trelastbedrift og han ble tatt opp på den andre kullet på den nystartede [[Christiania tekniske skole]] som da lå i [[Kristian IVs gate]] 8b i 1874. Han ble uteksaminert derfra i 1877, 18 år gammel.		Han vokste opp i Kristiania og tanken var at han skulle overta farens trelastbedrift og han ble tatt opp på den andre kullet på den nystartede [[Christiania tekniske skole]] som da lå i [[Kristian IVs gate]] 8b i 1874. Han ble uteksaminert derfra i 1877, 18 år gammel.

	Han hadde et kort ~~smtudieopphold~~ i [[Frankrike]] og i 1882 reiste han til [[USA]] hvor han arbeidet noen år i treforedlingsindustrien.		Han hadde et kort studieopphold i [[Frankrike]] og i 1882 reiste han til [[USA]] hvor han arbeidet noen år i treforedlingsindustrien.

	=== Hamburg ===		=== Hamburg ===

PaulVIF: /* Norsk Hydro */

2023-08-06T20:30:28Z

Norsk Hydro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 20:30
Linje 26:		Linje 26:

	=== Norsk Hydro ===		=== Norsk Hydro ===
			Tiden som leder av Arbeidsgiverforeningen ble relativt kort, da Bjerke allerede i 1912 trakk seg fra vervet etter å ha blitt kalt til stillingen som administrerende direktør i Norsk Hydro.

			Han overtok som Hydros andre generaldirektør etter grunnleggeren [[Sam Eyde]] i 1918 og satt i stillingen til kort før han døde våren 1926.

	==Anerkjennelser ==		==Anerkjennelser ==