Harald Hardråde - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 13. nov. 2018 kl. 01:53

2018-11-13T01:53:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 01:53
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]		\| barn = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]
	}}		}}
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
			{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

Linje 43:		Linje 45:
	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Stigrp på 13. nov. 2018 kl. 01:51

2018-11-13T01:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 01:51
Linje 43:		Linje 43:
	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. ~~\|{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge nær York. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|Stig Rune Pedersen (2011)}}
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Aslak Kittelsen: lenke

2015-02-05T16:06:01Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 16:06
Linje 33:		Linje 33:
	Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.		Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.

	Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var ordinert, eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.		Økonomien førte også til en konflikt mellom Harald og kirken. [[Pilegrim]]sferdene til [[Trondheim\|Nidaros]] hadde kommet i gang, og Harald skal ha brukt penger derfra til egne formål, til tross for at erkebiskop Adalbert av [[Hamburg-Bremen erkebispedømme\|Hamburg-Bremen]] refset ham. Han hentet også inn biskoper som ikke var ordinert, eller som var ordinert i Frankrike eller England. Adam av Bremen forteller at Harald svarte erkebiskopens utsendinger at han ikke kjent til noen annen erkebiskop enn seg selv.

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T07:08:47Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 07:08
Linje 57:		Linje 57:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Ringerike kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]

Stigrp på 16. jan. 2013 kl. 21:43

2013-01-16T21:43:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 21:43
Linje 44:		Linje 44:

	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
			{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Linje 52:		Linje 52:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]		* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]

Stigrp på 16. jan. 2013 kl. 21:43

2013-01-16T21:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 21:43
Linje 43:		Linje 43:
	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

	{{thumb høyre\|~~Klostergata 47 Trondheim 01~~.jpg\|~~Harald Hardrådes~~ forsøk på å ta den engelske tronen endte ~~til slutt her, under asfalten i Klostergata~~ i ~~Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå~~. {{byline\|~~Cato Edvardsen~~}}}}		{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>		Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

Linje 51:		Linje 52:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\|~~Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate~~.jpg\|~~Haralds~~ forsøk på å ta den engelske tronen endte ~~ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt~~ i ~~kamp utenfor rikets grenser~~. \|{{byline\|~~Stig Rune Pedersen~~}}}}		{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Harald Hardrådes forsøk på å ta den engelske tronen endte til slutt her, under asfalten i Klostergata i Trondheim der Elgeseter kloster en gang lå. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]		* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]

Stigrp på 16. jan. 2013 kl. 21:42

2013-01-16T21:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 21:42
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.		Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.

Linje 51:		Linje 51:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]		* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]

Stigrp på 16. jan. 2013 kl. 08:34

2013-01-16T08:34:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:34
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.		Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.

Linje 36:		Linje 36:

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.		Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.

Stigrp: flytter litt på et bilde, vet ikke hvor det bør stå?

2013-01-16T08:33:20Z

flytter litt på et bilde, vet ikke hvor det bør stå?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:33
Linje 36:		Linje 36:

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.		Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.

	Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].		Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

Stigrp på 16. jan. 2013 kl. 08:31

2013-01-16T08:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:31
Linje 40:		Linje 40:

	Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].		Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:34
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].		'''[[Harald Hardråde\|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.		Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev\|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.

Linje 36:		Linje 36:

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.		Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:33
Linje 36:		Linje 36:

	At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.		At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske – selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første – betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson\|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.
			{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.		Bøndene fikk også merke at det var en hard konge de hadde. I 1050-åra protesterte bøndene i [[Opplandene]] mot kongen, antagelig på grunn av for høye skatter. Han sendte ut menn for å skånselsløst brenne ned gårder og slakte buskap. På [[Romerike]] og lenger oppover i landet ble alle opprørstendenser brutalt slått ned, og senere [[jordebok\|jordebøker]] har spor av betydelig konfiskasjoner i denne perioden.

	Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].		Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].
	{{thumb høyre\|Slaget ved Stamford Bridge 1066 minneplate.jpg\|Haralds forsøk på å ta den engelske tronen endte ved Stamford Bridge. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser. \|{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.		Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.