Harald Gille - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:43

2023-03-21T09:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:43
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
			[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 11. feb. 2013 kl. 19:04

2013-02-11T19:04:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 19:04
Linje 15:		Linje 15:
	\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne		\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne
	\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]		\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]
	\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida Haraldsdotter]]<br/>[[Maria Haraldsdotter]]		\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida Haraldsdotter]]<br/>[[Maria Haraldsdotter]]
	}}		}}
	'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.		'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.
Linje 25:		Linje 25:
	Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.		Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.

	I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson\|Magnus]] Haraldsønner også hyllet som samkonger.		I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus]] Haraldsønner også hyllet som samkonger.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 11. feb. 2013 kl. 07:17

2013-02-11T07:17:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 07:17
Linje 15:		Linje 15:
	\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne		\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne
	\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]		\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]
	\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida Haraldsdotter]]		\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida Haraldsdotter]]<br/>[[Maria Haraldsdotter]]
	}}		}}
	'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.		'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.

Cnyborg på 21. jan. 2013 kl. 19:46

2013-01-21T19:46:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2013 kl. 19:46
Linje 29:		Linje 29:
	==Kilder==		==Kilder==

			* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/bligil.html Magnus Blinde og Harald Gilles saga]
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/eg._Gilchrist_Harald_4_Gille/utdypning Gilchrist Harald 4 Gille] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/eg._Gilchrist_Harald_4_Gille/utdypning Gilchrist Harald 4 Gille] i ''Norsk biografisk leksikon''

Cnyborg på 21. jan. 2013 kl. 19:38

2013-01-21T19:38:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2013 kl. 19:38
Linje 15:		Linje 15:
	\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne		\| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne
	\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]		\| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc<br/>[[Ingerid Ragnvaldsdatter]]
	\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida ~~Haraldsdatter~~]]		\| barn = [[Øystein Haraldsson]]<br/>[[Sigurd Munn\|Sigurd Haraldsson Munn]]<br/>[[Inge Krokrygg\|Inge Haraldsson Krokrygg]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br>[[Brigida Haraldsdotter]]
	}}		}}
	'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.		'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.

Cnyborg på 7. jan. 2013 kl. 13:34

2013-01-07T13:34:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2013 kl. 13:34
Linje 26:		Linje 26:

	I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson\|Magnus]] Haraldsønner også hyllet som samkonger.		I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson\|Magnus]] Haraldsønner også hyllet som samkonger.

			==Kilder==

			* [http://snl.no/.nbl_biografi/eg._Gilchrist_Harald_4_Gille/utdypning Gilchrist Harald 4 Gille] i ''Norsk biografisk leksikon''

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]

Cnyborg på 7. jan. 2013 kl. 13:32

2013-01-07T13:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2013 kl. 13:32
Linje 25:		Linje 25:
	Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.		Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.

	I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson\|Magnus]] Haraldsønner]] også hyllet som samkonger.		I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson\|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson\|Magnus]] Haraldsønner også hyllet som samkonger.

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]

Cnyborg på 7. jan. 2013 kl. 13:32

2013-01-07T13:32:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2013 kl. 13:32
Linje 21:		Linje 21:
	Sagaene og irske kilder forteller noe om hans liv i vest før han kom til Norge, men opplysningene er svært usikre. Han skal ha hatt nokså høy status, og ifølge en gælisk tradisjon giftet han seg med en kvinne kalt Biadoc, som var datter av en stormann. Norsk tradisjon nevner henne også, men da som [[frille]]. Tronkravet dukket opp første gang da lendmannen [[Hallkjell Huk]] besøkte Suderøyene. Harald fortalte ham at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]], og ba om å få være med til Norge for å treffe halvbroren [[Sigurd Jorsalfare]]. Harald kom til Norge noe før Sigurd døde i [[1130]].		Sagaene og irske kilder forteller noe om hans liv i vest før han kom til Norge, men opplysningene er svært usikre. Han skal ha hatt nokså høy status, og ifølge en gælisk tradisjon giftet han seg med en kvinne kalt Biadoc, som var datter av en stormann. Norsk tradisjon nevner henne også, men da som [[frille]]. Tronkravet dukket opp første gang da lendmannen [[Hallkjell Huk]] besøkte Suderøyene. Harald fortalte ham at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]], og ba om å få være med til Norge for å treffe halvbroren [[Sigurd Jorsalfare]]. Harald kom til Norge noe før Sigurd døde i [[1130]].

	Han var født i Irland eller på Suderøyene på en tid da Magnus herjet i dette området, så det er ikke usannsynlig at påstanden om farskapet var korrekt. Det er i det minste et av de sterkeste kravene som ble reist under borgerkrigstida ved siden av [[Sigurd Slembe]]s påstand om at Magnus Berrføtt også var hans far. Som halvbror av Sigurd og hans to avdøde medkonger [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]] Magnussønner hadde Harald et sterkt krav på tronen, og hans påstand ble først møtt med skepsis. Men da han bar [[jernbyrd]] og lyktes med dette fikk han aksept for kravet hos Sigurd Jorsalfare. Han måtte avlegge ed på at han ikke skulle kreve tronen så lenge Sigurd eller sønnen Magnus levde.		Han var født i Irland eller på Suderøyene på en tid da Magnus herjet i dette området, så det er ikke usannsynlig at påstanden om farskapet var korrekt. Det er i det minste et av de sterkeste kravene som ble reist under borgerkrigstida ved siden av [[Sigurd Slembe]]s påstand om at Magnus Berrføtt også var hans far. Som halvbror av Sigurd og hans to avdøde medkonger [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]] Magnussønner hadde Harald et sterkt krav på tronen, og hans påstand ble først møtt med skepsis. Men da han bar [[jernbyrd]] og lyktes med dette fikk han aksept for kravet hos Sigurd Jorsalfare. Han måtte avlegge ed på at han ikke skulle kreve tronen så lenge Sigurd eller sønnen Magnus levde.

	Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.		Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135\|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Harald IV Gille | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel =Konge av Norge | regjeringstid =1130&...

2013-01-07T13:32:02Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Harald IV Gille | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel =Konge av Norge | regjeringstid =1130&...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Harald IV Gille
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel =Konge av Norge
| regjeringstid =[[1130]]–[[1136]]
| valgspråk =
| fødselsnavn = Harald Magnusson(?)
| fødselsdato = ca. [[1102]]
| fødested = [[Irland]] eller [[Suderøyene]]
| bortgang = [[14. desember]] [[1136]]
| dødssted = [[Bergen]]
| foreldre = [[Magnus Berrføtt]] og ukjent kvinne
| ektefelle = Mulig den irske kvinnen Biadoc [[Ingerid Ragnvaldsdatter]]
| barn = [[Øystein Haraldsson]] [[Sigurd Munn|Sigurd Haraldsson Munn]] [[Inge Krokrygg|Inge Haraldsson Krokrygg]] [[Magnus Haraldsson]] [[Brigida Haraldsdatter]]
}}
'''Harald Gille''' (opprinnelig '''Gilchrist''', født ca. [[1102]] i [[Irland]] eller på [[Suderøyene]], død [[14. desember]] [[1136]] i [[Bergen]]) var konge av Norge sammen med sin nevø [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] fra [[1130]] til [[1135]] og enekonge fra [[1135]] til sin død året etter. Hans regjeringstid markerer starten på [[borgerkrigstida]], så hans makt var hele tiden utfordret.

Sagaene og irske kilder forteller noe om hans liv i vest før han kom til Norge, men opplysningene er svært usikre. Han skal ha hatt nokså høy status, og ifølge en gælisk tradisjon giftet han seg med en kvinne kalt Biadoc, som var datter av en stormann. Norsk tradisjon nevner henne også, men da som [[frille]]. Tronkravet dukket opp første gang da lendmannen [[Hallkjell Huk]] besøkte Suderøyene. Harald fortalte ham at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]], og ba om å få være med til Norge for å treffe halvbroren [[Sigurd Jorsalfare]]. Harald kom til Norge noe før Sigurd døde i [[1130]].

Han var født i Irland eller på Suderøyene på en tid da Magnus herjet i dette området, så det er ikke usannsynlig at påstanden om farskapet var korrekt. Det er i det minste et av de sterkeste kravene som ble reist under borgerkrigstida ved siden av [[Sigurd Slembe]]s påstand om at Magnus Berrføtt også var hans far. Som halvbror av Sigurd og hans to avdøde medkonger [[Olav Magnusson|Olav]] og [[Øystein Magnusson|Øystein]] Magnussønner hadde Harald et sterkt krav på tronen, og hans påstand ble først møtt med skepsis. Men da han bar [[jernbyrd]] og lyktes med dette fikk han aksept for kravet hos Sigurd Jorsalfare. Han måtte avlegge ed på at han ikke skulle kreve tronen så lenge Sigurd eller sønnen Magnus levde.

Da Sigurd døde gikk Harald straks tilbake på sin ed og lot seg hylle som konge. Han og Magnus ble samkonger, og regjerte sammen inntil [[1134]] da det brøt ut åpen strid mellom dem. I første omgang kom Magnus best ut av kampen. I [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] seiret han, og Harald måtte rømme til Danmark. Der fikk han støtte fra Erik Emune, og tilbake i Norge begynte han å knytte til seg stormenn og vinne tilbake riket. Etter [[slaget ved Bergen 1135|slaget ved Bergen]] i [[1135]] ble Magnus tatt til fange, og Haralds treller kappet av ham foten og blindet og kastrerte ham for å gjøre ham uegnet som konge. Omtrent på samme tid kom Sigurd Slembe til Norge og hevdet at han var Haralds halvbror. Han sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark, men Harald nektet å anerkjenne ham som tronarving og skal ha forsøkt å få Sigurd drept.

I [[1136]] fikk Sigurd myrdet Harald mens han sov, og krevde kongsnavn. Haralds to sønner Sigurd og Inge ble hyllet som barnekonger, og en ny runde med innbyrdeskrig var i gang. I [[1142]] ble Haralds to andre sønner, [[Øystein Haraldsson|Øystein]] og [[Magnus Haraldsson|Magnus]] Haraldsønner]] også hyllet som samkonger.

[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]