Harald Gjesdal - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2020-01-03T09:16:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:16
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1974]]		[[Kategori:Dødsfall i 1974]]
	[[Kategori:Leikanger ~~kommune~~]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
			[[Kategori:Leikanger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

PaulVIF: /* Lokalpolitikk */

2018-08-15T13:54:22Z

Lokalpolitikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:54
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==
	<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale ~~liste»~~, i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».		<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

MortenHV: mer

2017-05-12T19:36:24Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
	'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude>		'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude> Etter krigen var Frisinnede Venstre gått over i historien, men Gjesdal engasjerte seg fortsatt på antisosialistisk side.

	==Karriere og familieliv==		==Karriere og familieliv==
Linje 11:		Linje 11:

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

			Frisinnede Folkeparti kom ikke tilbake etter andre verdenskrig. Det ble da et spørsmål om hvem Gjesdal skulle støtte. Flere fra det gamle partiet spurte sin tidligere lederskikkelse om dette. Gjesdal utla sitt syn i ''Asker og Bærums Budstikke'', hvor det het at han kunne tenke seg å stemme på [[Gunnar Jahn]] i [[Venstre]]. «Da Venstre imidlertid ikke har kunnet bekvemme seg til å gå i listesamband, finner jeg for min del ikke å kunne gi partiet min stemme», fortalte Gjesdal. Det måtte stemmes på et borgerlig parti med sjanse til å få inn representanter, og som tok i bruk ordningen med listesamband, og da [[Høyre]]. «Tross [[fellesprogrammet\|fellesprogram]]» sto det nemlig klart i Gjesdals øyne at et fortsatt arbeiderpartistyre ville få fatale konsekvenser. Det var like ille som under okkupasjonen, ja verre: {{sitat\|Når friheten og våre rettigheter blir trampet ned som i de siste årene, skjønner alle hva det gjelder. Da er vår kampstilling klar. Den ufriheten vi nu [i 1945] kan risikere, er verre, fordi den kan bli varig. Faren er større fordi den kommer gradvis og snikende og fordi den ledes av folk som delvis selv tror de er frihetens talsmenn.}}

	==Motstandsarbeid==		==Motstandsarbeid==
Linje 19:		Linje 21:
	*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}
	*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2		*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2
			*«Frisinnede Folkeparti og stortingsvalget», ''[[Aftenposten]]'' 6. oktober 1945 s. 7
	*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4		*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
	*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2		*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
Linje 25:		Linje 28:
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.		* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.

Olve Utne: {{bm}}

2017-04-18T09:55:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 09:55
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Karriere og familieliv */

2016-12-15T08:40:58Z

Karriere og familieliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 08:40
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.		Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.

	Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].		Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Blant barna kan vi nevne fotografen [[Johan Per Gjesdal]] (f. 1928). Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==

Cnyborg: hbr

2016-02-16T10:05:13Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 10:05
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal}}.

	{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}		{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}

Kallrustad: /* Lokalpolitikk */ overlenking

2015-06-17T10:54:29Z

Lokalpolitikk: overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 10:54
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==
	<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var [[Frisinnede Venstre]] (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».		<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

Kallrustad: Utdrag, F2

2015-06-17T09:18:04Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
	'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]].		'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]]. </onlyinclude>

	==Karriere og familieliv==		==Karriere og familieliv==
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalpolitikk==		==Lokalpolitikk==
	Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var [[Frisinnede Venstre]] (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF). Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».		<onlyinclude>Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var [[Frisinnede Venstre]] (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF).</onlyinclude> Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

	Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}		Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
			{{F2}}

MortenHV: /* Kilder og litteratur */ glemte en

2015-06-11T17:48:45Z

Kilder og litteratur: glemte en

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2015 kl. 17:48
Linje 21:		Linje 21:
	*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4		*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
	*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2		*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
	*[[Ragnar Ulstein\|Ulstein, Ragnar]] (1974). ''Flyktningar til Sverige ~~1940-43~~'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80		*Dødsannonse, ''[[Aftenposten]]'' 28. mai 1974 s. 25
			*[[Ragnar Ulstein\|Ulstein, Ragnar]] (1974). ''Flyktningar til Sverige 1940–43'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80
	*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]

MortenHV: fullført. F1?

2015-06-11T17:45:58Z

fullført. F1?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2015 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb høyre\|Harald Gjesdal.JPG\|Harald Gjesdal.\|''Asker og Bærums Budstikke'' 1942.}}
	'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]].		'''[[Harald Gjesdal]]''' (født 26. mai 1892 i [[Leikanger]], død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var [[O. Mustad & Søn]] og [[Margarincentralen]]; han var folkevalgt for tre perioder i [[Bærum]] kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på [[Grini fangeleir\|Grini]] og [[Sachsenhausen]].

			==Karriere og familieliv==
	Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.		Han var sønn av Ingeborg og Johan Gjesdal, og vokste opp i [[Frønningen]]. Han kom seinere til [[Bergen]] som kontorist, og fikk blant annet husvære hos familien Nedreaas i [[Konsul Børsgate]] 22—datteren i familien var forfatter [[Torborg Nedreaas]]. I 1912 ble Gjesdal ansatt i [[O. Mustad & Søn]], hvor han avanserte til inkassosjef; samme stilling tok han over i [[Margarincentralen]] i 1935. Siden 1921 bodde Harald Gjesdal i Bærum og [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] 426.

	Han ~~stilte til kommunevalg i 1928~~, og ble ~~valgt inn som vara i kommunestyret fra 1929 til 1932. Partiet var~~ [[~~Frisinnede Venstre~~]]~~, men~~		Han var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].
	~~(1935)~~
	~~Han fikk også plass i formannskapet, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig~~.

	~~Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje~~, ~~for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt~~ i den ~~gale enden~~. ~~De burde~~ som ~~russerne~~ og ~~tyskerne begynt~~ med ~~å ensrette menneskene~~. ~~Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere~~ i ~~planøkonomiske baner uten~~ etter ~~en langvarig intens anrettet propaganda~~ og ~~isolasjon~~. ~~'''Saken er den, at planøkonomien~~ som ~~økonomisk~~ og ~~politisk system er et system for slaver~~.~~'''}}}~~		==Lokalpolitikk==
			Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var [[Frisinnede Venstre]] (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med [[Nasjonal Samling]], «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med [[Hugo Borgen]] (NS) og [[Aashild Domaas]] (FF). Han fikk også plass i formannskapet etter dette valget, men ble seinere skjøvet ned til varaplass her. Han fortsatte i kommunestyret helt fram til andre verdenskrig. Gjesdal var også formann i kontrollkomiteen 1932–1934 og 1938–1940, formann i skatteutvalget 1935–1937, medlem av valgkomiteen 1935–1940, friluftsrådet 1938–1940 og ligningsrådet 1940–1941. Han fikk flere ganger skussmål for å muntre opp debatter om «så tørre ting som finans- og regnskapsspørsmål».

			Også etter krigen ga han uttrykk for en klar antisosialistisk linje, for eksempel i et leserinnlegg fra 1947: {{sitat\|Våre planøkonomer har begynt i den gale enden. De burde som russerne og tyskerne begynt med å ensrette menneskene. Den menneskelige natur lar seg nemlig ikke regulere i planøkonomiske baner uten etter en langvarig intens anrettet propaganda og isolasjon. '''Saken er den, at planøkonomien som økonomisk og politisk system er et system for slaver.'''}}

			==Motstandsarbeid==
	Under krigen kom Gjesdal inn i motstandsarbeid. Han «tilhørte ei illegal gruppe som særlig hadde ansvar for forsyningar til andre grupper, og som skulle hjelpe pårørande til folk som var arresterte», skriver [[Ragnar Ulstein]]. En dag ble han imidlertid sendt til [[Måløy]] for å undersøke en beskjed om alliert våpenlossing i området. Det var sjefen hans i Margarincentralen som sendte Gjesdal, etter at beskjeden opprinnelig hadde kommet til ordresjefen i firmaet, [[Gothard Dieseth]] som var tilknytta motstandsgruppa 2A. Sjefen mente at Gjesdal kunne oppgi den mest troverdige grunnen for en reise til Måløy, nemlig «å kontrollere pengekassene til Margarinsentralens agentar». Tyskerne etterforska imidlertid alle som hadde reist mellom Oslo og Måløy, etter at de hadde kommet på sporet av våpenlossinga. De fatta derfor mistanke til Gjesdal. Han ble arrestert på arbeidsplassen den 16. juni 1942, og etter noen dager på [[Møllergata 19]] ble han visstnok overført til Bergen. I februar 1943 bar det tilbake til Østlandet og [[Grini fangeleir]]. Den 30. september 1943 ble han så overført til [[Sachsenhausen]], hvor han forble helt til leiren ble frigjort av de allierte.		Under krigen kom Gjesdal inn i motstandsarbeid. Han «tilhørte ei illegal gruppe som særlig hadde ansvar for forsyningar til andre grupper, og som skulle hjelpe pårørande til folk som var arresterte», skriver [[Ragnar Ulstein]]. En dag ble han imidlertid sendt til [[Måløy]] for å undersøke en beskjed om alliert våpenlossing i området. Det var sjefen hans i Margarincentralen som sendte Gjesdal, etter at beskjeden opprinnelig hadde kommet til ordresjefen i firmaet, [[Gothard Dieseth]] som var tilknytta motstandsgruppa 2A. Sjefen mente at Gjesdal kunne oppgi den mest troverdige grunnen for en reise til Måløy, nemlig «å kontrollere pengekassene til Margarinsentralens agentar». Tyskerne etterforska imidlertid alle som hadde reist mellom Oslo og Måløy, etter at de hadde kommet på sporet av våpenlossinga. De fatta derfor mistanke til Gjesdal. Han ble arrestert på arbeidsplassen den 16. juni 1942, og etter noen dager på [[Møllergata 19]] ble han visstnok overført til Bergen. I februar 1943 bar det tilbake til Østlandet og [[Grini fangeleir]]. Den 30. september 1943 ble han så overført til [[Sachsenhausen]], hvor han forble helt til leiren ble frigjort av de allierte.

	Harald Gjesdal var gift med Laurie f. Tengelsen og hadde flere barn, barnebarn og oldebarn. Han døde på sin egen 82-årsdag, den 26. mai 1974. Han ble begravet på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]].

	~~<!--~~




	Ved neste stortingsvalg, i 1933, gikk Akershus Frisindede Folkeparti i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]]. Her var Aashild Domaas satt på sjetteplass på FFs liste. Det ble intet mandat. Ved kommunevalget i 1934 var hun imidlertid stilt på tredjeplass på FF og NS' fellesliste, «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Det ble akkurat tre mandater på felleslista, og Domaas fikk én periode i kommunestyret fra 1935 til 1937 sammen med [[Harald Gjesdal]] og [[Hugo Borgen]]. Hun ble også medlem av [[Bærum sykehus\|sykehusutvalget]] fra 1935 til 1939.

	Til stortingsvalget i 1936 var likevel samarbeid med Nasjonal Samling droppa. Frisinnnede Folkeparti stilte fellesliste med [[Fedrelandslaget]], som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og [[Høyre\|Høire]]. Fedrelandslagets [[Victor Mogens]] toppa lista med Domaas på tredjeplass.
	~~-->~~
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal\|1900\|Leikanger herred}}		*{{folketelling\|pf01037344001343\|Harald Gjesdal\|1900\|Leikanger herred}}
	*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036708002802\|Harald Gjæsdal\|1910\|Bergen kjøpstad}}
	*«50 år», ''Asker og Bærums Budstikke'' 22. mai 1942 s. 2		*«50 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 22. mai 1942 s. 2
	*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''Asker og Bærums Budstikke'' 15. oktober 1947 s. 4		*«Arbeiderpartiet, planøkonomene og kommunevalget» av Harald Gjesdal, ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 15. oktober 1947 s. 4
	*«80 år», ''Asker og Bærums Budstikke'' 25. mai 1972 s. 2		*«80 år», ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' 25. mai 1972 s. 2
	*Ulstein, Ragnar (1974). ''Flyktningar til Sverige 1940-43'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80		*[[Ragnar Ulstein\|Ulstein, Ragnar]] (1974). ''Flyktningar til Sverige 1940-43'', bind 1 av ''Svensketrafikken'', s. 80
	*Ottosen s. ~~226~~		*[[Kristian Ottosen\|Ottosen, Kristian]] (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 226). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*DIS-Norge gravminnedatabase		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&id= DIS-Norge gravminnedatabase]
	~~<!--~~

	*[https://www.~~ssb~~.~~no/a/histstat/nos/nos_viii_157~~.~~pdf "Norges Offisielle Statistikk~~. ~~VIII. 157. Stortingsvalget 1930"], Statistisk Sentralbyrå.~~
	*[https:~~//www.ssb.~~no~~/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933"], Statistisk Sentralbyrå~~.
	*[~~https~~://www.~~ssb~~.no/~~a/histstat/nos~~/~~nos_ix_107~~.~~pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 107. Stortingsvalget 1936"~~]~~, Statistisk Sentralbyrå.~~
	~~-->~~

	{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}		{{DEFAULTSORT:Gjesdal, Harald}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Regnskapsførere]]<!--under tvil, inkasso er vel sånn passe relatert til dette-->
			[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1974]]		[[Kategori:Dødsfall i 1974]]